Hasj
Cannabis
Cannabis er fellesnavnet for hasj, marihuana og cannabisolje. Preparatene stammer fra planten Cannabis sativa, eller indisk hamp, en hardfør gressort som trives i subtropisk og tørt klima, men som kan dyrkes nær sagt overalt. I cannabis finnes kjemiske stoffer - cannabinoider - som gir rusvirkning. Det viktigste er tetrahydrocannabinol - THC. Innholdet av THC kan variere enormt etter plantetype dyrkning og bearbeiding. Hasj inneholder vanligvis en betydelig større mengde THC enn marihuana.
FRAMSTILLING OG BRUKSMÅTER
De stoffene som gir rusvirkning finnes i blomstertoppene, i bladene og i plantesaften. Marihuana er de tørrede blomstrende eller fruktbærende toppskuddene, men kan også utvinnes fra deler av stengelen og bladene. Hasj er plantens harpiks, i rå eller renset form. Harpiksen tørkes og får en meget hard substans. Fargen kan variere fra lys brunt eller grønt til nesten sort. Hasj smugles ofte i form av store kaker eller kuler. Duften er svakt søtelig, særlig når den blir glødet og gir fra seg røyk. Cannabisolje er et ekstrakt av de aktive stoffene. Den har en tyktflytende for, med farge fra brunt til sort. Hasj blir gjerne karvet opp i småstykker, som tobakk, og røykes som regel i pipe, ofte i den spesielle varianten som er særlig beregnet på hasj, chillium. Marihuana kan røykes alene eller rullet sammen med tobakk i sigaretter. Cannabispreparater kan også bli spist i mat eller kaker, men virkningen er da mye svakere. Virkestoffene i cannabis er ikke vannløselig og egner seg derfor ikke til injeksjon.
VIRKNINGER
Virkningene av cannabis, som av andre stoffer, kan variere sterkt og avhenger dels av mengde stoff og innhold av THC, dels av personlighetstypen til brukeren, dels av omgivelsene og forventninger av rusen. Noen opplever en gledesfølelse, ikke sjelden i form av "latterkick" og pratsomhet, med endrede sanseinntrykk av lukt, farge og lyd. Andre igjen får ikke slike rusopplevelser, noen kjenner mest ubehag med kvalme og svimmelhet. Ved røyking kan rusvirkningen komme etter få minutter og vare 1 - 2 timer. De kroppslige kjennetegnene er økt pulsfrekvens, rødhet i øynene og tørr munn. Rødheten i øynene er det omgivelsene lettest merker. Andre kjennetegn er plutselig sult på søtsaker. Selv ved små doser vil oppmerksomheten og avstandsbedømmelsen svekkes. Det er derfor trafikkfarlig å sette seg bak rattet eller kjøre motorsykkel etter å ha brukt cannabis. Det samme gjelder for bruk av andre maskiner som fordrer god koordinasjon. Større doser kan på sikt nedsette hukommelsen, nøyaktigheten og forståelsen av skriftlig informasjon. Kortidsminnet kan være nedsatt opp til et par dager etter rusen. Akutte depresjoner, angst eller forfølgelses- forestillinger forekommer også, avhengig av sinnstillstand, mengde stoff og innhold av THC. Slike reaksjoner kan oppstå selv etter kort tids bruk. Ved meget store doser har cannabis liknende virkninger som LSD og andre hallusinogene stoffer. Virkelighetsoppfatningen kan bli forvrengt med forstyrrelse av syn og hørsel. Kortvarige sinnsykelige symptomer kan utvikles, særlig i form av forfølgelsesforestillinger. Sammenlignet med opiater og sentralstimulerende stoffer er cannabis et mindre giftig stoff. Risikoen for overdose som følge av vanlig røyking er derfor ikke til stede. Dersom en større mengde av stoffet svelges, ved for eksempel å skjule besittelse av stoffet, kan dette likevel være farlig. Brukt sammen med andre narkotiske stoffer og alkohol kan virkningen forsterkes og gi uforutsigbare reaksjoner. Ulykker av ulik art, drukningen og annen brå død kan ha sammenheng med kritikkløse handlinger og nedsatt funksjonsevne under rusen.
Langtidsvirkninger
Når rusen er over, finnes fortsatt THC i kroppen. THC er fettløselig og lagres i organismen ved at det bindes til fettvevet. Selv om nedbrytningen av THC går hurtig, vil nedbrytningsprodukter - metabolitter - holde seg i organismen i lang tid, opptil en måned etter siste tilførsel. Regelmessige misbrukere vil derfor ha et konstant reservoar av cannabisstoffene i kroppen, selv om disse ikke er aktive. Det såkalte amotivasjonsyndromet har vært tillagt cannabisstoffene. Syndromet utvikles særlig hos unge, mottakelige individer, og arter seg som likegyldighet, apati, nedsatt konsentrasjonsevne, nedsatt toleranse for skuffelser og til å gi seg i kast med nye oppgaver. Det er imidlertid vanskelig å skille mellom hva som har årsak i stoffbruken. og hva som er miljøfaktorer - bl.a. "gjengens spilleregler" for ønsket adferd og livsstil. Cannabis har en dempende, sløvende effekt, og omfattende bruk over tid kan gi vedvarende sløvhetstilstander. Langvarig bruk kan øke risikoen for akutte angst- og depresjonsreaksjoner og forverre behandlingen av sinnslidelser som schizofreni og depresjonstilstander. Det er likevel ikke påvist at bruk av cannabis fører til varige hjerneskader. Av fysiske virkninger kan langtidsbruk
Hos høykonsumenter nedsettes konsentrasjonene av det mannlige kjønnshormonet testosteron og seksualdriften kan bli svekket. Hos kvinner kan det skje forandring i de hormonene som styrer eggløsningen og påvirke menstruasjonssyklusen.
TOLERANSE OG AVHENGIGHET
Cannabis fører i liten grad til toleranseutvikling. Det trengs derfor ikke stadig større doser for å oppnå samme virkning. Avvenningssymptomene er milde, irritasjon, søvnproblemer og nedstemthet er mest vanlig. Stoffet i seg selv fører neppe til avhengighet av andre stoffer. Selv om bare et fåtall av brukerne går over til hardere stoffer, har likevel cannabis nesten alltid vært det innledende stoffet - bortsett fra alkohol og tobakk - i en misbrukerkarriere.
CANNABIS I MISBRUKERMILJØER
Hasj er det mest utbredte narkotiske stoffet her i landet. En antar at 200 - 240 000 nordmenn over 15 år har prøvd stoffet. De fleste har likevel bare brukt stoffet sporadisk og sluttet. Bruken økte sterkt fra slutten av 60-tallet frem til midten av 70-tallet. Senere har det ikke vært noen sikker stigning, snarere en liten tilbakegang, særlig blant de yngste. Hasjmisbruken har likevel spredt seg til store deler av landet, men er forsatt mest utbredt i større bysamfunn, spesielt Oslo-regionen. I Oslo oppgir hver 5. ungdom i alderen 15 - 20 år å ha hvert borti stoffet. Tidligere var hasjrøyking sett på som et ungdomsfenomen, men i dag forekommer det også i voksen alder, i noen grad også utenfor misbrukermiljøene.
CANNABISSTOFFENE OG LOVEN
Cannabisstoffene er ført opp på den norske narkotikalisten. All bruk, besittelse, omsetning og andre former for ulovlig omgang med narkotiske stoffer i Norge kan medføre straffeansvar. I motsetning til andre land behandles alle stoffer likt etter lovens forstand. I praksis vil særlig arten og mengde av stoff få betydning ved straffebedømmelsen. Legemiddellovens prg. 22, jfr. prg. 43, omfatter de mindre alvorlige forhold, bruk og besittelse av små kvanta av cannabis og narkotikiske legemidler ervervet på illegal måte. Strafferammen er her inntil 6 måneders fengsel. Straffelovens prg. 162 rammer de øvrige narkotikalovbrudd - tilvirkning, innførsel, utførsel, erverv, oppbevaring, sending og overdraging. Overtredelse av prg. 162 er inndelt i fire kategorier av narkotika forbrytelser, med en øvre strafferamme på h.h.v. 2, 10, 15 og 21 års fengsel, avhengig av arten og omfanget av forbrytelsen. I 1988 ble det vedtatt en ny bestemmelse, straffelovens prg. 162 A, som rammer økonomisk utbytte av en narkotikaforbrytelse. Dette betyr at såkalt hvitvasking av narkotikamidler er blitt kriminalisert. Strafferammen er også her gradert, men kan medføre fengselsstraff inntil 21 år.
HASJ SOM SOSIALT PROBLEM
Hasjbruk utgjør som det fremgår en klar helserisiko. Likevel er de sosiale virkningene alvorligere. Dette gjelder egentlig alle rusmidler. Rusvirkningen svekker evnen til å mestre problemer, til å lære, til å ta hensyn og øker tendensen til sosialt uheldige handlinger. I tillegg fungere rusmidler også som en slags unnskyldning. "Han var jo full". Mange av de virkningene vi ser av alkoholbruk skyldes at både den som drikker og andre forventer - og på en måte tillater - handlinger som ellers ville være utenkelige. Når det gjelder hasj, er dette dessuten et ikke akseptabelt middel. Bruken utgjør derfor et avviksfenomen, og brukergrupper danner subkulturer som lett utvikler andre typer avvikende holdninger. Kulturen er blant annet rusaksepterende. Dette øker sjansen for bruk andre illegale stoffer. Bruken og omsetningen er dessuten forbudt, og kriminaliseringen har også sine konsekvenser.
Sosiale farer ved hasjrusen
To fenomener peker seg særlig ut:
Skyldes dette hasjen i seg selv? Vi har også en del data fra større undersøkelser som peker i en slik retning. I den store amerikanske "high-school"-undersøkelsen "Monitoring the future", er det påvist at grupper av studenter som bruker cannabis, gjør det dårligere i studiene enn de som ikke bruker. De er også mindre motiverte. Dette kan selvfølgelig også forklares ved at det er mindre tilpassede grupper som begynner å bruke hasj i første omgang, men da skulle en forvente at det var forskjell i skoleresultater før hasjbruken. Undersøkelsene har ikke funnet slik forskjell. rsaken er at svært mange får et høyt forbruk. Forskere mener at så mye som 18% blir daglige brukere. Misbrukere kan starte dagen med "et blås", og det er helt vanlig å røyke i løpet av en arbeidsdag eller en skoledag. Dette vil si at man er ruset under lærersituasjonene og har svekket innlæring og svekket pågangskraft. Vi vet dessuten at misbruken er langt høyere i grupper med problemer. Oslo-undersøkelsene viser at andelen som har prøvd hasj er langt høyere hos ungdom fra skilsmissehjem og mer enn dobbelt så stor hos de med betydelige skoleproblemer. Dette vil si at de gruppene som i seg selv har det vanskelig, kommer i en situasjon hvor de får dårligere evne til å mestre sosiale situasjoner. Konklusjonen av dette er at utbredt hasjmisbruk i samfunnet vil ha betydelige sosiale skadevirkninger. Det vil ramme særlig de som har vansker og problemer og bidra til at disse får sin mestringsevne i samfunnet svekket. De eksemplene som er brukt, viser imidlertidig at det ikke er bare er de såkalt "ressurssvake" som kan få vansker. Også ungdom fra hjem i svært god posisjon kan få problemer. I enkelte tilfeller gjelder dette også voksne, sterke mennesker. Men de som får størst belastning, er her som nesten alltid ellers-de som bærer sosiale og personlige vansker på nakken.
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst