Samtida

I 1814 ble vi frigjort fra Danmark, og vi fikk egen grunnlov.

 

Samfunnet var splittet mellom to kulturer. Den ene var bondekulturen, som hadde egen kultur og pratet forskjellige dialekter. Og den andre var finkulturen, som bestod av overklassen. De hadde nær kontakt med København og de pratet ”dannet dagligtale”.

 

Skriftspråket var dansk. Alt litterært, ble skrevet av og for overklassen, inntil Wergeland ga ut ”for allmuen” i 1830. Nye ideer kom fra Europa, og vi ble inspirert til å få oss egen kultur og språk. Det ble flere debatter om dette siden det var stor uenighet om hvordan dette skulle gjøres.

 

Romantikken i seg selv legger stor vekt på natur, kjærlighet og frihet. Kunstnerens oppgave var å avdekke sannheten for andre. Det var viktig med billedbruk, men ingen krav om rim og rytme. Symboler, metaforer og besjeling med naturen ble ofte brukt som virkemidler. De likte å spille på leserens fantasi og evne til innlevelse. De hadde også en spesiell sans for det ekte og opprinnelige, noe som fikk konsekvenser for tema og motiv.

 

Kjærlighet var et yndet tema, men det var ofte avstandsforelskelse, drøm og lengsel som ble brukt til motiv. Naturen er antagelig det mest brukte tema. Den er opphøyet, levende og har sjel. Den fikk menneskelige evner og egenskaper.

 

Henrik Wergeland (1808-1845)

Han ble født i Kristiansand i 1808, men flyttet til Eidsvoll prestegård som 9-åring. Der vokste han opp med fire yngre søsken, deriblant Camilla Collet, før han reiste til Kristiania for å studere.

 

Han hadde skrevet siden han var barn, men det var først som 19-åring at han ble dikter. Han hadde ordentlig kjærlighetssorg, og i depresjon prøvde han å at livet sitt. Å skrive om følelsene sine reddet ham fra undergangen, samtidig som det gjorde ham til dikter. I perioden 1830-1839 ga han ut 9 eksemplarer av opplysningsheftet ”for allmuen”, som var ment for de lavere klasser.

 

Han giftet seg i 1839 med Amalie Sofie Bekkevold. De fikk ingen barn sammen, men tok til seg en gutt, som Wergeland hadde fått med en tjenestepike på prestegården fire år tidligere.

 

Han søkte om presteembete, men fikk avslag på grunn av hans livsførsel. Hendelsen som avgjorde hans søknad, var da han holdt drikkelag i vaktboden på slottet, der han skjenket kongens vaktgarde.

 

Wergeland selv var patriot, og kongen var kjent for å ”kjøpe” seg allierte. Så da Wergeland tok imot årlig lønn for diktingen sin av kongen, var det mange av hans tilhengere som vendte ham ryggen. De så på ham som en forræder.

 

Han ble senere utnevnt til riksarkivar.

 

I perioden 1839-1845 ga han ut tidsskriften ”for arbeiderklassen”.

 

Wergeland kjempet for rettferdighet, innen undertrykkelse og religionsfrihet, og oppnådde  blant annet at grunnloven ble endret, slik at jøder fikk oppholde seg i Norge.

 

Han engasjerte seg også i å opplyse. Han reiste rundt i landet og stiftet folkebiblioteker, delte ut opplysningshefter, holdt søndagsskoler, og skrev lærebøker for allmuen.

 

Wergeland døde bare 37 år gammel av tuberkulose.

 

Dikt og tolkning

Wergeland var en typisk romantiker. Han var spontan, impulsiv og lot følelsene få fritt spillerom. Han dyrket naturen.

 

Av hans verk har jeg plukket ut, til min gyllenlakk, et dikt som han skrev på dødsleiet sitt. Diktet består av fem 4-linjers strofer, og det har fast rim og rytme. Versefoten er troke. Motivet er et døende menneske som ytrer sitt siste ønske til en blomst. Ut ifra diktet vil jeg også legge til, at på den tiden var det vanlig gravskikk at man åpnet vinduet, slik at den dødes sjel skulle slippe ut. Og at gyllenlakk er en prydplante som hører til korsblomst familien.

 

Strofe 1. Han sier til gyldenlakken at han kommer til å dø før blomsten visner.

Strofe 2. Hans sjel vil kysse blomsten, når den er på vei ut av vinduet.

Strofe 3. Gyllenlakken skal få to kyss, et til seg selv, men det andre skal den gjemme til en rose.

Strofe 4. Han ber gyllenlakken om å be rosen, om å strø sine blader på hans grav.

Strofe 5. Han ønsker at rosen vil ligge på hans bryst. Han ser på gyllenlakken som sitt brudebluss, og ber gyllenlakken om å være rosens brudebluss også, idet den forenes med ham i døden.