Guder

Hinduismen har flere guder og alle gudene har sine oppgaver i verden. Selv om det er flere guder, blir det ofte konsentrert om tre av dem; Brahma, Vishnu og Shiva – skaperen, opprettolderen og ødeleggeren. Sammen danner disse tre gudene en grunnkraft som kalles Brahman som betyr ”verdenssjelen”. Brahman er overalt, alltid og i alle ting. Brahman er ingen gud, men er selve gudskraften som styrer alt guddommelig i verden. Det er ingenting som er sterkere enn Brahman utenom Dharma. Mens Brahman styre det guddommelige, styre Dharma alt det andre som fysiske lover, naturlover og logiske ting. Denne kraften blir ofte kalt livsreglene.

 

Brahma

Brahma er skaperen av universet, og han er alle guder og menneskers far. Han rir på en svane og fremstilles med fire hoder. Det kommer av at han har en stor trang til å holde øye med sin vakre datter, Satarupe, i alle himmelretningene. Han har også fire armer, slik som mange av de andre gudene. Tallet fire blir ofte brukt og står for de fire Vadaene (se Hellige skrifter) og de fire tidsaldrene. Svanen kan, ifølge hindisk tro, skille melk fra vann når disse to er blandet. Dette blir sammenlignet med i skille godt fra ondt, og finne sannheten i innviklete situasjoner. Brahma er visdommens gud og hans kone, Saraswati er gudinnen for kunst, musikk og litteratur. I hendene holder Brahma en offerskei, en vannkrukke, en rosenkrans og Vedaene eller en lotus.

 

Når verden ødelegges består ikke Brahma slik som Vishnu og Shiva. Når en ny verden skal skapes, spirer en lotus blomst ut av navlen til Vishnu, og inni blomsten sitter en ny Brahma. Selv om det kan virke som om Brahma er den viktigste guden siden det er han som skaper verden, har han en underordnet rolle i tilbedelsen, og det er bare en håndful templer som er viet til ham. Det mest kjente ligger i Pushkar i Rajasthan. Det finnes mange myter som forteller hvorfor Brahma har så få templer. En er at han ble forbanna av Shiva for dårlig oppførsel, eller av den mektige presten Bhrigu for ikke å høre etter.

 

Vishnu

Vishnu er universets opprettholder, og den mest populære guden blant hinduer i dag. Vishnu passer på at Dharma er i orden og hvis Dharma trues av noe ondt, stige Vishnu ned på jorden for å forsvare det gode. Når Vishnu kommer ned til jorden er han forskjellige skikkelser. Disse skikkelsene kalles avatarer. De mest kjente avatarene er Krigsprinsen Rhama og krigeren Krishna. Vishnu har også opptrådt som Buddha for å villede mennesker vekk fra buddhismen. Vishnu rir på en stor ørn kalt Garuda, eller på en enorm slange kalt Shesha sammen med sin kone Lakshmi som er gudinne for skjønnhet og lykke. Vishnu har en blå farge som kommer fra havet og himmelen. Den symboliserer det uendelige og minner hinduene om Vishnu’s tre steg som gikk lengre enn både hav og himmel rakk.

 

«I skriftene fortelles det at for lenge siden hersket en ond gud over verden. Hans navn var Bali.

 

Bali inviterte alle de andre gudene og herskerne til selskap. Blant gjestene var Vishnu og

han kom til selskapet som dvergen Vamana. Det var vanelig at den som holdt selskapet ga gaver til gjestene. Jo større gaven var, desto større var vertens ære. Bali bad også Vishnu ønske seg en gave. Vishnu svarte: ”Jeg vil bare ha det jeg kan tråkke over i tre steg.” Bali ble ganske fornærmet fordi det var så liten gave og bad Vishnu om å ønske seg noe større, men Vishnu holdt fast på ønske sitt. Til slutt måtte Bali gi seg og sa til Vishnu at det var hans egen feil at han hadde ønsket seg så liten gave.

 

Da begynte Vishnu å vokse. Han ble til en kjempe stor kjempe. Først gikk han over jorda i et steg. Så tok han ett steg over sola og da Bali fikk se dette bøyde han seg ner og sa: ” Sett foten på hodet mitt, Vishnu, for du er virkelig universets herre! Dermed ble Vishnu verdens hersker og reddet verden fra den onde Bali.”»

 

De som tilber Vishnu kalles Vishnuitter og utgjør omtrent 70 % av alle hinduister.

 

Shiva

Shiva er den som ødelegger alt ondt, som forstyrrer skaperverket, og som legger grunnlag for at et nytt univers kan bli skapt. Shiva er full av motsetninger. Han framstilles som en asket som sitter på kremasjonsplassen ustelt, innsmurt med aske og omgitt av slanger, men han er også elsker, husholder og ektemann.

 

Han er også en fruktbarhetsgud og hans kone er gudinnen Parvati. I pannen har Shiva et tredje øye som symboliserer visdom og som kan sende ut en voldsom ødeleggende energi. Han avbildes ofte med fire armer sittende i en yoga-stilling eller dansende. Når han danser tramper han ned på uvitenhetens dverg. Det er også når Shiva danser at verden blir ødelagt for så å bli gjenskapt. Som dansende blir han kalt Nataraja.

 

Shiva liker og å beruse seg, og er kjent for å bruke både cannabis og opium.

 

Shiva er en av de aller eldste gudene i hinduismen, og mange mener han stammer fra førvediske sivilisasjoner i Nordindia. I fortellinger om gudene framstilles Shiva ofte som utenforstående, en som ikke blir akseptert av de andre gudene.

 

Disse tre gudene; Brahma, Vishnu og Shiva blir sammen kalt trimurti, en guddommelig treenighet. I tillegg til disse tre gudene er mange flere, og mange av dem er i slekt.

 

Paravati / Kali / Durga

Paravati er Shiva’s kone. Hun er styrkens/Kraftens gudinne. Hun fremstilles som Paravati, Durga eller Kali. Som Kali er hun ond, der elsker hun blod og drikker det. Kali er hevnens Gud. Hun er den 3 høyeste Gudinnen i hinduismen. Hun kan være nådeløs og ta liv. Kali er ofte avbildet med flere armer og med et kjede av kranier rundt halsen.

 

Kali

 

Durga er krigens Gud. Når det er krig eller lignende situasjoner ber man til Durga.

 

Durga

 

Paravati er søsteren til Vishnu og hennes dyr er en tiger. Hun har alltid på seg en rød sari, og et diadem på hode og langt hår som henger løst. Paravati er snill og beskytter mennesker.

 

Paravati sammen med sin mann, Shiva og sin sønn, Ganesha.

 

Ganesha

Ganesha er sønn av Shiva og Paravati,og ektefelle til Bharati, Riddhi og Siddhi. Han er herre over intellekt og visdom, og er populær blant dem som går på skole. Han blir havbildet som en gul eller rød gud med stor mage, fire armer og et elefanthode, ridende på eller ledsaget av en mus. Dette symboliserer at ingenting er uoverkommelig. Hvordan Ganesha fikk sitt elefanthode er det mange historier om, men den mest kjente er; da Ganesha ble født var ikke Shiva hjemme. Da Shiva kom hjem blokkerte Ganesha veien og Shiva ble sint og kappet av ham hode. Paravati ble rasende og fikk Shiva til å finne et nytt hode til sønnen, som ble et elefanthode. Elefanthodet symboliserer elefantens visdom og de store ørene viser at han er en god lytter. Som mange andre guder har også Ganesha flere navn; Vignaharta = Hindringfjerner, Vigneshwara = Herren over problemer og Ganapati = Herren over Ganas som er en type dverger i hæren til Shiva.

 

I India er det en høytid som er spesielt knyttet opp til Ganesha og heter Ganeshotsav. Den er mest populær i en del av landet som heter Maharashtra som ligger på vestkysten, men feires stort sett i hele landet. Ganeshotsav varer i ti dager og begynner med fødeselsdagen til Ganesha. Den avsluttest med at et gudebilde av Ganesha blir senket ned i vann enten det er i havet, i ei elv eller i en innsjø.

 

Lakshmi

Lakshmi er gudinnen for rikdom, lys, visdom og lykke, og er konen til Vishnu. Hun sitter på en lotusblomst, kledd i fine klær og dyrebare juveler. Hun har et vennlig ansikt, og er i sin fulle ungdom, men har et moderlig utseende. Det viktigste kjennetegnet hennes er hennes forhold til lotusen. Lakshmi skildres som en vakker kvinne med gyllen ansiktsfarge og fire hender. Lotusblomsten står for skjønnhet, renhet, guddommelighet og fruktbarhet. Klærne hennes er alltid i gullbroderte, røde klær. De røde klærne symboliserer aktivitet og de gylne broderiene symboliserer velstand. Det sies at Lakshmi bare ”besøker” de som har rene hus og jobber hardt. Man tror ikke hun ”besøker” steder som er urene og hvor folk er sløve.

Lakshmi er en av de tidligste gudene, hun tenkes ofte som en mata (mor) istedenfor gudinne.

 

Det finnes flere ”typer” eller former hinduisme, og på Bali er det en gud som står høyere enn alle andre, til og med trimurti’en. Han kalles Shanghyang Widi Wasa.

 

Shanghyang Widi Wasa

I den moderne balinesiske formen for hinduisme, opprinnelig kalt Agama Hindu Dharma, men fra 1980 omdøpt til Parisada Hindu Dharma Indonesia, er alle andre guder yttringsform av Shanghyang Widi Wasa. Dette gjelder også den tradisjonelle hinduismens øverste guder Brahma, Vishnu og Shiva. I templer på Bali symboliseres han med en tom trone.

 

Dette var et lite utvalg av de mange hindiske gudene.

 

Hellige skrifter

Hinduismen har et stort antall hellige skrifter, og mange av dem er veldig gamle. Skriftene deles inn i to klasser; de som er blitt åpenbart (shruti) og de som huskes (smrti).

 

Shrutitekstene utgjør et felles trosgrunnlag for alle hinduer. De beskriver ulike veier som vil føre frem til Moksha, frigjøring av det evige kretsløp av død og gjenfødelse.

 

Et gammelt Rig-Veda manuskript.

 

De eldste hellige hindubøkene stammer fra Ariernes tid for mer enn 3000 år siden. De består av fire samlinger av hymner, bønner og magiske formularer som kalles vedaene. Vedaene har senere hvert opphavsgrunnen til for eksempel Yoga. På Sanskrit betyr ordet Veda "sannhet" eller "kunnskap" og ordet er beslektet med ordet visdom.

 

Den eldste og helligste vedaen er Rig-veda. Den består av over 1000 hymner med ulike temaer, utarbeidet av ulike forfattere over er en periode på flere hundre år. Andre viktige skrifter er Upanishadene, Mahabharata og Ramayana. Ramayana er et indisk epos, et langt heltedikt som alle indere kjenner til. Det er den nest største av skriftene i Smriti, der Mahabharata er størst, og stammer fra omkring 400- 200 f.Kr. Vedaene og Upanishadene hører til Shrutitekstene, mens de andre hører til Smrti.

 

Frelse

Moksha er frelsen innen hinduismen. Den er forbunnet med karma og kastet systemet, og for å forstå moksha må man først kunne og forstå disse to.

 

Karma

Karma betyr handling. I hinduismen har karma stor betydning for hvordan dens neste liv vil bli. Har man god karma blir mann født inn i en høyere kaste eller blir fri fra reinkarnasjonen (gjenfødselen). Karma ses fra hvilke handlinger du gjør. Gjør du gode handlinger får du bra karma og omvendt. Det er først og fremst motivet bak handlingen, og selve handlingen som er det viktigste.

 

Kastesystemet

Hinduistsamfunnet deles tradisjonelt inn i fire klasser som kalles varnaer, som betyr farger. De fire hovedgruppene kalles; Brahminer (prester og lærere), Kshatriyaer (konger og krigere), Vishyaer (bønder og forretningsfolk) og Shudraer (tjenere og kroppsarbeidere). I tillegg til de egentlige kastene kommer en stor gruppe som kalles ”de kasteløse”, som står utenfor hinduistenes sosialsystem. Man viser hvilken kaste man tilhører ved å gå med en prikk i pannen med kastens farge.

 

Altså; for å oppnå moksha må man være i den øverste kasten, Brahminer, og ha god nok karma til å komme ut av reinkarnasjonen. Ved å gjøre gode gjerninger, kan menneskets sjel - Atman - bli ett med Brahman.

 

Hinduismens mangfold

Hinduismen er den eldste religionen, og har i dag om lag 900 millioner tilhenger. De fleste hinduer er bosatt i India. Ellers er det mange hinduer på Sri Lanka, i Afrika, Bangladesh, Pakistan og Malaysia, på Trinidad, Mauritius, Bali, Fiji, i England (ca. 300 000) og i USA. I Norge er det om lag 8000 hinduer.

 

Hinduismen består av flere retninger, men de fleste hinduer tilhører én av tre tradisjoner:

Shivaismen (ca. 28 %): tilber og fokuserer på guden Shiva.

Vishnuismen (ca. 70 %): tilber guden Vishnu eller hans inkarnasjoner, særlig gudene Rama og Krishna. Noen ser også på Krishna som den øverste gud.

Shaktismen (ca. 2 %): fokuserer på ulike manifestasjoner av gudinnen.

 

Historiske hendelser

 

En av historiene om hvordan hinduismen ble til.

Hinduismen har ingen begynnelse som kan festes til tid og sted, men hinduismens hellige tekster kan spores hvert fall tilbake til år 1500 f.Kr. På den tid kom Aryafolket til Indusdalen nord i dagens India og Pakistan, og møtte den allerede høyt utviklete Induskulturen. Fra dette møtet oppstod det en ny religion som var en blanding av Aryernes religion og religiøse forestillinger fra Induskulturen, og ble til det som i dag er Hinduismen.

 

Fra denne tiden kjenner vi Vedaene. Disse tekstene er de eldste av de hinduistiske hellige tekstene, og kanskje de eldste religiøse tekstene i verden. Den nye religionen hadde som mål å hindre kaos i verden, derfor måtte gudene blidgjøres med ofringer. Det var svært viktig å utføre disse ritualene på riktig måte. Derfor ble det skrevet ned nøye beskrivelser av ritualene, og detaljer på hvordan de skal gjennomføres. Disse tekstene ble antakelig utformet før år 1000 f.Kr., og nedskrevet på sanskrit mellom 800 og 500 f.Kr.

 

Krishna gir råd

Da Krishna ble voksen, var det strid i kongefamilien. De fem Pandava-prinsene skulle ta over makten, men de var blitt drevet bort. Noen slektninger av dem hadde tatt makten. Men nå kom de fem prinsene og ville kjempe for å vinne tronen sin tilbake. Ardsjuna var en av prinsene, han var også Krishnas fetter. Det så ut til å bli et stort slag. Ardsjuna ledet prinsene og hæren deres. Men fiendene var hans egne slektninger. Han ble lei seg når han tenkte på at han skulle slåss mot slektningene sine.

 

Ardsjuna satt i vogna si og grublet over dette. Vognføreren var Krishna, og Ardsjuna spurte Krishna til råds: "Hvordan skal vi bli lykkelige når vi har drepet vår egne ætt, Krishna?" Krishna svarte: "Kloke ord taler du, men du sørger over noen du ikke trenger sørge over. De vise sørger verken over døde eller levende." Krishna forklarte svaret med at det er bare kroppen som kan dø. Sjelen dør ikke, men kaster fra seg kroppen som en kaster utslitte klær. Alt som er født skal dø, og alt som dør skal fødes igjen. Derfor er det ingen grunn til å sørge over døden, sa Krishna.

 

Kunst

I hinduistisk kunst er det ofte gudene som er avbildet. Hensikten er gudenes åndelige tilstedeværelse, men kunsten kan også plasseres som et ”vindu” mot en åndelig virkelighet hinsides tid og rom. I kunsten ser vi lite av historiske hendelser og skikkelser som i motsetning til f. eks kristendommen der det avbildes hendelser knyttet til Jesus liv. Kristendommen avbilder ting som har funnet sted i tid og rom.

 

Som en følge av dette kan vi si at hindisk kunst bør oppfattes symbolsk.

 

I gudebilder er det det mannlige og det kvinnelige de vanligste symbolene, og et slikt grunnsymbol kan hjelpe oss når vi "leser" indisk religiøs kunst. En av de enkleste fremstillingene av det mannlige og kvinnelige er i det såkalte Sri Yantra: Trekantene med spissen ned representerer det kvinnelige (livmoren), mens en med spissen opp eller en prikk (sæd) midt i det kvinnelige representerer det mannlige.

 

Sri Yantra.

 

Det er også flere symboler for det mannlige og det kvinnelige: Vagina, livmor, egg, blod, jord, måne, passivitet og kvinne er alle kvinnelige symboler, mens penis, sæd, himmel, sol, aktivitet og mann symboliserer det mannlige.

 

En gud er ikke fullstendig i sitt maskuline aspekt, han må ha en gudinne ved sin side - eller, om vi tolker symbolene: Han eller hun må være "tvekjønnet", i betydningen integrert. De aktive og passive sidene av personligheten må være i balanse, det mannlige og kvinnelige må være i harmoni. Ofte fremstilles de mannlige gudene med svært feminine trekk, nettopp fordi de har integrert de kvinnelige egenskapene i sin personlighet.

 

Kunstens oppgave er ifølge enkelte tekster fra upanishadene todelt: For det første skal kunsten gi nytelse, både sanselig og åndelig. Med andre ord skal ikke kunsten inneholde mest mulig.

 

For det andre skal kunsten gi billedlige eller lydlige uttrykk for det åndelige, altså fungere symbolsk.

 

I Vastu Sutra Upanishad sies det at "en kunstner er en som kjenner sirkelen og linjen". Dette kan vi forstå både konkret (en kunstner kan arbeide med former) eller som at kunstneren kjenner både det mannlige (linjene) og det kvinnelige (sirklene). Alle former består av kvinnelige og mannlige former i forening, av sirkler/buer og rette linjer.

 

Når en kunstner maler, maler han ikke bare en figur, men også rasa. Det vil si visse basiskvaliteter. De grunnleggende rasaer er kjærlighet, glede, sorg, vrede, begeistring, frykt, avsky, forundring, fred og ømhet, og de symboliseres med spesielle farger.

 

Musikk

Indisk religiøs musikk har mange hensikter, og vi kan kanskje forstå denne kunstformen best i lys av den tradisjonelle tredelingen av hinduismen: I karma-yoga-sammenheng ledsager sang og musikk offerhandlinger og bønn til gudene. Alle kan lese opp eller synge de hellige tekstene, men det er særlig brahminene som har denne oppgaven ved større seremonier. I familielivet er det særlig husfarens rolle å fremsi eller synge de rituelle tekstene.

 

I jnana-yoga forstås bruken av lyd (sang, musikk, opplesing) først og fremst mantrisk, det vil si som variasjoner over den ikke-lydlige lyden, eller stillheten, som alle lyder springer ut av. I likhet med bildekunsten skal lyden fungere symbolsk, det vil si som et hjelpemiddel til å få kontakt med den åndelige, guddommelige verden.

 

Vi kan også dele den indiske musikken i to grupper: Vokal musikk: har sitt grunnlag i opplesing av vediske tekster og dramatisk fremføring av dikt-fortellinger. Denne musikken var i tidligere tider uakkompagnert, men det kan i dag brukes instrumenter og dans.

 

Den andre gruppen er den instrumentale musikken, som kanskje er mest kjent i Vesten: Strengeinstrumenter som sitaren, der flere av strengene klinger med som under- og overtoner, omtrent som på en norsk hardingfele, kan brukes sammen med blåseinstrumenter, særlig av obotypen. I tillegg brukes ulike trommer, for eksempel tablas, som både understreker den kompliserte rytmikken og fungerer som melodiinstrumenter.

 

Vi kan også dele den indiske musikken i en nordlig og en sydlig type. Den nordlige musikken er mer påvirket av arabisk musikk, på grunn av den muslimske innflytelsen i det nordlige India siden 1000-tallet.

 

Arkitektur

De første templene ble ikke bygget før ca 500 e Kr. I sentrum av et tempel er det ofte et tårn som hever seg over resten av bygningen. Templene symboliserer hellige fjell, og det høyeste punktet i sentrum markerer den innerste grotten der det sentrale gudebildet står.

 

I Nord-India er templene høye, mens i sør er de lavere og sprer seg utover større områder. Her er det ofte murer eller gjerder rundt templene. Når et tempel skal bygges, legges aller først en "grunnstein" på rituelt vis: En brahmin planter "et hellig frø" i sentrum, der grotten eller hulen skal huse den sentrale guden. Fordi vannet alltid har vært et grunnleggende symbol for liv i hinduismen, ligger templene gjerne ved vann, eller har egne basseng, der det kan utføres rituelle bad. Templene skal representere hele kosmos og er derfor geometrisk eller matematisk korrekt med astrologiske grunnregler. Derfor er det faste regler for hvordan bygningen skal se ut. Innerst inne er det et lite, mørkt rom, "livmorrommet", selve sentrum i tempelet. Rett over det er tårnet. Fra rommet fører det åpninger ut til større rom eller haller der hinduene gjennomfører sin puja (ofring). Utenfor er det gjerne terrasser og søyleganger, mens hele området er omkranset av en mur med flotte portaler.

 

Et meget kjent tempel er Taj Mahal.

 

 

Aktuelle spørsmål

 

Fungerer kastesystemet i dagens samfunn?
Til dette spørsmålet er svaret mitt faktisk todelt, men heller mest over mot nei siden. Kastesystemet er i strid mot menneskerettighetene som sier at det skal være likestilling og ingen diskriminering. Samtidig mener jeg det er viktig å bevare gammel kultur, og mye av den hinduistiske religionen ville gå tapt hvis dette systemet forsvant, siden mye av troen er knyttet sammen med kastesystemet.

 

Det jeg er imot er at ingen har en sjanse til å komme inn i en annen kaste. Man er i den kasten dine foreldre er i og du født i, og uansett hva du gjør kan du aldri komme oppover i systemet. Dette er helt feil i mine øyne. Alle burde ha en sjanse til å visa hva man er verdt.

 

Det som også er utrolig feil, mens som også ville ødelagt den grunnlegende troen er at man ikke kan gifte seg med noen i en annen kaste. Det som ødelegger med dette er at hvis man til tross for ”reglementet” gifter seg med en fra en annen kaste, synker du i kastesystemet. Dermed har en ødelagt for seg selv og det eventuelle barnet som kunne komme.

 

Dette er et spørsmål jeg tror vil bli diskutert lenge fremover for det er gode argumenter både for og imot, men hvis vi ser bort fra all religiøsitet og kultur, og bare ser på hva mennesket i seg selv er og har rett på, er jeg fullstendig mot dette systemet.

 

Sammenligning av verdensreligionene

 

	Kristen-dommen	Islam	Jøde- dommen	Budd-hismen	Hindu-ismen
Gud	Den treenige gud	Én gud - Allah	Én gud	Ingen gud	Flere guder - trimurti
Hellige skrifter	Bibelen	Koranen	Toraen m.m.	De tre kurver	Flere
Frelse	Himmelen	Himmelen	Himmelen	Nirvana	Moksha
Hellige steder	Jerusalem	Mekka	Jerusalem	Ingen	Eleven Ganges
Bilder	Lov	Ikke lov	Ikke lov	Lov	Lov
Opp-rettelse	2008 år siden av Jesus	Trolig av profeten Abraham som levde for 4000 år siden	Ca 3000 år siden av Moses	500 f. Kr av Siddharta Gautama (Buddha)	Ca 1500 f. Kr av Aryafolket
Lidelse	Pga. Eva og Adam	Må lide på dommedagen hvis de har gjort noe galt	Pga. Eva og Adam	De fire opphøyde sannheter	Karma (Resultatet av menneskers dårlige handlinger)
Fest-dager	Jul Påske   Pinse	Ramadan Mawlid (Muhammeds bursdag)	Pesach (påske) Jom Hashva (minnedag over folkemord) Purim (utryddelse av jøder) Sabbaten(hviledag) Sjavout (pinse) Rosh Hashana (nyttår) Hanukka Sukkot (løvhyttefest) Jom Kippur (forsonings-dag)	Vesak (Buddahs bursdag)	Holi (vår-festivals) Ramavami (Ramas bursdag)  m. m. - ti til sammen