Hellige skrifter

 

Introduksjon

 

Hva er en hellig skrift?

Hellige skrifter er bøker eller tekst i en religion som ses på som et budskap fra gud og leveregler for menneskene. Hellige skrifter finner vi i de fleste religioner og de står ofte sentralt i mange menneskers liv og gir dem trøst og veiledning.

 

Noen av de hellige skriftene ses på som direkte gitt til menneskene fra gud og at det som står der er guds ord mens andre mener at de er skrevet av mennesker og kan derfor inneholde feil. Noen hellige skrifter som Koranen ses bare på som hellige på originalspråket og oversettelsene vil aldri være mer enn en gjengivelse og at tekstene kan kun forstås fult ut på det opprinelige språket.

 

Noen tekster kan virke motsigende, men det må tas hensyn til at mange av skriftene har hatt en mengde forsjellige forfattere med forsjellige meninger og at tekstene kan ha blitt valgt ut av et råd som bare tar med det de regner som rett lære.

 

Et eksempel kan være at i det gamle testamente så sier man ”øye for øye, tann for tann” mens man i det nye lærer å tilgi og snu det andre kinnet til.

 

Kristendommen

 

Kort om kristendommen:

Kristendommen er en av verdens største religioner og har sin opprinnelse i Midtøsten, den deler røtter med Jødedommen men tok en annen retning siden vi så på Jesus som guds sønn og verdens frelser. Kristendommen har kun en gud, Gud og han fremstilles ofte som en treenighet; Faderen, sønnen og den hellige ånd.

 

Blant kristne tradisjoner finner vi dåp, nattverd og konfirmasjon.

 

Bibelen:

Bibelen er kristendommens hellig bok og ses på som guds ord til mennesket.  Bibelen består av 66-73 bøker avhengi av trosretning. Den er delt i to deler Det nye og Det gamle testamentet.

 

Det Gamle Testamentet:

Det gamle testamentet er den eldste delen av bibelen og inneholder blant annet fortellingen om skapelsen, de første menneskene og det jødiske folk.

 

Bøkene kan deles inn i historiske bøker, poetisk og profetiske bøker.

 

Det gamle testamentet kan også ses på som en historiebok siden den forteller om den tidlige historien til det jødiske folk, selv om noe kan ha blitt overdrevet så gir det et bilde på da tidens liv og kultur. Det Gamle testamentet deler vi med jødene. Forskjellene er at de kaller den tanach og at antall bøker er mindre siden de regner flere bøker som en. (24bøker)

 

Det Nye testamentet:

Det er det nye testamentet som skiller kristendommen fra jødedommen. I det nye testamentet hører man om Jesus liv, død, oppstandelse og miraklene han framførte. Dette blir fortalt i 4 forsjelige evangelier som er skrevet av: Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Det er evangeliene som er kjernen i det nye testamente og forteller om det Jesus sa og gjorde. Her finner du også brev skrevet av blant andre Paulus som var en av kristendommens viktigste misjonerer, og Johannes åpenbaring.

 

Hinduismen

 

Om Hinduismen:

Hinduismen oppstod i India og skiller seg mye fra vestlige religioner. Tankegang og filosofi utviklet seg i en annen retning og dermed har de et helt annet verdenssyn enn oss i vest. I Hinduismen finner man iden om gjenfødelse og at sjelen, atman, er udødelig og går inn i en ny kropp når man dør. Hva slags form man blir gjenfød som avgjøres av Karma. Karma er oppsamlingen av alt det gode og onde du har gjort og både tanken og resultat virker inn på den. Om et menneske har god karma vil de bli gjenfødt i gode kår, men har man dårlig karma kan man gjenfødes i dårlige omgivelser eller som dyr.

 

Gjenfødelsen er nærmest en evig rundgang som fortsetter til universet går under. Det å bli frelst i hinduismen er å slippe fri fra gjenfødelse. Dharma spiller også en viktig rolle, Dharma er pliktene man har og kan ses på som regler, for eksempel ild skal brenne og krigere skal kjempe. Noe annet som også skiller hinduismen fra vestlige religioner er at det er mange guder. Men alle disse gudene ses på som utrykk for den guddommelige kraften som skapte universet.

 

Hellige tekster:

Det finnes et stort antall hellige tekster og de deles inn i to grupper; shurti, det som er hørt som er åpenbaringer som hellige menn har fått og smriti; det som er husket som er fortellinger med menneskelige forfattere.

 

Shurti:

Det som er hørt. Shurti består av åpenbaringer fra gud til mennesker. Disse åpenbaringene er blitt overlevert muntlig fra prest til prest. Selv om dette har skjedd så er tekstene helt lik sånn de var opprinelig på grunn av at de har forsjellige metoder for å huske teksten.

 

I lang tid var det bare prester som hadde full kunnskap om tekstene. Tekstene i Shurti kalles Vedaene og er fire tekstsamlinger og alt er skrevet på sanskrit som ses på som gudenes språk. Vedaen kan ses på som en kjerne i hinduismen siden den er felles og grunnlag for de fleste retningene i hinduismen. Tekster fra vedaen bruks i forsjellige ritualer og i bønn.

 

Den siste tekst samlingen i vedaen er Upanshidane, upanshidan består av tekster som tar for seg filosofi, meditasjon og gud. Det er også her man støter på tanker om gjenfødelse, karma og at sjelen er en del av den guddommelige kraften braman. Det står også om praksis av yoga og meditasjon og at med å praktisere det kan man oppnå virkelig kunnskap.

 

Smriti:

Eller det som er husket er den andre viktige delen av Hinduenes viktige tekster, disse er forsjellig fra shurti fordi her har historiene faktiske forfattere. De to mest sentrale tekstene er Mahabharta og Ramayana.

 

Mahabharta:

Er den lengste delen av smriti og antas å ha blitt konstruert fra 400 før Kr. Til 400 år etter. I løpet av disse 800 årene har nye tekster stadig blitt lagt til og resultatet er blitt verdens lengste sammenhengende tekst. Gjennom 100 000 doble verslinjer fortelles det episke diktet om en krig mellom to deler av samme slekt og deres undergang men tar også for seg filosofi og vurderinger.

 

En av delene i mahabharta er Bhagavadgita, her møter vi guden Vishnu som har tatt form som krishna og er vognfører for helten Arjuna som kjemper for den ene siden av slekten. Det er like før slaget begynner og som medlem av krigerkasten så har han plikt til å kjempe, men dette vil han ikke fordi han vet at kampen kommer til å føre til begge siders undergang. Men krishna forteller at han som kriger må følge sin dharama og kjempe. Denne fortellingen brukes som begrunnelse til å følge sin dharma, men i diktet et det også henvisninger til kjærlighetens vei, Bhakti. For ved å overgi seg til vishnu og la ham lede deg så vil han frelse deg.

 

Ramayana:

Et annet heltedikt som handler om prins Rama som blir forvist til jungelen, konen hans Sita vil bli med men Rama prøver å nekte siden det finnes demoner i jungelen. Sita blir allikevel med og ender opp med å bli kidnappet av den menneskeetende demonen Ravana. Rama samarbeider så med apenes leder Hanuman for å befri Sita.

 

Historien demonstrer nok en gang at dharma er viktig og skal følges, Rama og Sita representerer også det ideelle ekteskap.

 

Sammenligning

Mange ting må tas hensyn til når vi skal sammenligne hellige skrifter fra to verdensdeler, men selv om ting framstilles ulikt er meningen ofte den samme.

 

Bibelen er kristendommens eneste hellig skrift, mens hinduismen har en del flere og også mye lengere siden den har (verdenst lengste tekst inkudert)

 

Vedean har sine røtter så langt til bake som 1500 år før Kristus, kristendommen er i følge bibelen helt tilbake til verdens begynnelse. Selv om det ikke finnes noen håndfaste beviser for akkurat når de begynte ble de utformet skjedde det i ca samme tids periode (1000 år) Upanshiadene er datert til ca 800-400 år før kristus og det gamle testamente er man ganske sikker på at ble utformet fra 900-100 år før kristi fødsel. Selv om dette er da man antar at de ble fult utformet så har fortellingene eksistert lenge og overlevert muntlig fra generasjon til generasjon.

 

I bibelen er Gud sentral, han er en gud men opptrer i en treenighet formene er gud, Jesus og den hellige ånd. I det gamle testamentet fortelles det om at Gud skapte verden og om mennesker som får hans veiledning. Gud gir lover og straffer folket og på et punkt bestemmer han seg for å oversvømme verdenen for å starte på nytt.

 

Her kan vi raskt se likheter med Hinduismen. Braman som kan ses på som kjerne kraften og representeres også i en treenighet som er Bramha; skaperen, vishnu; den som tar seg av skaperverket og shiva som ødelegger. En forskjell kan være at hinduister ser på tiden som et hjul og at universet skapes og ødelegges gang på gang.

 

Begge tekstene har også åpenbaringer som mennesker har mottatt fra gud eller gudene. De fortelles også om veiledere hos begge. Gud sendte sin sønn Jesus til jorden for å frelse verdenen og lære menneskene om nestekjærlighet og tilgivelse. I Mahabharta er dette representert med vishnu i form av krishna fortalte at med å elske ham og legge sin lit til ham så ville man bli frelst, bhagdvita kjærlighetens vei som ble lært om her har nådd mange mennesker på en lik måte som Jesus budskap har. Både i Hinduismens og Kristendommens tekster fortelles det at med å elske gud og følge ham så kan man oppnå frelse.

 

Begge tekstene viser også ulike sider ved deres gud, i bibelen er det snakk om en og samme gud som oppfører seg forsjellig mens i hinduismen vises dette med forsjellige guder men de er alle utrykk for det samme.

 

Begge tekstene har også inspirert mennesker i mordeneren tid og har resultert i filmer, bøker og dramatiseringer. Eksempler er Narnia bøkene av CS Lewis, som er en serie om eventyr verden Narina og der løven Aslan opptrer som symbol på Jesus. Ramayana er det blitt laget japansk tegnefilm av og Musikaler som Jesus christ superstar har også sett dagens lys.

 

Så til tross for forskjeller så er budskapene i tekstene ganske like.

 

Buddhismens hellige skrifter i forhold til hvordan opprinnelse og utvelging

Buddhismens tekster følger Buddhas lære, Buddha anses som grunnleggeren av buddhismen og det er hans ord man finner i tekstene. Ulikt det nye testamentet som ikke begynte å bli skrevet for 70 år etter Jesus død, ble Buddhas lære samlet inn kort etter hans død.

 

Det ble innkalt til et råd og buddhister fra alle verdens hjørner kom for å delta. Målet med rådet var å samle sammen Buddhas lære og for å gjøre dette ble det utvalgt et råd med 500 av de beste disiplene.

 

Nå fikk alle si det de hadde lært av Buddha eller det de hadde hørt ham si og råde skulle avgjøre om utsagnet var rett. Om de var uenige så ville ikke det de var uenige om bli tatt med.

 

Da rådet var over satt de igjen mye tekst som ble anerkjent som Buddhas lære, den ble kalt tripitaka, de tre kurvene. Det har senere dukket opp flere tekster som skal ha vært gjemt på hellige steder og som stammet fra Buddha selv, disse dukket opp fra ca 100 år før Jesus til noen hundre år etter og er mest brukt i Mahayana rettingen.

 

500 år etter Kristus skal det også ha dukket opp mer tekst som stammet fra andre som hadde nådd oppvåkningen og noen som det ble sagt kommer fra Buddha selv, disse tekstene omhandler veien til oppvåkning og er aktivt brukt i Varayana retningen.