Et menneskets seksuelle legning blir grunnlagt svært tidlig. Det er ikke noe en bestemmer underveis, men det er noe man oppdager underveis. Mellom fem og ti prosent av den norske befolkningen antas å ha en homofil legning. Å ha en homofil legning vil si at man blir tiltrukket av mennesker med samme kjønn som seg selv. Det er ikke slik at man nødvendigvis er hundre prosent homofil, eller for den saks skyld heterofil. Noen er tiltrukket av begge kjønn, andre kan i enkelte tilfeller oppleve å få lyst på samme kjønn uten nødvendigvis å ville utvikle et forhold. Utover de seksuelle preferansene er det ingenting som skiller en heterofil person fra en homofil, egenskaper og personlighetstrekk er like variert i begge samfunnsgrupper.

Det å kunne mestre et intimt forhold til en annen person oppstår uavhengig av seksuell legning. Seksuell legning er ikke noe man velger, det er noe man er. Det er ikke påvist at det er mulig å overføre homofili for eksempel ved sosial påvirkning, eller at man kan ”lære” seg å være homofil. Man endrer ikke legning i løpet av livet, men en oppdager det på forskjellige tidspunkt. Det er selvfølgelig også forskjellige måter å håndtere det faktum at en har en annen legning. Noen fortrenger det, andre står frem med en gang. hvordan man takler dette er avhengig av hva slags sosial bakgrunn en har, religiøse preferanser og familiære forhold.

Homofile har møtt mye fordømmelse opp igjennom tidene, og gjør i større eller mindre grad fremdeles det. Frem til 1972 var homofili ulovlig i Norge. Det gikk imot de kristne tradisjoner, kirken oppfattet homofili som synd. Homofili ble tidligere også tatt for å være en psykisk lidelse, en lidelse man mente kunne kureres ved hjelp av psykoterapi. Først i 1973 ble den strøket fra den offisielle lista over psykiatriske lidelser i Amerika, hvorpå vestlige land følgte etter.

I begynnelsen av 1980-årene ble diskriminering av homofile forbudt, men fortsatt finnes det kulturer hvor homofili kvalifiserer til dødsstraff. I dagens samfunn møter homofile fortsatt fordømmelse. Mange ser fremdeles på homofili som umoralsk og unaturlig. Dette kan føre til at den homofile kan komme i konflikt med seg selv, som igjen kan føre til at han eller hun vil oppleve store psykiske påkjenninger. I og med at homofili er såpass tabubelagt er det vanskelig for denne gruppen å komme i kontakt med hverandre. Desto vanskeligere blir det å sette et mulig samliv ut i praksis.

Et homofilt samliv blir påvirket av flere ting. Blant annet så er nærmiljøets forventninger og sanksjoner i sterk grad med på å forme hvordan et homofilt forhold skal praktiseres. Samfunnets offisielle holdninger er også med på å forme dette, blant annet ved lovgivning.

I 1993 kom loven som gjorde det mulig å inngå registrert partnerskap. Det vil si at et homofilt par, på samme måte som et heterofilt, har samme rettigheter økonomisk og juridisk. Men, et homofilt partnerskap er ikke likestilt med et heterofilt samboerskap. I følge norsk lov kan homofile registrere et partnerskap, men kan ikke gifte seg på samme måte som et ikke-homofilt par. Homofile har heller ikke mulighet til å adoptere barn, men det er på ingen måte ulovlig å oppdra barn i fellesskap for homofile.