Hormoner stammer fra gresk og betyr å sette i gang. Det er akkurat det hormonene gjør med kroppen din, de setter i gang en regulering av livsprosessen. Et hormon er et slags signalstoff som setter kroppens organer i stand til å kommunisere med hverandre. Hvert enkelt hormon blir fraktet rundt i blodet helt til den kommer frem til mottakercellen, det er den begynner å virke. Rundt i kroppen finnes det kjertler. De består av celler som produserer hormoner. Ubalanse i hormonsystemet kan føre til alvorlige psykiske og fysiske lidelser.

Kvinner og menn har forskjellige kjønnshormoner. Kjønnshormonene regulerer de seksuelle funksjoner og de sekundære kjønnskarakteristika. Vi trenger hormoner for å fungere normalt i hverdagen.

Østrogen er en gruppe med kvinnelige kjønnshormoner, og er det hormonet som har størst betydning for kvinnens overgangsalder. Det gjør at jentene forandres til å til å bli en kvinne i puberteten. Østrogen produseres i eggstokkene, og når eggstokkene slutter å produsere disse hormonene i overgangsalderen vil andre organer på en måte overta jobben, men da blir det bare produsert 1/10 av hva som ble produsert tidligere! Jentene får hårvekster rundt om kring på kroppen og puppene blir større om ømme. Disse hormonene holder også melkeproduksjonen i brystene i gang når de er gravide, og er med på reguleringen av menstruasjonen.

Kjønnshormonet til mannen heter testosteron. Dette hormonet produseres i testiklene, altså ballene. Disse har mange funksjoner, og det viktigste er at menn skal ha normal sædproduksjon. Flere funksjoner er utvikling av stemmebåndet, skjeggvekst, kroppsfasongen til menn og det gir mannen et seksuelt behov. I puberteten øker kroppens produksjon av testosteron, hypofysen sender melding til testiklene om at de må øke testosteronproduksjonen.

Kvinner kan også produsere det mannlige kjønnshormonet, og omvendt. Denne produksjonen når toppen rundt 35-års alderen. Etter det, faller produksjonen gradvis. Lav produksjon av det mannlige kjønnshormonet kan føre til tretthet, lav tiltakslyst og sexlyst.

Hypofysen er en kjertel som er bønneformet og ligger under hjernen. Hypofysen styres av hypothalamus, menneskets nervesenter. Den består av en baklapp og en fremlapp. I fremlappen produseres det masse hormoner, for eksempel veksthormonet. Den styrer også hormonproduksjonen i de andre kjertlene.

Hormoner foreligger ofte i veldig små mengder. En normal mengde kjønnshormon måles i tusendelsgram.

Endokrine modulatorer er hormonhermere. De er naturlige kjemiske forbindelsen som kan påvirke en organismes hormonsystem. Det kan de gjøre indirekte og direkte. Hormonhermerene kan reagere med cellenes reseptorer og gi den hormonelle effekten, eller uten å gi effekt.

Både mennesker og dyr påvirkes av hormoner og hormonhermere gjennom føden. Disse hormonene kommer fra organer fra andre dyr og fra sopp og planter. Om våren når dyra slipper ut, for eksempel hestene og kuene er de helt ville, hormonene blomstrer.   

Hormonbehandling

Hormonbehandling gis som en tillegsbehandling for å redusere faren for tilbakefall av kreft. Behandlingen gis i form av tabletter og brukes i fem år etter operasjon. Hvis kvinner har hatt en stor brustkreftsvults brukes det ofte hormonbehandling istedenfor cellegift for å minske svulstvevet før operasjonen. Hormonbehandling har vanligvis mindre bivirkninger enn cellegift. Hormonbehandling virker overalt i kroppen, og er en viktig behandling ved spredning av brystkreft.

Kilder:

www.daria.no

www.google.com (Fakta om hormoner)