Det ytre forsvaret

Fremmede organismer, som bakterier og virus, forsøker stadig å trenge inn i kroppen. Kroppen har på sin side et sinnrikt forsvarsystem for å slike organismer i å etablere seg. Den første motstanden de møter, er huden og slimhinnene som kler kroppens overflater. til sammen danner disse en barriere mot omgivelsene.

 

Huden

Huden er sterk og smidig og har en overflate på nesten 2 m2. Den er kroppens største organ og har mange viktige oppgaver. Huden dekker hele kroppen og forsvarer den mot angrep av bakterier, virus og skadelige stoffer. Siden huden er vanntett , hindrer den at huden tørker ut. Den tåler slag ganske bra, og den hjelper til med å holde kroppstemperaturen konstant. Huden har også en viktig oppgave som utskillingsorgan og sanseorgan. Med huden kan vi kjenne varme, kulde, smerte og trykk. I huden blir det også produsert enkelte vitaminer, for eksempel D vitaminer, som er viktig for beinveksten og for å styrke tennene og skjelettet. Huden består av tre forskjellige lag: underhud, lærhud og overhud.

 

I overhuden har vi døde celler ytterst og levende celler innerst. De døde cellene slites av, mens de levende cellene deles opp og lager nye. Det tar nesten en måned fra en celle blir dannet til den slites av. Enkelte ganger kan de ytterste døde cellene rives av i tynne hvite flak, dette kalles for flass. I overhuden finner vi også pigmentceller som gjør at vi blir brune når vi soler oss. Pigmentet forsvarer huden mot de ultrafiolette strålene fra sola.. Når vi soler oss, blir vi brunere fordi pigment produksjonen i huden øker. Pigmentene absorberer det ultrafiolette lyset. Dette er kroppens måte å beskytte seg på mot skadevirkninger av det ultrafiolette lyset.

 

Føflekk: pigmentene i kroppen er vanligvis jevnt fordelt i huden, men i føflekkene er det mange pigmenter samlet på en plass. Kviser: Kviser skyldes at talgkjertlene i huden begynner å produsere mer talg enn tidligere. Den økte talgmengden kan man se som "hudormer"; svarte prikker i hudporene. Hvis talget ikke kommer ut av kjertelgangene og opp til overflaten, vil det bli sittende som plugger i porene. Disse pluggene virker irriterende på huden omkring og kan føre til betennelse og bakterievekst.

 

De fleste tenåringer får kviser, vanligvis fra og med 12-14-årsalderen. Kviser kan utløses (eller forverres) av glukokortikoidkremer, p-piller og fettholdig kosmetikk. Også epilepsimedisiner og vitamin B12 kan utløse kviser hos noen.

 

Under overhuden ligger ”lærhuden” med blod årer, svettekjertler, talgkjertler, hårsekker og nerver. Den delen er tykk og kraftig, samtidig som den er elastisk. Fett fra talgkjertlene holder huden myk og smidig, og beskytter mot kjemiske stoffer. Den innerste delen er ”underhuden”, den består mest bare av fett som isolerer deg for kulde.