Filosofi er forsøk på gjennom tenkning og samtale å finne begrunnede svar på spørsmål om natur, samfunn og menneskets forhold til verden.

Visse spørsmål er av kunnskapsteoretisk og vitenskapsfilosofisk natur: Hva er kunnskap? Hva er en naturlov? Hva slags kunnskap er mulig om historie og samfunn? Hva er forskjellen mellom vitenskapelig og annen kunnskap? Andre spørsmål er av etisk og eksistensiell karakter: Hva er et meningsfylt og godt liv for mennesket? Hva er et rettferdig samfunn? Også spørsmål om kunst og estetikk står sentralt: Hva er et kunstverk? Hva er skjønnhet? Gir kunst erkjennelse eller bare opplevelse?

Det er viktig å forstå hvordan ulike filosofer gjennom tidene har formulert sine spørsmål og hvordan de har forsøkt å utvikle og besvare dem. Filosofiens historie har derfor en sentral plass. Samtidig innebærer samfunnets forandring at de filosofiske spørsmålene må omformuleres og tenkes gjennom på nytt. Noen eksempler: Transplantasjonskirurgi og genteknologi tvinger frem nye spørsmål om menneskelig identitet og om hva det er riktig eller feil å gjøre. Kunstens utvikling gjør at spørsmålet om hva et kunstverk er hele tiden må diskuteres under nye forutsetninger. Vårt tradisjonelle menneskesyn utfordres også av forskning innen biologi og annen forskning om språk, hjerne og nervesystem.

De fleste av de tradisjonelle vitenskaper har hatt filosofi som utgangspunkt. Filosofi beveger seg på tvers av de ulike vitenskapenes grenser i en leting etter de mest grunnleggende svar på menneskets spørsmål. Derfor kan man si at filosofi er tverrfaglig i sin natur. Samtidig har filosofien egne kunnskapstradisjoner som stadig utvikler seg.

Yrkesmuligheter

Filosofifaget gir en tverrfaglig kompetanse og en evne til selvstendig tenkning som er etterspurt i stat og næringsliv, i forskning og utdanning og i organisasjons- og kulturliv.

Hvert menneske står hver dag overfor et utall situasjoner hvor det må velge. Det må velge sine tanker og det må velge sine handlinger; det må bestemme seg for hva som er sant og usant, rett og galt. Men skal det kunne treffe slike valg, må det ha et grunnlag å velge ut ifra; det må ha et fundament for sitt valg. For uten at tanken kan ta visse idéer for gitt, som en urokkelig grunnvoll den kan hvile på, er det ikke mulig å velge.

Det grunnlag som det enkelte menneske velger ut ifra, utgjør dets filosofiske oppfatninger.

Det er derfor filosofi som bestemmer individers grunnleggende overbevisninger: om de baserer seg på loven om årsak og virkning eller på mirakler, om de baserer seg på fornuft eller på tro, om de er egoister eller altruister, om de er individualister eller kollektivister, om de liker romantisk eller naturalistisk kunst.

Siden en kultur er resultatet av de filosofiske idéer som individene i befolkningen har valgt, blir en kulturs verdier.