Materialer reagerer forskjellig når de eksponeres for vann. Hvis vi bruker metallene våre i friluft ved normal luftfuktighet, eller hvis de utsettes for nedbør, så danner deg seg et overflatebelegg på dem. Vi sier at metallene oksiderer. Dette angrepet kaller vi for korrosjon. Oksygenet i lufta forbinder seg med metaller til metalloksider. Overflatebelegget har forsjellig navn for de forsjellige metallene. For jern og stål kaller vi belegget for rust. Rust skaller av og gir anledning til ytterligere rustangrep. Rust er også porøst og holder på vann. Dermed oppstår det gravrust, som svartbrune flekker i materialet. Materialet tæres og ødelegges gradvis etter en tid.

 

 

For andre metaller er oksideringen metallets egen evne til å ”trekke over seg” et beskyttende belegg. Kopperet blir mørkebrunt, det får en mørk patina og blir etter hvert grønt. Vi kaller belegget irr. Sink og aluminium får i likhet med bly en mattere overflate enn da metallet var nytt. Denne endringen i overflaten beskytter metallet under. For en del metaller vil det være risiko for korrosjon dersom materialet blir utsatt for syrer eller alkaliske løsninger som menes med baser. Kopper er bra motstandsdyktig mot enkelte syrer, som saltsyre eller salpetersyre, og mot de fleste baser, med unntak av ammoniakk. Aluminium tåler derimot alkaliske stoffer som sement og kalk.

 

Syrer og baser danner kjemiske forbindelser med metaller, og dette fører til utkrystallisering av salter. Dette ødelegger metallets struktur. Motstanddyktigheten er høyere jo edlere metallet er. Derfor vil legeringer som rustfritt stål, som er en legering av jern med innhold av krom og nikkel som er edlere metaller, gjør metallet mindre mottaklig for skadelig oksidering.

 

Foruten at korrosjon angriper og kan ødelegge metaller, er den også med på å bryte ned armert betong. Dette er viten som vi har fått i løpet av de siste tiårene.

 

Bygninger, brukonstruksjoner ogsåvidere. er blitt påført store skader, både på betongen og på armeringsjernene. Skadene har oppstått på grunn av kjemiske reaksjoner i betongen, som igjen har åpnet for skader på armeringsjernet. Rustangrep på jernet ført til at betongen er blitt sprengt ut, for rust utvider seg i forhold til jern. I kritiske tilfeller har armeringsjernet rustet av slik at konstruksjoner har tapt bærekraften.

 

For at et metall skal korrodere, må det være vann eller fuktighet til stede, og det trengs også oksygen. Regnvannet leder strøm dersom det er forurenset. Metaller har en tendens til å sende ut elektrisk ladde atomer, så kalte ioner, dersom det kommer vann på metallet. Noen metaller sender ut mye ioner, andre er mindre aktive. Vi snakker om å edle og mindre edle metaller. Metallene sender ut mer ioner jo mer uedle de er. Dersom det er kontakt mellom to ulike metaller nedsenket i en elektrolytt, som vi kan kalle vannet i denne sammenhengen, vil korrosjonshastigheten øke på det mest uedle av dem. I en slik elektrolytt kaller vi det meste edle metallet katode og det mest uedle anode. Anoden avgir ioner, og det resulterer i tæring på anoden.

 

Metallens adelskalender settes opp med tanke på den elektrolystikse spenningsrekken. Denne måten å ”rangere” metallene på bygger på at metallene er ladd med et elektrolystisk spenningspotensial. Når vi plasserer to forskjellige metaller i en væske som leder elektrisk strøm som er elktrolytt, kan vi påvise at det går en elektrisk strøm mellom med tallene. Det dannes et galvanisk element. Det går strøm i forbindelsesledningene mellom platene i elektrolytten. Vi kan koble inn et måleinstrument som viser dette. Samtidig med at strømmen vår gjennom måleinstrumentet, blir det minst edle metallet av de to tært bort nede i væsken. Dersom vi benytter en kopperplate og en sinkplate, blir sinken tært bort.

 

Dette må være oppmerksomme på for eksempel under tekkingsarbeid. Vi må passe oss for å plassere kopper slik at vann kan renne fra kopper til sink. Dersom det er lagt opp sinktakrenner, må ikke beslagene over dem være kopper. Det er nemlig slik at regnvann vil tjene som elektrolytt. Med økte mengder salter eller syrer løst i vannet blir effekten forsterket. Med sur nedbør vil det være stor risiko