Hvem var vikingene?

 

Hva er en viking?

En viking er, ifølge oppslagsverk, en betegnelse på nordiske krigere som opererte fra raske krigsskip også kalt vikingskip. I tillegg til å plyndre og røve, drev de også fredelig handel, bygde byer, koloniserte store områder og grunnla nye riker. Den tradisjonelle oppfatningen har vært at vikingaktiviteten i vest var preget av plyndring mens vikingaktiviteten østover var i langt høyere grad preget av handelsferder. På grunn av sine plyndrings- og handelsferdigheter preget vikingene europeiske forhold i mer enn 200 år.

 

Opprinnelsen til ordet viking er usikker, men kan muligens knyttes til navnet på området Vik, bukt, som kan ha betydd ”en som kommer fra eller ligger på lur i havbukter, viker”. Under nasjonalromantikken ble betydningen av ordet viking utvidet til å handle om så å si alle skandinaver som levde under perioden som vi kaller vikingtiden. Vi regner tiden fra ca. 800-1050 som vikingtiden.

 

Språk

Språket som ble brukt fra begynnelsen av vikingtiden til andre halvdel av 1300-tallet blir kalt gammelnorsk eller norrønt. Norrønt språk utviklet seg fra urnordisk, som var delt i tre; gammelvestnordisk, gammeløstnordisk og gammelgutnisk.

 

 

Det norrøne språket ble først skrevet med runer, likt som urnordisk. I vikingtiden ble den yngre runerekken det regjerende skriftspråket, som bestod av 16 tegn. Runenes betydning ble stadig mindre, og gradvis erstattet av det latinske alfabetet, sammen med kristendommen. I Norge forsvant runene ved slutten av 1300-tallet.

 

Tro

Kristningen av vikingene var en prosess som begynte på 800-tallet og fortsatte i de neste århundrene. Tidligere hadde de trodd på mange forskjellige guder, mens kristendommen bare har en gud å forholde seg til. Tidligere hadde Odin vært den regjerende guden, og mange myter handler om ham. Han var først og fremst krigsgud og dødsgud, mens Tor var bøndenes gud. Hedensk religion, som dette blir kalt, er basert på muntlig tradisjon, den hadde ingen bibel, mens kristendommen er en bokreligion og har en bibel.

 

Kristne mennesker møttes først og fremst i egne hus, kirker over hele landet, og lederne var et eget presteskap. Den kristne guden ble forbundet med helt andre forestillinger og krav enn den hedenske religionen, som forventet at gudene skulle gi beskyttelse, gode år og rike avlinger.

 

 

Samfunnet

 

Hva skiller vikingsamfunnet fra andre samfunn?

Vikingferdene og utbredelsen av reisevirksomheten er det klareste skillet mellom vikingenes samfunn og de foregående og etterfølgende. Det er uvisst hva som var årsaken til vikingtoktene og reisene deres, og to teorier er mangel på dyrkbar jord og et stadig økende folketall. Det hendte at vikingene både herjet, handlet og bosatte seg for både lengre og kortere perioder i de områdene de dro til. Norske vikinger reiste til Shetland, Orknøyene, Hebridene, Færøyene, Island, England, Grønland og kysten av Nord-Amerika.

 

 

Samfunnet

Samfunnet i vikingtiden var et ættesamfunn, noe som betyr at slektskapet og underholdningsforhold til stormenn bestemte en persons status, stilling, rettigheter og plikter. Jordeie og løsøre gikk i arv, og ett ekteskap var ikke kun et bånd mellom to individer, men også et bånd mellom to slekter.  Trellene var ikke en del av dette samfunnet og deres biologiske herkomst hadde ingen samfunnsmessig betydning.

 

Den moralske og sosiale ordningen kan vi si at var basert på et uskrevet æressystem. Kjønnsroller og seksualmoral, rett og galt, høytider og i dagliglivet, i alle forhold ble menneskets handlinger bedømt etter dette æresbegrepet. En person med ære skulle være rettskaffen, måteholden, gavmild og gjestfri og i tillegg være sine venners og families støtte.I tillegg til ære så har vi skam. Og på grunn av at vikingene levde i et ættesamfunn, kunne et enkelt menneske kaste skam over hele ætten.

 

Hevnen var et sosialt følge av et system basert og regulert av ære og skam. Dette er bakgrunnen for mange av de blodige feidene som både historieverk og ættesagaer forteller om.  De indre stridighetene i samfunnet ble regulert av et sosialt system som fordrer at balansen mellom ære og skam opprettholdes og utjevnes med hevn.

 

Treller

Treller var mennesker som manglet lovfestet tilhørighet til samfunnet og hadde så godt som ingen personlige rettigheter. Trellene hadde heller ikke et sosialt nettverk eller slektninger som støttet dem. De hadde heller ingen rett til å bestemme over sin egen arbeidskraft, og i et juridisk perspektiv var trellen et annet menneskets kjennetegn.

 

Hvor mange treller det var i Norge, hvor stor økonomisk betydning de hadde og hvor mange det fantes er et av mange uløste spørsmål i norsk historie. Noen mener at trellene hadde stor økonomisk betydning, spesielt for jordbruket, og at også vanlige bønder hadde treller. Engelske kilder forteller at vikingene tok fanger og førte dem bort. Disse kan være solgt videre som treller, men selv om de kan være solgt videre betyr dikke det at Norge fikk mange treller. De kan være solgt til utlandet også.

 

Kvinnesyn

Kvinnene og mennene hadde også i vikingtida visse oppgaver som var ment for dem. Mennene skulle rydde nye gårder, mens kvinnen hadde ansvaret for at maten skulle rekke til alle under den lange, mørke vinteren. Kvinnens arbeid var prinsipielt inne i huset, mens Kvinnens arbeid var utenfor. Kvinnearbeidet innbefattet omsorgen for barna, mat- og melkestellet som kjerne smør og yste ost, tørke og røke fisk og kjøtt, stell av dyrene og tilvirkning av garn og klær. Annet arbeid var også antakelig det å bære vann, dessuten skulle hun ha kunnskap om urter og medisin slik at hun kunne behandle de syke og sårede. Kvinnen hadde også ansvaret får gården når mannen var ute på reise, noe som førte at hun sjelden eller aldri var ute å reiste selv.

 

Dette viser at menn og kvinner ikke var likestilt. Men vi ser også at kvinner kunne når det trengs. Det var ingen sosiale normer som hindret dem i å bli oppfattet som hovedpersonen på gården. Spesielt egnede kvinner kunne også kle seg i rustning og delta kamp. Slike kvinner ble kalt en Skjoldmø. 

 

Litteraturliste

- Kortner, Olaf m. fler. 1989. Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Kunnskapsforlaget. Oslo

- Eliassen, Jørgen m. fler. 2007. Tidslinjer 1. Aschehoug

- Krag, Claus. 1995. Aschehougs Norges Historie Bind 2. Aschehoug. Oslo

- http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9340178

- http://no.wikipedia.org/wiki/Viking

- http://no.wikipedia.org/wiki/Norrønt_språk

- http://www.arild-hauge.com/familie.htm

 

Bildekilder

- http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Stamford_by_Peter_Nicolai_Arbo.jpg

- http://www.arild-hauge.com/arild-hauge/rune-manskeruner.gif

- http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Vikingenes_ferdesveier_og_bosetninger.png

- Krag, Claus. 1995. Aschehougs Norges Historie Bind 2 s. 53. Aschehoug. Oslo