Sammenlikning:

Hvilke likheter og forskjeller er det i religionenes syn på mennesket?

Jødedommen: Jødene ser på mennesket som skapt i Guds bilde, men det behøver ikke så se ut som Gud. Alle mennesker har en guddommelig gnist i seg, og muligheten til å leve et godt liv. Mennesket har fri vilje, og velger derfor selv om det vil gjøre noe rett eller galt, de har potensial til begge deler. Derfor må man bevisst kjempe imot det onde, og fremme det gode. Jødene tror at de er utvalgt av Gud til å følge alle Guds bud og regler, mens resten av menneskene trenger kun og følge hans 7 bud. Det er å avstå fra *mord *tyveri *seksuelle synder *avgudsdyrking *dyremisshandling *urettferdighet.

Kristendommen: I likhet med jødedommen mener de kristne at mennesket er skapt av Gud, i Guds bilde. Mennesket har mulighet til å snakke med Gud og oppleve fellesskap med han. Hvert enkelt menneske er spesielt, og ingen er like. Dette betyr altså at mennesket har fått i oppgave av Gud å passe på alt Gud har skapt på jorda. De kristne mener også at mennesket er født med fri vilje når det gjelder ondt og godt. Mennesket trenger nødvendigvis ikke å tro på Gud for å gjøre gode handlinger, men for at de skal få et fellesskap med Gud må de motta hans nåde. Nåden fra Gud blir gitt til mennesket gjennom dåpen.

Islam: Også her er mennesket regnet som den mest enestående og intelligente skapningen. De tror at Gud skapte mennesket for at noen skulle tilbe han på jorda. I islam er mennesket født uten synd, og trenger derfor heller ingen frelser for å komme til himmelen. Hvert enkelt menneskes ansvar og plikt er å gjøre det Gud vil i verden. Det er satt til å ta vare på omverdenen, Guds skaperverk.

En stor forskjell fra jødedommen og kristendommen er at de aller fleste muslimer mener at mennesket ikke er skapt i Guds bilde. Det er altså ingen likhet mellom mennesket og Gud. De tror også at alt mennesket gjør er bestemt på forhånd, og Gud har bestemt hva som skal skje.

Hinduismen: Mennesket er også her den eneste skapningen født med mulighet til å tenke over store spørsmål som skapelsen og meningen med livet. Hinduismen ser på det å bli gjenfødt som mennesket som en veldig bra gjenfødelse. Det er et viktig mål å oppnå suksess i det man driver med, enten den er utdannelse, kunst idrett eller arbeid. Det kan også være å bli rik. Men det er også viktig å glede seg over livet. Musikk, dans og høytider er viktige ting i de fleste hinduers liv.

Suksess og nytelse gir bare gleder for en kort periode i livet, så det er ikke det endelige mål får hinduer. Det er viktig å oppføre seg riktig i samfunnet, og mennesket skal bry seg og ta ansvar for at andre mennesker har det bra.

Buddhismen: Buddhistene ser på alle mennesker som like mye verdt. Buddhismen er den eneste religionen som tror at mennesket ikke kan påkalle Guder for å hjelpe dem, men at de kun kan gjøre noe med sin situasjon selv. Buddhas lære viser en metode man kan bruke for å oppnå lykke og fred med seg selv. Årsakene til ulykke, hat, sorg og misunnelse tror buddhistene at finnes inne i hvert enkelt menneske.

Buddhistene konsentrerer seg om å oppnå medfølelse, solidaritet og nestekjærlighet.

For å følge Buddhas vei må man selv vurdere hva som er godt og ondt, man kan gjerne få råd fra andres erfaringer, men man må selv ta sin egen avgjørelse.

”For du er din egen frelser. Din egen framtid former du selv”. Har Buddha en gang sagt.

Hvordan ser religionene på begrepet synd?

Jødedommen: Jødene lærer at mennesket kan begå synd, som er å gjøre noe imot Guds vilje. Men de tror ikke at mennesket er født med synd, slik som de kristne tror. Hvis man har begått en synd mot et annet menneske skal man be personen om tilgivelse og si at man aldri mer skal gjøre noe liknende igjen. Deretter kan man henvende seg til Gud, og Gud vil tilgi synden. Det samme skjer om man har gjort noe galt mot Gud.

Når Gud tilgir er det akkurat som om det gale man har gjort blir visket bort, og aldri har skjedd. Dette er helt annerledes enn det synet hinduismen og buddhismen har, der menneskets handlinger for følger for senere liv.

Kristendommen: I kristendommen lærer man at alle er født med synd og en fiendtlig holdning til Gud. Men mennesket er født med fri vilje når det gjelder om de vil handle rett eller galt. Ingen kan klare å leve helt og fullt etter Guds vilje, men det er en hver kristens oppgave å forsøke. Man kan få tilgivelse av Gud om man har syndet (gjort noe imot hans vilje) ved å bekjenne sine synder og gå til skrifte.

Islam: Også i Islam blir begrepet synd oppfattet som å handle mot Guds vilje. Men her har Gud vist menneske hvilken vei det skal følge for å komme til han i himmelen.

Hinduismen: Hinduistene tror at mennesket gjenfødes om og om igjen, til mennesket har oppnådd frelse. Frelse får man når sjelen (atman) blir forent med den fullkomne (braman). Har du syndet i ett tidligere liv vil dette ha konsekvenser for ditt neste. Hinduismen mener at det onde i verden er skapt av mennesket. De som ikke tar hensyn til andre og bare følger sine egne interesser har gjort noe galt, det vil si syndet. Og det er menneskets handlinger som bestemmer det neste livet. Den som har gjort mye godt i dette livet, vil bli god i det neste. Mens den som har gjort mye ondt, vil bli ond. Det er ingen kraft eller Gud som bestemmer menneskets handlinger, og kan derfor heller ikke viske bort det gale de har gjort.

Buddhismen: I likhet med hinduismen tror buddhistene at mennesket er i en sirkel av gjenfødelse. Derfor har også her handlingene i dette livet mye å si for ditt neste. Gjør du mye godt i livet ditt, vil det neste bli bedre. Buddhistene ser også på det onde i verden som skapt av menneskene. Det er de som starter krig, og bestemmer seg for å hate og misunne andre. Bare mennesket selv kan bryte ved det onde, og buddhistene tror ikke på at Guder kan slette dine synder. Ved kunnskap og selvinnsikt om det som skjer i verden kan man klare å forandre det gale som skjer, og mennesket kan begynne å handle rett.