Sammenlikning:

Hvilke religioner har det vi kaller åpenbarte skrifter?

Kristendommen: Bibelen er kristendommens hellige bok, den er delt i 2 deler. Det gamle testamentet og Det nye testamentet. Det gamle testamentet er en åpenbaring av Guds ord. Men de kristne ser kun på denne åpenbaringen som en forberedelse til den virkelige åpenbaringen, nemlig Jesus Kristus. Etter han vil det ikke komme noen ny åpenbaring. I det nye testamentet står det bare om Jesus liv og lære, og historien til den første kristne kirke.

Islam: Muslimene lærer at Guds vilje ble åpenbart for profeten Muhammad og er nedskrevet i deres hellige bok, Koranen. Åpenbaringene fant sted i begynnelsen av 600-tallet e.kr. Koranen er Guds endelige åpenbaring til menneskene, i følge Islam.

Hinduismen: Hinduismen har et veldig stort antall tekster som regnes hellige. De er delt inn i to hovedtyper. Den første er tekster som ble åpenbart for hellige menn direkte fra Gud for veldig lenge siden. Disse tekstene kalles ”Det som er hørt” eller ”Shruti”.

Vedaene er en fellesbetegnelse på fire store tekstsamlinger, og ordet veda betyr kunnskap eller viten.

Vedaenes 4 tekstsamlinger:

- Samita - består av hymner.

- Brahmana - regler for ritualer som prestene skal utføre.

- Aranyaka – utvikling av brahmana. Symbolisme, mest knyttet til offerhandlingene.

- Upanishadene – forteller om selvet i mennesket.

Den andre hovedgruppen heter ”Det som er husket” eller ”Smriti”, og har mennesker som forfattere. Derfor er man enige om at det ikke dreier seg om åpenbaringer.

Jødedommen: Den jødiske bibelen kalles Tanach, og er delt inn i 3 hovedgrupper. Den første hoveddelen heter Tora, og består av de fem Mosebøkene. Jødene mener at alle disse 5 bøkene ble åpenbart for Moses av Gud, da han var på fjellet Sinai.

De to andre hovedgruppene, Profetene og Skriftene dreier seg ikke om åpenbaring.

For jødene finnes ikke Det gamle testamentet, som det gjør i kristendommen. Det er fordi det de kristne kaller Det nye testamentet ikke har noen plass i jødedommen.

Buddhismen: I buddhismens hellige skrifter inneholder det ingen åpenbaring fra noen gud.

Derfor skiller de seg fra de hellige skriftene i andre religioner.

De har kun en samling og videreutvikling av læren til Buddah. Denne samlingen kalles ”Tripitaka” eller ”de tre kurvene”.

Hvilke regler har religionene for hvordan man skal behandle de hellige skriftene?

Jødedommen: I jødedommen er det forbudt å berøre Toraen med en hånd eller finger når man leser i den.

Derfor må man ha en lesepinne som man fører nedover siden mens man leser.

Islam: Muslimene har veldig strenge regler for hvordan man skal behandle Koranen.

Man må alltid vaske seg før man skal ta i den hellige boken, den skal aldri legges på gulvet eller bakken, den blir lagt over andre bøker i bokhyllen, og det skal aldri legges andre bøker over den.

I tillegg til dette er det også forbudt å spise, røyke eller høre på musikk mens man leser i den.

Kristendommen: Kristendommen har ingen egne regler når det gjelder hva som er rent og urent. Men det er ulike tradisjoner i de forskjellige kirkesamfunnene når det gjelder faste og hvilken mat man bør spise i fastetiden. Men de har ingen spesielle regler for hvordan man skal behandle Bibelen.

Hinduismen: I hinduismen finnes det forskjellige kaster. De som er født i et høyt kaste blir sett på som ”rene”, mens de som er fattige og født inn i en lav kaste blir sett på som ”urene”.

Hvis en fra de høyere kastene kommer i fysisk kontakt med en fra en lav kaste, blir den også uren og må foreta seg en rituell vask for å bli ren igjen. Jeg tror kanskje ikke de kan ta i de hellige skriftene når de er ”urene”, i så fall må de ta den rituelle vasken først. Hinduene må alltid vaske seg på hendene før de rører ved noe hellig.

Buddhismen: I buddhismen er det ikke den ytre skjønnhet som teller, men den indre renhet. Det er viktig å rense sinnet og stå og kjempe i mot hat og misunnelse. Buddhistene lærer at gode gjerninger hjelper til å rense sinnet, mens umoralske handlinger gjør sinnet urent. Derfor tror jeg at hvis man er ond inni seg, får man ikke ta i de hellige skriftene. Men så lenge man er god og snill kan man ta i de så mye man vil.