I bunn og grunn er alle fotoapparater simpelthen lystette, firkantete bokser! I veggen på den ene siden av boksen er det en type mekanisme som tillater lyset å slippe inn, og på den motsatte side av boksen ligger det en lysfølsom film. Kort og godt er det slik et fotoapparat, eller kamera som det også heter, virker!

 

Kamerahuset:

Kamerahuset er det som ”lager” bildene og er ”hjernen” til kameraet. Uten det hadde det bare vært et objektiv og en blits! I denne boksen finne du alle de viktige delene til et fotoapparat, blant annet filmen, utløserknappen og andre viktige funksjoner.

 

Søker:

Vinduet du ser igjennom for å se objektet ditt, kalles søker. Det som gjenkjenner et speilreflekskamera er søkersystemet. Det er dette som har gitt det navnet! I denne type kamera treffer lysstrålene et speil etter det har gått gjennom objektivet, og dermed blir motivet speilvendt og opp-ned på filmen og riktig i søkeren.

 

Lysmåleren:

Lysmåleren, også kalt eksponeringsmåleren, er det instrumentet i kameraet som måler lyset fra motivet du skal knipse bilde av, så kameraet ”vet” på en måte selv hvor mye lys som skal slippes inn mot filmen. Hvor mye lys som skal slippes inn avhenger av følsomheten til filmen.

 

Filmformat:

Det fins mange forskjellige filmformat, akkurat som det finnes mange forskjellige kameratyper. De formatene som blir brukt mest er 35mm og APS-filmer, i tillegg til de digitale lysoppfangerne som finnes i digitalkameraene. Selve prosessen som skjer inne i kamerahuset, er at lyset fra motivet, som lysmåleren slipper inn, ”prentes” inn i et sjikt som er følsomt for lys på den gjennomsiktige filmen.

 

Lukkeren:

Lukkeren sier egentlig hva det er selv! Det er en innretning som slipper fram lyset til filmen over en tidsperiode, som kan være åpen fra 1/8000 sekund og opptil flere timer på det mest ekstreme når du trykker på utløserknappen, som du har stilt inn på forhånd.

 

Objektivet:

Fotoapparatet sitt ”øye” er objektivet. Det er der motivet går gjennom. Ved en sammensetning av mange linseelementer, skaper de sammen hele objektivet. Linsene har som oppgave å bryte lysstrålene slik at bildet av motivet blir skarpest mulig på filmen.

Det finnes mange typer forskjellige objektivtyper, alt fra de enkleste som er bygd inn i kompaktkameraene, til spesialobjektivene for spesialkameraer.

 ”Fisheye-objektiver” er et eksempel på et objektiv som gir en annet type bilde, bare på grunn av objektivet. ”Fisheye-objektivet” gjør forresten slik at det ferdige bildet blir sirkelrundt og alle de rette linjene blir krumme.

 

Brennvidden:

Det som er den mest karakteristiske egenskapen til et objektiv er brennvidden, som forteller hvor stor kameraets synsvinkel er og hvor nært motivet blir i kameraet.

 

Et normalt objektiv for et speilreflekskamera er 50mm, som også er tilnærmet menneskeøyets synsvinkel. Det er forskjellige typer objektiv, som for eksempel vidvinkelobjektiv og teleobjektiv, men det er zoomobjektivene som er de mest vanlige.

 

Blenderen:

Det er blenderen som avgjør hvor mye lys som skal slippes inn på filmen når bildet blir tatt. Blenderen virker på samme måte som menneskeøyets pupill, den åpnes kun litt når lyset er sterkt og åpnes helt når det er mørkt! Blenderåpningen kan også reguleres manuelt ved å vri ring på selve objektivet, men da må du selvfølgelig ha et speilreflekskamera!

 

Filteret:

Ytterst på objektivet er det satt ett filter for at bildene skal få et spesielt preg. Det finnes mange forskjellige typer filter.

 

 

Prosessen

Dette er fotograferingsprosessen delt inn i noen enkle trinn:

 

<bilde>		Fokusering
<bilde>
<bilde>		Lysmåling
<bilde>
<bilde>		Blender
<bilde>
<bilde>		Lukker
<bilde>
<bilde>		Når lyset er eksponert på filmen, gjenstår framkalling.

 

 

Fokuseringen:

Alle gode bilder er ikke nødt til å være så ”skarpe”. Det er en god fordel, men det som er veldig viktig, derimot, er at man vet akkurat hva man fokuserer kameraet på.

 

Lysmålingen:

Noe av det viktigste når man skal fotografere, er å finne den rette eksponeringen. Å finne den rette eksponeringen innebærer at man må avgjøre hvor mye lys som skal slippes inn på filmen, med hensyn til hvor lysfølsom filmen er. Men heldigvis, den dag i dag finnes det innebygde sensorer på alle moderne kameraer, så man slipper å ”måle” hvor mye lys som reflekteres fra motivet man skal avbilde.

Det finnes også ulike metoder med lysmåling og -justering. Enkelte typer kameraer beregner en gjennomsnittlig lysstyrke på hele bildet, mens andre fokuserer lyset på hovedmotivet.

 

Hvis du har et helautomatisk kamera styrer du verken eksponeringen eller lysmåleren, for da ”ordner” kameraet det helt selv! Det finnes også halvautomatiske og manuelle kameraer, men de blir vanligvis brukt av profesjonelle og lignende.

 

Blenderen og lukkeren er det egentlig ikke noe mening om å snakke om igjen, fordi det har jeg tatt opp i begynnelsen av teksten.

 

http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v01/288-Fotografering/oppbygning.htm