Det er vanskelig å forklare bakgrunnen til masseutryddelsen av jøder under den andre verdenskrig. Veldig mange faktorer må kobles inn i sammenhengen, og mye er fortsatt ukjent for menneskeheten. Spørsmålet om hvordan dette kunne skje må deles opp i mange mindre spørsmål for å få et mer detaljert svar. Tyskland var jo gjennom trettiårene en av de mest avanserte sivilisasjoner i Europa, med en intellektuell tradisjon og en litteratur av verdensklasse. Hvordan kunne da et så velutviklet land som Tyskland, forfalle ned til en sivilisasjon som Holocaust? Vi kan da spørre oss enda grundigere hvordan så mange individer kunne delta i masseutryddelsen av mennesker som seg selv? Mennesker med samme statsborgerskap, men en litt annen tro, andre skikker og et annet navn på seg selv. Mennesker som egentlig ble drept fordi de utførte forbrytelsen å bli født. Et sted i systemet var det noe som gikk forferdelig galt og skapte et slikt samfunn fylt med rasisme, kraftig undertrykkelse og ikkeverdige personer. Fortsatt i dag er det flere som fornekter det som tok plass under den andre verdenskrigen. Det som menneskeheten aldri må glemme, og som alltid må skremme verdenssamfunnet fra en ny katastrofe.

Det er viktig å huske at det var ikke bare var under andre verdenskrig at jødene ble hatet og forsøkt utryddet. Jødene har gjennom flere tusen år vært forfulgt og regnet som en trussel i samfunnet. Grunnlaget for dette har vært både politiske, økonomiske, sosiale og religiøse, men ikke minst ren frykt for medlemmer av religionen. Allerede i Mosebøkene blir det fortalt om tiltak i Egypt mot jødene, og det har siden den gangen blitt bare mer og mer utbrett. Siden 1870- årene fikk den såkalte antisemittismen en stor utbredelse i politiske og intellektuelle kretser i Europa. Uttrykket blir brukt som en betegnelse for sterkt rasistisk eller politisk jødefiendtlighet. Det var senere Alfred Rosenberg som la grunnlaget for nazismens raselære og antisemittiske propaganda. Gjennom boka ”Mein Kampf” av Adolf Hitler blir dette sterkt uttrykket, og selve ideene bak nasjonalsosialismen blir grundig tatt for seg. Hans utvikling av ekstreme antidemokratiske og germansknasjonalistiske ideer kommer også sterkt til uttrykk i boka. Hitlers senere videreføring av propaganda grep det tyske folk, men få forestilte seg at jødehatet skulle føre helt til et forsøk av utryddelse av den jødiske befolkningen. I USA utviklet også antisemittismen seg, men ingen politisk bevegelse var så grepet av dette som den tyske nasjonalsosialismen. Fra dette ståpunktet kan man spørre seg to sentrale spørsmål. Hvordan fikk Hitler disse ekstreme nasjonalsosialistiske ideene og hvordan fikk han folk med seg i sine tankeganger?

Adolf Hitler kom til verden 20. april 1889 i Braunau, Østerrike. Både hans far og mor døde før han var fylt 20 år. Det kom tidlig frem at Adolf hadde talent for kunst, men kom ikke inn på den prestigefylte malerskolen han drømte om. Fra 1906 bodde han seks år i Wien hvor han levde et fattig liv som uteligger og lignende. På den tiden var to av hans nærmeste venner jøder, og han beundret jødiske kunsthandlere. Wien var på den tiden et sentrum for antisemittisme, og medias fremstilling av alle jøder som syndebukker fascinerte Hitler. Det var gjennom sin tid i Wien han til tross for sine venner utviklet sine fordommer mot jøder, interesse i politikk og evnen til å debattere.

Under hele den første verdenskrigen deltok Hitler som frivillig i den tyske arme. Hæren ga han et nytt hjem hvor han ytterligere lærte å hate den jødiske befolkningen. Selv hadde han ingenting imot å drepe og fikk flere utmerkelser. Tysklands nederlag gikk sterkt inn på han, men overbeviste han også om at skjebnen hadde valgt ham til å redde en ydmyket nasjon fra den nådeløse Versaillestraktaten, bolsjevikene og jødene. Han var sikker på at noen andre hadde skylden for at Tyskland tapte krigen, men var usikker på hvem. Når kommunistene i 1921 prøvde seg på statskupp og revolusjon i München, begynte ideen om den store sammensvergelsen å ta form i Hitlers hode. Kommunistene ville jo skape et klasseløst verdenssamfunn uten respekt for nasjonale tradisjoner. Blant kommunistene var det jo masse jøder som manglet et eget hjem, en egen stat. Jødene passet derfor perfekt sammen med kommunismen, og dette så Hitler på som en enorm trussel. Fra ulike resonnementer trodde han at jødene styrte verden gjennom kapitalisme og kommunisme fra sine holdepunkter i Washington og Moskva. De ønsket et verdenssamfunn hvor Tyskland ikke lenger eksisterte. Hitler som selv var ekstremt nasjonalistisk, forstod at nasjonalsosialismen var det riktige for ham. Han grunnla derfor sitt eget parti NSDAP som bygde på denne ideologien.

Hitler sine ideer ble bare mer og mer ekstreme. I 1923 forsøkte han på et politisk kuppforsøk i München, men mislykket og ble sendt i fengsel. Under denne perioden skrev han Mein Kampf, der han som sagt uttrykker sine ekstreme antijødiske, antisolidariske og germansknasjonalistiske ideer. Han beskriver sitt hat mot andre folkegrupper og gir en grundig beskrivelse av nasjonalsosialismens standpunkter. Gjennom boken forteller han også om hvordan negere, slaver og handikappede skal dø, fordi deres blod var forhåndsbestemte til å tjene den ariske rasen. Allerede i 1924 slipper Hitler ut av fengselet, fordi mange tyskere er enige i ideene hans. Han blir derfor også igjen leder av NSDAP til tross for sine handlinger.

Tyskland går inn i en periode med enorm inflasjon og en ubeskrivelig økonomisk krise. Samtidig stiger arbeidsløsheten kraftig, og Hitler lover å få en orden på alt hvis han blir valgt til fører. Selv mener han at bare diktatur kan redde Tyskland, og folk begynner å se på ham som et symbol for håp. På den tiden var jødene en av de mest vellykkede gruppene i samfunnet, med bra arbeidsplasser og god utdanning. Hitler kunne derfor lett gi skylden på dem for all arbeidsløsheten og greide å opprette et hat hos mange tyskere. Etter hvert gir han jødene skylden for alle problemer og alt det onde i samfunnet, spesielt demokrati, kommunisme, internasjonalisme, og også skylden for Tysklands tap under første verdenskrig.

Den økonomiske krisen i Tyskland på den tiden hjalp Hitler veldig på veien mot makten. Samtidig ble andre partier som allerede satt i regjeringens svekket. Hitler var en god taler og fikk gjennom disse overbevist folket om hvordan han skulle snu landet i den positive retningen. Folk var rundt 1930 desperate etter at ting skulle snu, så de slukte alt som kom mot dem. Han bare fortsatte å love bedre tider, og å bli kvitt alle jøder og kommunister. På noen få år vokste nasjonalsosialismen enormt, og Hitlers parti ble i 1932 landets største. Med på veien hadde han fått hjelp av en privat hær han selv hadde opprettet. Denne ble kalt Schutszaffel (SS) og bestod av viktige medlemmer som Herman Goering, Paul Joseph Goebbles, Rudolf Hoss og Henrich Himmler. Selv om NSDAP ble det største partiet ved ”Reichstag”-valget i 1932 var fortsatt Paul Von Hindenburg president. For at Hitler skulle nå målene sine fortere, lovte han Hindenburg at han ville være lovlydig hvis han ble rikskansler (statsminister). Derfor utnevnte Hindenburg den 3. januar 1933 Adolf Hitler til rikskansler i Tyskland. Hitler regnet seg selv med en gang som den største og etablerte det hemmelige politiet ”Gestapo”. De skulle ta hånd om alle som ikke var enige eller fulgte Hitler og hans meninger. Da Hindenburg dør i 1934 utnevner Hitler seg selv som fører og rikskansler. Han har da diktaturisk makt over Tyskland og kan sakte begynne sine planer om å utrydde jødene og ta over verden. Terroren kan begynne.

Det er mange ulike faktorer som spiller en rolle med tanke på hvordan Hitler ble så populær og fikk så mye støtte. Gestapo, økonomiske krisen, arbeidsløsheten er bare noen. Hitler greide å gi tyskerne en visjon om et harmonisk fremtidssamfunn der alle tyskerer skulle være herrer, og der andre personer skulle tjene dem. Siden Tyskland som sagt var i en ekstrem krise hadde slike tanker en enorm appell i samfunnet. Mange mente at han var en ordentlig person man kunne stole på, og lot ham derfor foreta de moralske vurderinger og tenkingen. Tyskerne så sin fremtid i føreren som skulle løse alle problemene som var tilstede under 1930-årene. Selv om mange tyskere ikke var mer antisemittiske en andre folk i utgangspunktet, greide Hitler å vende dette håpet om til et hat mot de som var annerledes. De som var jøder.

Avgjørende viktig for at nazipartiet skulle lykkes med å gjennomføre sine planer, var forutsetningen at de intellektuelle, prester, vitenskapsmenn, embetsmenn og forfattere ikke protesterte mot brutaliteten mot jødene. Dette ble et underlig og utrolig unntak som var viktig for at Hitler tilslutt kunne ta makten i Tyskland. En av hovedgrunnene til dette unntaket var at landet aldri ble et demokrati før 1919, og selv da med stor protest hos mange tyskere. Demokratiet som kom til Tyskland det året, var et resultat av nederlaget under første verdenskrig og ble for mange et symbol på et sort kapittel i nasjonens historie. Landet hadde tradisjon for absolutt lydighet og disiplin mot det som kom fra staten. Da Hitler mente at alle landets problemer skyldtes jødene var det få som hadde vilje til å stå imot. Alle adlød uten protester, og folk ble holdt nede av det hemmelig politiet ”Gestapo”.

Da Hitler kom til makten opprettet han allerede i 1933/34 konsentrasjonsleirer i Tyskland. Disse var i hovedsak beregnet på politiske fanger, fagforeningsledere og andre personer som kunne komme i veien for Føreren. Han innførte også strenge regler for jødene, som skulle undertrykke dem så mye som mulig. Jøder hadde ikke lov til å gifte seg med personer av arisk rase. De ble fratatt statsborgerskapet sitt og fikk ikke lov til å bruke offentlig transport. Barn av jødiske familier måtte gå i egne skoler. Dette er bare noen av de lovene som ble vedtatt. Hitler startet også en enorm militær og industriell opprustning som ingen noen gang hadde sett maken til. På noen få år utviklet Tyskland seg enormt og ble en av de industrielle stormaktene i Europa. Alt opprustningen måtte utføres strengt hemmelig fordi Versaillestraktaten hadde satt strenge betingelser for Tysklands militærstørrelser. Ingen måtte få vite om Hitlers planer om en fremtidig krig og masseutryddelser av jøder.

I 1936 allierte Hitler seg med Italia og Japan som sammen skulle late som de skulle forsvare verden for Sovjetunionen og kommunismen. To år senere okkuperte Tyskland Østerrike og året etter også Tsjekkoslovakia. Det samme året i august inngikk Hitler en ikke- angrepspakt med Stalin. Forberedelsene var unnagjort for Hitler, og krigen kunne begynne. Tyske soldater marsjerte derfor inn i Polen 1. september 1939, som ikke bruker lang tid på å kapitulere. Tyskland konstruerte fortløpende konsentrasjonsleirer som ble plassert rundt om i Polen. I 1942 stod de to største utryddelsesleirene Birkenau og Treblinka ferdig som til sammen drepte flere millioner jøder. Det ble brukt flere metoder for masseutryddelser, men den mest kjente er ved gass. Mange leirer hadde gasskammre hvor folk ble gasset i hjel og etterpå kremert. Dette var den mest effektive metoden og i Treblinka kunne de på denne måten drepe rundt 12000-15000 personer daglig. Folk ble fortalt at de skulle dusje, men ut av dusjen kom det ikke vann, men den dødelige gassen Zyklon B. Etter femten minutter var alle i rommet døde, og de ble så brakt ut og kremert i krematorieovner. Ingen vet noe eksakt tall av hvor mange som ble gasset, fordi ofrene for denne utryddelsen aldri ble registrert ved ankomsten til en leir. Det var med mindre de ikke ble sendt i arbeid først. Kombinasjonen av gasskamre og krematorier gjorde massemordene industrielt mulig, og kombinert slavearbeidsleir og utryddelsesleir i en skala som verden aldri hadde sett maken til.

Krigen fortsatte, og utryddelsen ble bare mer og mer omfattende. Det uforståelige er hvordan så mange mennesker kunne delta i masseutryddelsene. Sosialpsykologen Salmon Asch har gjennom sine studier om gruppepress vist at mennesker hadde en tilbøyelighet til å la seg påvirke av andres feilaktige meninger, når de selv var de eneste som hevdet det motsatte. Under Salmon Asch studerte Stanley Milgram som ble hans undervisningsassistent ved Harvard Universitetet og senere vitenskapelig assistent ved Princeton. I 1963 gjorde Milgram, som også studerte gruppepress, et forskningseksperiment som sjokkerte verden. Han ville finne ut i hvilken grad mennesker utførte ordre etter instruks fra en autoritetsperson. Ved å annonsere i avisen fikk han mange frivillige til å delta i eksperimentet. Hver og en av de frivilje ble plassert i et rom sammen med en som skulle forestille prosjektlederen for forsøket. I naborommet satt det en annen person som man skulle prøve å se om husket bedre når vedkommende fikk et elektrisk sjokk. Den frivillige som var studiets egentlig forskningsobjekt, skulle gi personen i det andre rommet et elektrisk støt fra 15 til 450 volt hvis den personen svarte feil. Deltakerne som var der frivillig fikk selv prøve et støt på 15 volt så de følte hvordan det var. De frivillige trodde derfor at de i virkeligheten ga et støt til personen i det andre rommet, men det var egentlig en skuespiller som skulle late som han fikk støt. Skrikene personen skulle utstøte skulle være i samsvar med styrken på støtet den frivillige ga.

Poenget med forsøket var å finne ut hvor langt personene var villige til å gå med hensyn til støt, før de ikke ville fortsette. De hørte hele tiden skuespilleren i rommet ved siden av som i økende grad ga uttrykk for smerte med skriking og hyling. Den som skulle forestille prosjektlederen forsøkt hele tiden å presse folk til å fortsette med ulike uttalelser. Sjokkerende og oppsiktsvekkende var det at 65 % av alle de frivillige deltakerne var villig til å gi en dødelig dose – 450 volt. Forsøket som Milgram gjorde viser oss en mulig del av løsningen for at så mange kunne delta i masseutryddelser av jøder, men andre faktorer må som tidligere nevnt også trekkes inn i bildet. Dette er bare spekulasjoner, men forsøket er gjentatt flere ganger senere med blant annet lignende resultater, men med nasjonale ulikheter.

En person som lite sannsynlig kan ha blitt påvirket på samme måten er Josef Mengele. En ekstremt nasjonalsosialistisk lege som skulle bli en av de mest beryktede personene i Holecaustregimet. Han jobbet fra mai 1943 i konsentrasjonsleiren Auschwitz hvor han hadde i oppgave å gjøre genetiske undersøkelser på ”levende eksemplarer”. Målet var at nazistene skulle skaffe seg kunnskap om hvordan menneskerasene kunne forbedres, ved å finne ut hvordan enkelte raser hadde blitt ”fordrevet”. Mengele utførte de mest bisarre forbrytelser som omfattet eksempler som innpumping av luft i hjertekammeret, sterilisering med røntgenmaskin, kastrering uten bedøvelse og gjentatt bruk av elektrosjokk på kvinner for å se hvor mye fangene tålte. Utenom disse forbrytelsene sto Mengele også ansvarlig for flere massedrap. Ved en anledning beordret han 1000 sigøynere i gasskammeret samtidig. Ved en annen anledning ble et ukjent antall barn lempet ned i et basseng med brennende parafin. Dette viser hvor skrudd en persons oppfatninger av andre menneskers verdi kan være. Hvor utrolige grusom en person kan være mot noen som er akkurat som seg selv. Det er slike personer vi må hindre at aldri mer utsetter verden for lignende hendelser.

På tross av alt det ekstremt grusomme som tok plass under den andre verdenskrig, er det folk som fortsatt nekter for det hele. Nekter for at Holocaust noen gang har eksistert. En folkehøyskole fikk et brev fra den nynazistiske Einsatz-gruppen i Stavanger etter de hadde reist med ”Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz”. Brevet lød som følgende:

”Vi viser til Deres reise til den ”såkalte dødsleiren” Auschwitz der løgnene lever videre. Det var aldri gasskamre i de tyske oppsamlingsleirene. Hele historien er en svindel satt i verk av de sionistiske jødene for å få penger og makt, for å få opprettet terrorstaten Israel ... Det ble aldri bevisst myrdet jøder i det tredje riket. Snart vil de løgnaktige ”overlevende” som de kalles, være døde av alderdom. Da vil vi med tiden få frem sannheten. Flere og flere hører på oss. Fremtiden er vår! ... Vi, med mange flere, vil gjøre det som må gjøres for å sette en stopper for den utviklingen. Vi må sikre eksistensen til vårt folk og en fremtid for våre hvite barn. Det er slike som dere som kan bli vår undergang. Dere må ikke la dere lure av historieforfalskerne ...”

Vi ser hvilke uttrykk som blir brukt i brevet og hvor nazistisk brevet lyder. Der er tydeligvis noen som ikke innser hva som skjedde under den andre verdenskrig. Folk med lignende tanker er det verden må passe seg for i fremtiden. Sporene må aldri hviskes ut, men stå der for å minnes hva menneskeheten aldri må utsette seg for igjen. Hvilke ideer som aldri mer må vinne frem i verdenssamfunnet, eller i våre hjerter.

For å svare på spørsmålet ”Hvordan kunne dette skje?” er det mange faktorer som sagt spiller en viktig rolle. Ingen kan fastslå hvordan det hele gikk til, og spekulasjonene vil fortsette så lenge historien lever videre. Hitler gikk helt klart til krig av ideologiske grunner, hvor kommunismens totalt motsatte politisk plassering i forhold til nasjonalsosialisme spilte en viktig rolle. Likevel er det ingen grunn til en masseutryddelse av en menneskegruppe. Jøder har gjennom flere tusen år blitt hatet av ulike folkegrupper, men hvorfor? Hvem startet det hele? Hvordan oppstod disse ideene tilslutt inne i Hitlers hodet? Det er så mange spørsmål vi ikke har noen svar til og må leve i undring med i all fremtid. Ingen kan gi oss noen svar, men vi vet likevel nok til å forstå at noe lignende aldri må finne sted igjen. At aldri på langt nær så mange millioner menneskeliv går tapt, fordi de har begått forbrytelsen å bli født. Forbrytelsen å leve. Forbrytelsen å elske. Forbrytelsen å tro!