Hver dag hører du om den norske oljeindustrien. At Norge er en olje- og gass nasjon (For i dag henter vi faktisk opp like mye gass som olje), og om oljepengene. Det får meg til å tenke: Hvor kommer oljen fra? Hvorfor har vi så mye olje og gass akkurat utenfor vår kyst?

Oljen og gassen henter vi i Nordsjøen og i Norskehavet. De siste 30 årene har vi boret over 2200 hull.

( Viser kartet over våre olje- og gassfelt)

De fleste vet at olje- og gass kommer fra dypt under havet, og at vi må bore oss ned for å finne det. Men hvordan har det kommet ditt, så langt under havbunnen?

(Sett inn bilde av lagene)

For mer en hundre millioner år siden fantes det store mengder alger, sjøplankton og små sjødyr i havet. Disse falt til bakken når de døde, og de ble, gjennom flere år, begravd av sand, leire og slam. Etter flere millioner år ble denne blandingen større og tykkere, noen lag ble flere kilometer tykke.

Etter hvert ble de nederste lagene presset sammen, og de ble harde som stein. Disse bergartene kaller man ”sedimentære bergarter”. Når disse sedimentære blandingene blir blandet med enda flere store mengder av plante- og dyrerester, og begravd av nye tunge lag med sand og slam, startes en kjemisk prosses som omdanner plante- og dyrerestene til olje og gass.

For at denne forvandlingen skal skje må man ha et voldsomt trykk som tidligere fortalt kommer fra de tykke sand- og steinlagene oppå. Man trenger en høy temperatur, som kommer fra jordas indre. Man trenger også god tid, flere millioner år.

Det er altså i små porer, små åpninger, i sedimentære bergarter at oljen og gassen ligger. Det store trykket presser oljen og gassen opp mot overflaten, og vanligvis forsvinn det ut i havet. Det som en brusflaske du rister på, og når du åpner spruter det ut.

Hvis alle bergarter hadde vært sedimentære, hadde all olje forsvunnet opp og ut i havet, men av og til går oljen i fella. Det skjer vis et berglag blir liggende som et lokk over oljen og gassen. Det er berglag som er helt tette, og som gass og olje ikke slipper gjennom.

Hundre millioner år etter dette, kommer vi mennesker og etablerer oljeplattformer, og vi borer oss ned og henter opp oljen og gassen. Olje bruker vi til det meste: I vanlige bruksting, kjøretøy osv, men oljen er også med på å forurense havet ved ulykker med tankskip og lignende. De største tankskipene kan frakte opptil 650 millioner liter olje.

Olje og gass har blitt den viktigste eksportvaren vår. De siste årene har staten tjent mer en 30 milliarder kroner hvert år på salget. I tillegg tjener de nesten like mye på skatter og avgifter som oljeselskapene må betale. Dette blir en nesten utenkelig sum til sammen. Disse pengene er verdt ca. 3000 til 4000 nye skoler! Mange av diskusjonene om økonomi i Norge dreier seg om hvorfor disse pengene skal stå i fond og ikke brukes til skole og helse.

Tilbake til mitt innledningsspørsmål: Hvorfor så mye olje på norsk sokkel?

Vi kan konkludere med at i juratiden, da lagene som danner olje og gass ble til, var vi så heldige at landet vårt befant seg på rett sted til rett tid. Disse lagene ble til i store mengder på en dybde som er tilgjengelig for utvinning, og det rett utenfor det som senere ble Norges kyst og havområder!