Imperialismen

I denne oppgaven skal jeg kort drøfte imperialisme helt fra 1500-tallet til og med i dag.
Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2013.06.02
Innledning

Formålet med denne oppgaven er å kort redegjøre for imperialismen i Europa. Fokus vil være på årsaker og effekter og jeg vil spesielt skrive om temaet i forhold til de afrikanske kontinentene.

 

Ordet imperialisme betyr å herske (Kosmos 9). Det vil si at et land prøver å få seg politisk, kulturell, økonomisk eller militært herredømme utover sine egne grenser (snl.no).

 

Det er tre typer imperialisme: Økonomiskimperialisme som går ut på å tjene penger ved å tvinge landet til å selge til deg eller å kun kjøpe av deg. Kulturellimperialisme som går ut på å tvinge en kultur på landet, for eksempel å tvinge dem til å bli kristne eller å tvinge dem til å skifte levemåte, og militærimperialisme som går ut på å ta over landet for å få mer makt. Det var kun 2 land som ikke ble kolonisert under imperialismen, dette var Liberia og Etiopia (Kosmos 9).

 

Når vi snakker om imperialisme er det det viktig å være klar over at imperialismen oppstod på tidlig 1500 tallet. Dette er den perioden hvor flere vest-europeiske land (for eksempel Portugal, Italia, England, osv.) skaper handelsveier med land og regioner på det asiatiske, afrikanske og det amerikanske kontinentet (Emblem, med flere, 170). Jeg vil fokusere på det som kalles for ny imperialistiske periode fra 1870-1914.

 

Årsaker:

 

Industrialiseringen
En årsak til imperialismen er industrialiseringen i vest.

Industrialiseringen hadde kommet langt i de vest- europeiske statene. Flere av bedriftene hadde nå blitt så effektive at de produserte mer enn de solgte i sine hjemmemarkeder. For å fortsette den økonomiske veksten måtte bedriftene finne nye kunder og markeder (Emblem, med flere, 1993: 178). Et annet argument som hører til industrialiseringen er råvaretilgang. Flere land (f.eks. England, Frankrike, Nederland) hadde økt behov for råvarer de ikke lenger fikk tak tilgang til i egne land (eks. Jern, kull, treverk, bomull osv.) og var derfor avhengig av tilgang fra andre land. Ved å okkupere land som hadde disse råvarene fikk de kontroll over tilgangen (Emblem, med flere, 1993: 248).

 

Nasjonalismen:

Enda en årsak til imperialismen er nasjonalismen. Denne ideologien sier at hver nasjon skal ha sin egen stat med et avgrenset område. Nasjonalismen var i utgangspunktet en positiv ideologi som blant annet ledet til folkesuverentetsprinsippet (Kosmos 9). Veien fra å ha gode følelser for eget land, til å utvikle hat ovenfor andre er kort. Noen land mente de var bedre enn andre og disse landene mente de gjorde andre en tjeneste ved å erobre dem og hjelpe dem til et sivilisert liv. England og Cecil Rhodes benyttet dette som argument for deres utvidelse langt utover egen landegrenser. Det å ha kolonier ga ære og makt, og viste at landet var en stormakt (Emblem, med flere).

 

Religion

Kristine misjonærer dro til kontinenter, som blant annet var Afrika. De ville at de ”vantro” skulle slutte med handlinger som kristne mente var usiviliserte. Mange kristne ville godt. De ønsket å hjelpe, og ble ofte til hjelp for imperialistene (Kosmos 9).

 

Effekter:

 

Utnyttelse

Europeerne utnyttet landene ved å ta den beste jorda og andre råvarer. Dette førte til at den Afrikanske befolkningen ikke fikk muligheten til å bruke deres egne jorder og råvarer. De fikk ikke noe særlig tilbake for det heller (Kosmos 9).

 

Prioritering

Europeerne fjernet livsgrunnlaget fra millioner av mennesker. Det var europeernes interesser som skulle tas vare på. Afrikanske folkegrupper ble splittet, og fiender ble tvunget til å leve sammen. Dette førte til problemer da avkoloniseringen skulle gjennomføres etter andre verdenskrig (Kosmos 9).

 

Økonomisk

Det ble innrettet slik at koloniene skulle produsere, utvide råvarer og importere ferdige industrivarer. Dette var ikke veldige bra for koloniene. Prisene på varene var høyere enn prisene på råvarene. Mange Afrikanske land lider fortsatt med å måtte være råvareproduserende land, og blir mye utnyttet økonomisk av den vestlige verden (Kosmos 9).

 

Imperialisme i dag - fortsatt like aktuelt?

Flere av de tidligere afrikanske koloniene fikk etter hvert tilbake kontroll over eget land. Likevel kan man si at imperialisme fortsatt eksistere. Fremdeles forsøker stater på ulike måter å påvirke andre land til å bli som de selv vil. Man snakker i dag om dette som økonomisk og kulturell imperialisme (snl.no). Et godt eksempel på dette er hvordan Kina har utnyttet sin økonomiske vekst til å gi flere afrikanske land (eks. Angola og Zimbabwe) lån og kreditt som gjør at disse landene kan investere i infrastruktur med mer, gitt at de benytter kinesiske råvarer, teknologi, produkter osv. i denne utviklingen. For Kina er dette en langsiktig strategi som skal sørge for at de for kontroll over de uutnyttede oljeressursene i landene (Rønning, 2005).

 

 

Referanseliste

 

Bøker:

Emblem, Hetland, Libæk, Stenersen, Sveen og Aastad. Verden 1- Cappelens historieverk for den videregående skolen. 1993.Cappelens Forlag A.S.: Oslo.

 

Nomedal, Jon Harald og Ståle Bråthen. Kosmos 9- samfunnsfag for ungdomstrinnet. 2010. Fagbokforlaget: Bergen.

 

Nettsider:

http://snl.no/imperialisme

http://www2.newcanaan.k12.ct.us/education/components/scrapbook/default.php?sectiondetailid=5501&linkid=nav-menu-container-4-171

 

Rønning, Helge. 2005. Imperialisten Kina i Afrika
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Imperialisten-Kina-i-Afrika-6369155.html

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst