1. Forklar hva som menes med imperialisme og hva som kjennetegner imperialismen mellom 1850 og 1914.

- Imperialisme menes med at en stat forsøker å skaffe seg enten et kulturellt, økonomisk, militært eller politisk herredømme over stater som ligger utenfor deres egne landegrenser. Det handler om en maktkamp mellom de største maktene, der alt handler om å skaffe seg råvarer, arbeidskrefter og såkalte skatter fra de innfødte. Samtidig var det noen av stormaktene som ønsket å påvirke koloniene med sitt eget språk, sin kultur og religion.

- Imperialismens høydepunkt var mellom 1870-1914, og kalles ofte den nye imperialismen. Her blir verden preget av at Europa «tar seg til rette». Før dette hadde det vært mye kriging og bråk om koloniene, men interessen begynte å synke rundt 1850 fordi politikerne mente at koloniene var så dyre å administrere. I stedet ble det dannet indre selvstyre i disse europeiske koloniene. Dette menes med at innbyggerne selv styrer og holder landet i sjakk, mens deres europeiske styrere sjekket innom av og til for å ha et overblikk. I disse tidene håpet afrikanerne at dette var slutten på den store erobringen som hadde begynt på 1400-tallet. Men dessverre viste dette seg å være helt feil. I 1870-årene fikk imperialismen en annen vending. Europeiske stater konkurrerte i mye større grad om å få fatt på de beste «ledige» landområdene i verden som var mulig å utnytte.

2. Hva var drivkreftene bak imperialismen?

- Noen av drivkreftene bak imperialismen er en blanding av maktkamp mellom stormaktene, økonomiske interesser, billige råvarer, store muligheter for jordbruk og nasjonalisme. Da Tyskland og Italia var blitt samlet bestod Europa av selstendige sterke stater som kunne konsentrere seg om kun seg selv og å bli større. I dette tidsrommet var det ikke mye krig imellom europeiske stater, annet enn å erobre de beste landene først. Sosial Darwinisme var også en sterk faktor når det gjaldt imperialismen. Darwins filosofi bestod av at det var den sterkeste som ville overleve. Europa hadde våpen og var sterkere enn de andre, dette mente de at forsvarte det at de tok andre land. Det var en utbredt og allment godkjent holdning om at de hvite var overlegne. Den industrielle revolusjon har også stor betydning for hvorfor imperialismen ble så utbredt. Bygging og modernisering av jernbaneverket gjorde at oppdagelsesreisende og misjonærer oppdaget nye, store og interessante områder, som virket fristende.

3. Hvilke metoder ble brukt for å skaffe seg kolonier? (Bruk filmen som kilde her)

- For å erobre en koloni behøvde som oftest ikke europeiske makter noe særlig store styrker. For det første hadde Europa en mye bedre våpenutrustning og våpenteknologi enn de fleste land i Afrika og Asia, dette som følge av den industrielle revolusjonen. Det er lett å ta land når de man plundrer kun har pil og bue. Uten moderne våpen og transportmidler ville det vært helt umulig å få herredømme over Asia og Afrika. For det andre hadde europeerne en splitt-og-hersk-taktikk som ble brukt flittig. Dette menes med å sette stammekonger eller høvdinger opp mot hverandre, slik at de skapte småkriger og konflikter blant lokalbefolkningen. I Europa hadde vi også medisiner som gjorde at vi ikke ble syke av alle sykdommene i Afrika og Asia. Vi holdt oss derfor friske og sterke nok til å kunne sloss. Til slutt hadde europeerne en metode som de kunne bruke der de la krigsskip utenfor havnen og skjøt skremmeskudd for å vise at det var nytteløst for de innfødte å vise motstand.

4. Hvorfor ble Japan en imperialistmakt?

- I mange hundre år var det shogunen i Japan som hadde hatt hovedstyringen. Men i 1886 skiftet det politiske regimet da en gruppe samuraier tok makten fra shogunen i keiserens navn. Japan fikk da, som deres forbilde tyskland, keiseren som toppfigur. Dette første til en politisk og samfunnsmessig omstillingsprosess og landet ble etter hvert den førende stormakten i Asia. En kraftig industrialisering ble satt i gang, og en moderne hær lignende europas hærer ble etablert. Som den nye stormakten fortsatte Japan å gå i Europas fotspor. De begynte å plundre og sikre seg egne kolonier. Grunnen til at dette var interessant for Japan var militære ambisjoner og handel. Japan maglet det meste av råstoffer og arbeidskraft til industrien sin, og kjøpkraften på hjemmemarkedet var for liten.

5. Hva mente Lenin om imperialismen?

- Lenin omtalte imperialismen som kapitalismens høyeste stadium. Han mente at imperialismen ville føre til krig stormaktene imellom. Dette på grunnlag av det stadig voksede behovet for nye markeder, profitt og makt. Lenin fikk mange kritikere på grunn av hans synspunkt på imperialismen. Blant dem var Kees van der Pijl som mente at utviklingen av et borgerskap som har mange felles interesser opphevde denne motsetningen, og ga et grunnlag for en imperialistisk fred.

6. Er det noen sammenheng mellom imperialisme og kapitalisme? Begrunn svaret.

- Den industrielle kapitalismen vokste frem på grunnlag av en voksende verdenshandel som har mye med imperialismen å gjøre. Da stormaktene erobret kolonier i Afrika og Asia gjorde de at landet utiklet seg betyelig både økonomisk, teknologisk og politisk, og handelen foregikk ikke lenger kun innen landegrensene. Man begynte å eksponere og importere varer rundt om i verden. De som en gang var vandt med å jobbe selvstendig med seg selv som arbeidsgiver, ble forvandlet til lønnsarbeidere. Etterhvert som man merket at etterspørselen vokste og fortjenesten var stor økte også antall arbeidsplasser. Både økonomien og produksjonsmengden ble tatt av privatpersoner, bedrifter eller husholdninger. Dette viser en stor sammenheng mellom imperialismen og kapitalismen. Man kan si at imperialismen er en stor faktor på hvorfor kapitalismen ble dannet.