Imperialisme er betegnelsen på en politikk som tar sikte på å utvide en stats maktområde på bekostning av andre folkeslag. Navnet er avledet av de latinske ordene imperium (rike) og imperare (befale) og ble tatt i bruk fra 1880-årene da koloniseringa av Afrika og Asia foregikk som verst. I marxistisk tankegang blir imperialisme definert som kapitalismens høyeste stadium (økonomisk motivert), mens det i dag brukes om alle former for ekspansjon som en statsmakt gjør for å skaffe seg kontroll over andres områder, både økonomisk, politisk og militært.

Ettersom de europeiske landene fra 1400-tallet og fremover ble mer og mer ”industrialisert” ble de også mer oppmerksom på verden rundt seg. Spesielt etter de store oppdagelsene så de at der var store rikdommer å hente både i Afrika, Asia og på andre kontinent. De opprettet handelsstasjoner og la under seg flere kolonier rundt omkring i verden. Vesten så på markedet i hele verden både med tanke på råstofftilgang, arbeidskraft og avsetning for sine produkter. De hadde også behov for land til sin stadig voksende befolkning. Mot slutten av 1800-tallet toppet det hele seg til det vi i dag kaller imperialismens tidsalder. Det ble et  kappløp og om koloniene av en helt annen karakter enn  vi tidligere har sett maken til. Bakgrunnen for det hele er meget omfattende og slik ikke mulig å utdype grundig nok her, men den vil være viktig i forhold til utfallet det fikk for de forskjellige kontinent. Jeg skal her se litt nærmere på noen av konsekvensene for Afrika sin del.

Økonomisk sett var det behov for råvarer samt et større marked. Europeerne var teknisk og økonomisk overlegne og hadde mulighetene til å erobre. De så på Afrika som en rikdom. Derfor gikk de mange steder brutalt inn i kontinentet og slo ned mengder av mennesker som prøvde å gjøre motstand. Stammene ble tvunget til å dyrke jorda for europeerne og det var de sistnevnte som bestemte hva som skulle dyrkes. Dermed ble det satset på få arter, noe som gjorde at næringsinnholdet i jorda ble utarmet. Stammene som hadde dyrket jorda igjennom generasjoner og kjente til hvordan de måtte behandle den skrinne jorda ble ikke vist oppmerksomhet. Vesten hadde sin egen kunnskap som de mente var riktig. De benyttet seg også av kunstgjødsel og sprøytemidler på deres egne jordområder. Mange plasser tvang de den lokale bosetning til å flytte på seg slik at de europeiske innvandrerne kunne få den beste jorda og andre steder ble store skogområder brutt opp og dyrket. Jorda i Afrika er i dag mange steder så svak at den ikke er bærekraftig og en stor ørkenspredning er på gang. Faunaen og dyrelivet er også svært sårbart og mange arter er truet eller utryddet. Men Afrika hadde også gull og andre dyrebare mineraler. Dette utnyttet vesten til fulle. For å få arbeidskraft til gruvene ble de innfødtes betingelser så dårlig at de var nødt til å ta på seg gruvearbeid for de hvite. De måtte da bo i reservat, noe som igjen ble en unnskyldning for de hvite til å betale ut minimale lønninger. De hvite så det som opplagt at de skulle ha en helt annen levestandard enn de innfødte.

Råmaterialet som ble produsert i koloniene, ble fraktet til imperiets hjemland for å bli videreforedlet og så ført tilbake til koloniene for å bli solgt som ferdig produkt. Kolonimakten var statsoverhoder og tjente grovt på toll både når produktet gikk ut av landet og når det gikk inn igjen. Fortjenesten gikk til utlandet og lite eller ingenting ble investert i Afrika.

Noen unntak kan nok nevnes, derav jernbanen. For at de hvite skulle få fraktet varene sine bygde de ut både jernbanen, veier og skipsflåten og dette ble ikke flyttet da Afrika omsider ble selvstendig. Så her har Afrika fått noe igjen. Kolonimaktenes interesser alene bestemte hvordan utviklingen skulle gå. De afrikanske landene ble knyttet til verdenshandelen og på lang sikt helt avhengig av vesten.

Politisk var det konkurransen mellom stormaktene, hovedsakelig Frankrike og Storbritannia, som styrte prosessen og kappestriden endte med et møte der stormaktene ble enige om å dele kontinentet mellom seg. Grensene ble trukket opp med linjal på kartet slik at folk som naturlig hørte sammen ble delt i forskjellige stater. Andre steder ble folk som ikke hadde samhørighet tvunget inn i et unaturlig samarbeid. Mange ble også påtvunget både språk og religion. Det var viktig for imperiene med ro og orden og nye lover ble til ut fra kolonimaktenes synspunkter.

Selvsagt var det bra med lover i samfunnet, men skulle de også være etter koloniherrenes ønsker? Afrikanerne var fratatt retten til selvbestemmelse og mulighet til å utvikle seg etter sine egne ønsker og behov. Frankrike benyttet seg av et direkte styre. De ønsket å gjøre koloniene franske og tok selv de ledende stillingene i statene. Dette gjorde samholdet sterkt mellom folket. Storbritannia var slu og valgte ut enkelte av de innfødte til å styre koloniene på deres vegne(indirekte styre). Dermed fikk de splittet folket. De som påtok seg, eller følte seg tvunget til styringsverv kom i en bedre posisjon overfor moderlandet og fikk motstand fra sine egne landsmenn. Det er vel herfra arven med diktaturet kommer. Vi finner fortsatt mange diktatorer i de afrikanske landene.

Noen av de humanitære årsakene som vesten skjulte seg under har røtter fra darwinismen.  De så på seg selv som den beste og mest fremstående rase. De mente også at det var deres oppgave å spre sivilisasjonen og ta vare på de mindreverdige. I virkeligheten var dette rasistisk. Det hadde vært intern uro i verdensdelen med stammekriger og plyndringer.  De var heller ikke kommet like langt som vesten i industrialiseringa, men det var mer stabilt enn de hvite ville ha det til. Uansett, slik de så på seg selv i forhold til afrikanerne var grovt rasistisk.

Med den europeiske sivilisasjonen fulgte statsstyre, privat eiendomsrett og en rasjonalistisk tankegang(fornuftig planlegging), som i seg selv er helt fint, hadde det bare kunnet vært lagt opp etter de innfødtes ønsker. Det ble en større personlig sikkerhet i og med at de vestlige landene ikke aksepterte slavehandel lenger. Europeerne behandlet også stammene likt og rettferdigheten ble slik synlig. Men seg selv og sine landsmenn satte de i høysetet og gjorde store forskjeller mellom seg selv og de innfødte.

Den kristne misjonen gikk parallelt med den økonomiske utvidelsen av verdensmarkedet og ble mottatt av de lavere klasser i kolonistatene. Misjonsselskapene drev undervisning og opplysning noe som nok var bra for mangt, men som samtidig gjorde at den Afrikanske kulturen kom i skyggen og ble undergravd. De som tok utdannelse fjernet seg fra sin egen kultur. Likevel var det utdannede folk som senere ble pådrivere i nasjonaliseringa av Afrika etter kolonitida. Misjonærene drev også nødhjelp for bosetningene. Sult og smittesykdommer var utbredt under imperialismen og mange mennesker måtte bøte med livet. Vitenskapen fra vesten brakte med seg vaksiner og medisiner til Afrika. Flere andre momenter spilte også en viktig rolle i prosessen.

Så til spørsmålet: Var det utbytting eller utvikling? Som vist overfor kan vi si at europeerne drev med grov utbytting av koloniene de hadde kontroll over. Egne hensyn lå til grunn for deres enorme ekspansjon i de afrikanske landene. Et helt kontinent ble fratatt sin selvbestemmelse over en lang periode og fikk dermed ikke utviklet seg slik det ville vært naturlig for dem.

Selv om vi i dag også kan se positive bivirkninger av imperialismen slik som jernbanen for eksempel har vi ingen grunn til å si at Afrika ikke ville hatt en utvikling uten en stormakt over seg. Mange små og større land har opp gjennom tidene vært gjennom interne problemer av forskjellig slag uten at de av den grunn har vært ute av stand til egen utvikling. Å kjenne seg selv er vel ofte starten til å endre et problem og dermed en videre utvikling. Så egentlig er Afrika fratatt en periode av sin historie og satt tilbake i tid. Først etter at de hadde fått sin selvstendighet tilbake, ble de i stand til selv å peke ut sin egen linje. Eller, ble de egentlig det? Neppe. På grunn av den store uttappinga av ressursene fra Afrika er de i dag nedlastet i gjeld til vesten og vil ikke på lang sikt være fri. Vesten har med lån til Afrika villet gjøre opp for sine ugjerninger, men har i stedet bundet kontinentet til seg, og gjort det avhengig av seg  for lang, lang tid.

Kulturen til den afrikanske befolkning har nok også fått en knekk og en vestlig vending. Hvordan den ville ha utviklet seg uten de hvites innblanding kan vi bare spekulere i. Kanskje ville vi hatt en mye større kulturforskjell på kloden enn det vi har i dag. En forskjell med en rikdom for hele verdens befolkning.