Innholdsfortegnelse

Innledning/kilde

Fakta

Japan

Naturforhold

Befolkning/utdanning

Historie

Næringsliv

Religion

Fakta

Indonesia

Naturforhold

Befolkning/utdanning

Historie

Næringsliv

Religion

Sammenlikning/konklusjon

 

 

Innledning

Bakgrunnen for at jeg valgte å skrive om Indonesia og Japan og ikke Namibia Og Norge, var at jeg ville sammenlikne to land i samme provins. Landene måtte være litt nord-sør preget og samtidig fattig og rikt. Valget falt på Japan og Indonesia fordi jeg visste at det ene var en av verdens rikeste land og det andre hadde stor økonomiske problemer, dessuten var de ganske nær hverandre. Oppgaven omhandler informasjon om begge landenes naturforhold, næringsliv, historie, befolkning, religion og til slutt kommer sammenlikningen. Jeg har arbeidet hovedsakelig hjemme, skoletimene som vi fikk bruke på å gjøre dette har jeg brukt til andre ting. . Nøkkelordet i en oppgave som dette er å vise hvordan og hvorfor landene er som de er i dag.

 

Den ble kanskje en smule lang, men jeg tror den viktigste informasjonen, og ikke minst den informasjonen som får deg til å forstå forskjellene, har kommet med. Jeg kunne lite om landene fra før.  Det var vanskeligist å få tak i stoff om Indonesia, men etter grundige studier fra Internett og leksikon hadde jeg nok bakgrunnsinformasjon til å begynne å skrive. Det er hovedsakelig Internett jeg har brukt i mitt søk.

 

(En så stor oppgave tar lang tid å lage, men jeg liker samfunnsfag. Jeg håper den vil falle i smak for jeg har slitt hardt med å lage den, til tross for mitt fravær! )

 

 

Fakta om Japan

Styreform: Konstitusjonelt monarki – selvstendig stat 660f.Kr 

Areal : 378 000 kvadratkilometer

Innbyggertall: 125 931 500 (1998)

Innbygger pr kvadratkilometer : 333,2  

Hovedstad: Tokyo

Offisielt språk: Japansk  

Religion: Buddhisme, shintoisme  

Mynt: 1 yen = 100 sen 

Nasjonaldag: 23. Desember  

Statsoverhode/Keiser : Akihito                           

Statsminister: Keizo Obuchi

Spedbarnsdødelighet: 4,1 pr 1000 fødte barn  

Middellevealder : 80 år

 

 

Befolkning/Utdanning

Fra 1992-1997 hadde Japan en årlig befolkningsvekst på 0,3%. I Japan bor folk som sild i tønne, men likevel har de fleste økonomisk velstand.. Folketettheten i Norge er 29 ganger mindre enn Japans. De fleste japanere lever det såkalte ”business-livet,” der effektivitet og nøyaktighet er viktig. Japanske bedrifter har sterke bånd til den føydalistiske kulturen, føydalisme er et samfunnssystem der det er sterke bånd mellomarbeidsgiver og arbeider. Har en Japaner først fått jobb i en bedrift, kan har regne med å ha en jobb for livet. Differansen mellom velstandskulturen i vesten og i Japan er stor. For japanske menn er hjemmet mer som en plass å sove, vi liker å tenke på huset vårt som et velstandsymbol. Mange japanere bruker over 12 timer på jobb daglig og begrepet sommerferie finnes ikke hos japanerne.

 

Japan er et folkereikt land, men det er svært små etniske forskjeller. Nesten hele befolkningen er japanere, bare minoriteter av koreanere, kinesere og ainoer (urbefolkning) bor der.

  

Japan har et svært godt utbygd skolesystem. Både universiteter og høyskoler er det nok av. Det største problemet for unge japanere er å komme seg inn på de rette universitetene. Allerede fra ungdomsskolen har elevene et umenneskelig press på seg for å få de rette karakterene. Etter de er kommet inn på universitetene letter presset og de fleste sier eksamen er lett i forhold til den presstasjonstvangen de opplevde på ungdoms- og videregående skole. De som mislykkes repeterer gjerne siste året for å komme på rett universitet. Mange har beskrevet det japanske utdannelsessystemet som et system laget for å masseprodusere mennesker med evnen til å huske alle fakta. Japanerne legger vekt på å være en av gruppa, dette vises også i utdanningen. Japan får ikke fram så mange individualister, men gjennomsnittet av elevene har høyere kunnskap enn vestens elever. Dette blir brukt som forklaring på Japans utrolige produktivitet.

 

 

Historie

Historikerne antar at for ca 100000 år siden kom det for første gang mennesker til den japanske øygruppen.

 

De levde primitivt og livnærte seg av fiske, jakt og bærsanking.

 

Den første sivilisasjonen oppstod for ca 8000 år siden. Denne kulturen er kjent som den Jomonske tidsalder og strekker seg fra 8000 f. Kr. til ca 300 f. Kr. Jakt og sankingskulturen gled sakte over til jordbrukskultur, folk ble mer stasjonære. I denne tidsperioden ble det utviklet nye og bedre redskaper og de klarte og lagre og tilbedre maten bedre. Årene 300 f. kr. til 300 e. kr. dominerte yayoi kulturen, risdyrking ble innført på denne tida. Metallene kom også i bruk i denne tidsalderen, de kom fra kina og ble brukt til jordbruksredskaper og til våpen i religiøse seremonier.

 

Det japanske samfunnet oppstod på 400 tallet. I årene 400-600 opplevde Japan en stor påvirkning fra kina og kongerikene på Korea skriftlig, religiøst og kulturelt. Koreanerne førte med seg sin kunnskap om veving, skipsbygging og metallarbeid. Japan adopterte Kinas skriftspråk og gjennom dette lærte de om medisiner, astronomi, kalenderen og buddhismen. Buddhismen opptok de som hovedreligion etter shintoismen. Kinas byråkrati og styresett ble hovedmodellen for det styresettet Japan bygde opp i denne perioden. Rund år 500 kom den første keiseren til makten. Keiseren var et overhode over alle andre og var regnet som guddommelig. Keiseren hadde uinnskrenket makt, men han kunne ikke styre landet alene. Under ham satt lener, ganske lik det som heter jarl i Norge.

 

Disse samfunnsforandringene var starten på det japanske samfunn vi kjenner i dag Respekt, disiplin og evnen til å lære seg ting, for deretter og videreutvikle dem, var viktig. Kyoto ble keiserhovedstad i 794.

 

Etter århundrer med keisermakt begynte på 1100-1200 tallet keiserens posisjon og svekkes, den politiske makten gled over til en militærdiktator kalt shogun. De første Europeerne (Portugisere) kom til Japan i 1542 og startet umiddelbart handels- og misjonsvirksomhet. Mange østasiatiske land var på denne tiden kolonisert av europeerne, som utnyttet landets folk og ressurser til sitt eget beste. Portugiserne hadde nok den samme planen i tankene om Japan. Men på Japan møtte de et velordnet og sterkt samfunn som ikke godtok at denne nye religionen og kulturen skulle overkjøre deres gamle tradisjoner. Det er her Japan skiller seg fra andre østasiatiske land som i de senere år er svært fattig.

 

I år 1587 ble kristendommen forbudt og europeerne fikk bare drive en svært begrenset handel med Japan. I de neste tre hundre årene tok tokugawashogunen makten gjennom mange tiår med sivile kriger. Shogunstittelen gikk i arv og tokugawaene slo ned all motstand. Shoungunatet holdt keiseren, adelen, de religiøse institusjonene og resten av samfunnet under streng kontroll. Keiseren hadde kun symbolsk makt. Fra siste del av det syttende århundret ble Japan fullstedig isolert fra omverden. Meningen var å skape en gjensidig fredsatmosfære, etter mange århundrer med grusomme sivile kriger mot andre østasiatiske land. Under denne perioden dyrket Japan sin kulturelle arv og sine gamle tradisjoner, dessuten ble det bygd mange skoler rund om i landet. Denne perioden gjenspeiler seg kanskje noe i dagens japanske samfunn også. Japan er en av de få landene som har klart og holde på sin kulturelle og religiøse arv. De utøver fortsatt de skikker de utøvde for flere hundre år siden og Japans utdanningssystem er en av de beste i verden.

 

Det japanske isolatet ble brutt i 1853. Japanerne innså at de ikke var i stand til å konkurrere med militæret fra vest og deres økonomiske teknologi., de ble tvunget til å åpne for handel. De neste femten årene gled makten vekk fra shogunatet og unge ambisiøse japanerne gjeninnsatte Meiji-keiseren. Denne prosessen førte til at makten var tilbake hos keiseren, som satte en strek over shogunatet. Utenlandshandelen var igjen fri.

 

Etter tre hundre år uten industriell og militær utvikling var det mye å ta igjen for Japan.

 

Nasjonen greide raskt og innhente de vestlige stormaktene. De baserte mye av industrien og styresettet sitt på vestlige modeller, og raskt ble en grunnlov undertegnet og et parlament samlet. Hær og flåte fikk en kraftig opprustning. Japan var på rekordfart blitt en økonomisk og militær stormakt som tok plass i den internasjonale handel og politikk. Det første beviset på at Japan virkelig var en stormakt kom da de slo Russland under en krig i 1904-05. Under den første verdenskrig var Japan forholdsvis nøytral, men holdt side med Tyskland. Under krigen produserte den Japanske industrien på høygir og de bedret sin økonomiske posisjon. Da Tyskland var slått, tok Japan lett over alle de tyske koloniene i Sørøst-Asia og bedret dermed sin makt posisjon i Asia.

 

Japan tok det første et skrittet i retning den andre verdenskrig da de undertegnet antikominterpakten i 1936          

 

I 1937 gikk militæret i Japan til angrep på Kina, i håp om å vinne naturlige fordeler og få enda større makt. Den sivile regjeringen visste ikke om dette angrepet. Militæret hadde nok tatt vann over hodet, for i Kina møtte de massiv motstand. Japanerne greide likevel og besitte deler av Kina . Sjuende desember 1941 gjorde Japans styre en beslutning som kom til å få store konsekvenser for landet, Japan angrep Amerikas flåtebase på Pearl Harbor i Hawaii. Dette angrepet trakk USA med i den 2. verdenskrig. Angrepet var vellykket og Japan hadde nå kontroll over nesten hele Øst Asia og det vestlige stillehavsområdet

 

 Fire år senere kom den grusomme hevnen, to atombomber over henholdsvis Hiroshima og Nagasaki drepte 200.000 mennesker øyeblikkelig. Langt flere har i de senere årene død på grunn av strålingen. Alle byene var delvis- eller helt ødelagt, over 2 millioner var drept i kampene med de allierte, infrastrukturen var ødelagt og nasjonen hadde tapt alle sine kolonier. Japan var så å si ruinert og tvunget til å starte på bånn av. Under okkupasjonsårene fra 1945-1952 ble det japanske samfunnet modernisert og demokratisert. Kvinnene fikk stemmerett og keiseren oppgav sin guddommelige status. Hele verden trodde at det Japanske samfunnet aldri ville bli det samme som før. Men pga en velutdannet arbeidsstokk, en helt spesiell ansvarsfølelse for landet og ny og revolusjonerende økonomisk tenkning klarte det japanske folk og få Nasjonen opp på bena igjen. Den økonomiske støtten Japans industri trengte fikk de fra Marshall hjelpen, som også var en av hovedfaktorene til at Japan utviklet seg så raskt.

 

 I dag er Japan en av de ledende økonomiske stormaktene i verden. Japan har aldri fått noe gratis, men har arbeidet for sin fremgang. Historien viser at Japan alltid har vært et stolt folk som har ivaretatt sin kultur og sin arbeidsvilje.         

 

 

Næringsliv

Japans økonomi er en av verdens beste. Landet hadde i 1996 et bruttonasjonalprodukt på svimlende 5 149 185 millioner dollar, i norske kroner blir det 47,372502 billioner kroner. Bruttonasjonalproduktet -BNP- viser verdien av alle varene og tjenestene landet produserer i løpet av et år. BNP pr. innbyger er folketallet delt på landets bruttonasjonal produkt, det gir en viss innsikt i hvordan gjennomsnittelige innbyggere har det. BNP pr. innbyger i Japan var i 1996, 40 940 amerikanske dollar. Sammenlikner vi verdens rikeste land, USA, med Japan finner vi ut at USA har en BNP på 7 433 517 millioner dollar og en BNP pr. innbyger på 28 020 dollar. Vi ser ut i fra tallene at Japan er verdens rikeste land i forhold til innbyggertall.

 

Men hvor har de fått alle pengene fra? Japan er verdens ledende eksportør av motorkjøretøyer, elektriske og elektroniske produkter og skip. Den økonomiske veksten startet ved krigens slutt. Japan stod ribbet igjen etter andre verdenskrig og mange så på det som en umulig oppgave å få landet på bena igjen. Industrien produserte bare 1/7 av det den gjorde før krigen, inflasjonen var høy og det var mangel på mat. USA hjalp Japan på bena med mange nye reformer som moderniserte økonomien. Japan fikk etter krigen totalforbud mot å oppruste eller inneha militært utstyr. Dette var kanskje en av de store fordelene Japansk næringsliv hadde etter krigen, nå som militæret var forbudt gikk ingen unødvendige penger til å oppruste militærutstyr. Mens USA og Sovjetunionen brukte milliarder av dollar på å oppruste atomvåpen, kunne Japan bruke alle midler på å bygge sitt land opp igjen.

 

Vi ser i denne situasjonen likhetstrekk mellom Vest-Tyskland og Japan. Begge var slagne stormakter, begge hadde militært forbud og begge opplevde en mirakuløs vekst i næringslivet i etterkrigstiden. I perioden fra midten av 50-tallet til 1970 var den økonomiske veksten gjennomsnittelig 10% pr. år. Perioden var dominert av store innvesteringer i industrifabrikker og maskiner. Forbruket vokste voldsomt og det ble investert stort i det private næringsliv mens staten investerte i infrastrukturen. Det ble gjort en fornyelse av fabrikker og maskiner og eksporten økte. Alle disse faktorene gjorde at Japan var en nasjon i stor framgang på det internasjonale marked. Fra 70-tallet til i dag har Japan opplevd en jevn vekst, ikke like stor som i 50-60 årene, men likevel bra. Suez-krisa i 1973 førte til en liten krise i Japansk næringsliv, landet ble veldig avhengig av importen. Men regjeringa klarte å avverge krisen med sterke mottiltak. I 1977 var hundre japanske yen verdt 2,7 kroner, i dag (6.7) er hundre japanske yen verdt 8,47. Dette sier veldig mye om den veksten Japan har opplevd fra krigen til i dag. Enda mer imponerende er det når vi vet at Japan hadde en økonomisk krise på begynnelsen av 1990-tallet. Den japanske yenen var rekordhøy og industrilønningene var høye, dette førte til et bunnløst fall for yenen. Landets banker fikk også problemer på grunn av mange og store lån. De andre store industrilandene ble også rystet fordi Japan er en av verdens største handelsnasjoner og noen av de største bankene i verden er Japanske.

 

I dag er Japan et økonomisk makthus. De bruker sine store handelsoverskudd på å kjøpe opp bedrifter i utlandet og dermed håve inn mer penger. Vi kjenner alle merker som Mitsubitshi, Honda, Yamaha, Suzuki, Sony, Samsung og JVC. Japansk industri har spesialisert seg på velstandssymboler for den vestlige verden. Den Japanske industrien er bygd på å videreutvikle. Da USA begynte å produsere elektronisk utstyr tok Japanerne med seg utstyret hjem til Japan og skrudde det fra hverandre, de så hvordan det var bygd opp. Deretter klarte de ved hjelp av et utrolig godt utdanningssystem og godt maskinutstyr og videreutviklet dette produktet. Det tok ikke mange årene før Japan hadde gått forbi USA i både bil og elektronikk.

 

Ved hjelp av et utrolig effektivt jordbruk klarer faktisk Japan og fø nesten hele nasjonen sin med ris, hvete og bygg. Bare 15% av landet er dyrkbart og jordbruket er konsentrert til kystslettene. Jordbruk sysselsetter ca 7% av befolkningen. Fedriften er ikke særlig stor, men det er derimot fisket. 20% av verdens totale fangst fiskes i Japan og det sier seg selv at dette er det største næringsgrunnlaget for det fiskeelskende folkeslaget. Landet mangler energiressurser og mineralressurser, og må importere store mengder olje, kull og metaller til sin hypermoderne industri. Japan er verdens største stålprodusent, av stålet lages det biler, motorsykler, skip, maskiner m.m. Bedriftene er ofte familiebedrifter som legger sterkt vekt på selvdisiplin. USA hadde nok aldri forestilt seg at det landet de hjalp for 50 år siden skulle bli deres argeste konkurrent i dagens handelssamfunn.

 

Vei- og jernbanenettet er godt utbygd og jernbanenettet omfatter moderne høyhastighetstog. Hovedøya Honshu er forbundet med øyene Hokkaido og Kyushu via tunneler, Skikoku og Honshu er forbundet via bro. I Japan er det 71 flyplasser, hovedflystasjonene er i Tokyo, Narita og Osaka. De største havnebyene er Tokyo, Yokohama, Nagoya, Osaka og Kobe. Havneanlegget i Kobe ble sterkt skadet under det store jordskjelvet. Den gode samferdselen gjør at alle deler av landet fort kan nåes og industritransporten går fortere.         

 

 

Religion 

Fortellingen om Japans starter med Himmelsenterherren, Fødeguden og Skaperkraften. Etter syv generasjoner med guder ble så Izanagio og Izanami bedt om å gi det flytende landet fast form. De førte så sverdene sine ned i den flytende verden og rørte om slik at havet bruste. En dråpe fra sverdets spiss samlet seg til en øy. Izanagio og Izanami steg ned på øya og fødte de japanske øyene, havet, elvene, trærne og fjellene…..

 

På denne måten beskriver Kojiki, ”De gamle skrifter,” Japans tilblivelse. Japans keiser var lenge regnet som guddommelig.

 

Barnebarnet til Amaterasus, ”Den himmel-opplysende-store-Gud,” ble sendt ned for å herske over Japan. Ninigi-no-Mikoto fikk med seg et speil, et sverd og et kjede som symbol for hans guddommelige makt. Ninigi steg i følge Kojiki ned på øya Kyushu. Jimmu, Ninigins oldebarn, dro så fra Kyushu til Yamato og grunnla det første keiserherredømmet. Her går det mytologiske Japan over til det historiske Japan. Jimmu er den første keiseren i en uavbrutt rekke fram til dagens keiser, Akihito.

 

Dagens Japan er en flerkulturell nasjon. Innbyggerne kommer fra mange Østasiatiske land, særlig Kina. Blandingen av disse forskjellige kulturene og folkeslagene har ført til at Japan ikke har noen utpreget statsreligion. Japan har tre dominerende religioner, shintoismen, buddhismen og confucianismen.

 

Shintonismen er den eldste og største og oppstod i yayoi-perioden. Shintoismen er en helt spesiell fordi den har nesten ingenting av det vi identifiserer med en religion. Den har ingen skrifter, trosretninger eller prester som forteller hva man bør gjøre eller ikke gjøre. Sentrale begreper i shintoismen er: fruktbarhet, arbeid, velstad, renhet og et godt liv for seg og sine nærmeste. Shintoismens guder blir ikke sett på som allmektige, sånn som den guden bibelen forteller om. De er mer som krefter som står bak naturens kretsløp og livet. Denne religionen eller dette menneskesynet som jeg heller vil kalle det, legger vekt på enkelhet og respekt for mennesker, lover og natur.

 

Buddhismen kom til Japan i det sjette århundre og har oppnådd en så stor plass i samfunnet fordi Japanerne legger vekt på tilbakeholdenhet strenghet og selvdisiplin istedenfor en skrytende og egoistisk holdning. Conficianismen er en gammel religion som legger vekt på at man godtar at noen har mer makt eller høyere rang, altså at man godtar hvor man står i samfunnet. Dessuten har conficianismen en streng lojalitet for ledere/øvrigheter og skikk og bruk er viktig.

 

Den gjennomsnittlige japaner ser ut til å identifisere seg med alle de viktige religionene i Japan. Han vil besøke Shinto-shiriner ved nyttår og kanskje ta turen innom buddhist templer for å besøke familiens gravsted om våren eller høsten. Det er dette som gjør den japanske kulturen så spesiell, deres religioner er der for dem, det er ikke de som er der for religionene. Når de besøker shinto templene ved nyttår ber de ikke om tilgivelse for alle deres synder mot gudene, men f. eks om mer penger i banken eller god helse for seg selv.

 

 

Indonesia – land i utvikling

 

Fakta om Indonesia

Styreform: Republikk

Areal: 1 919 433 (inkl. Øst-Timor)

Innbyggertall: 212 941 800 (1998)

Innbygger pr kvadratkilometer: 110,9

Hovedstad: Jakarta

Offisielt språk: Bahasa Indonesia (malayisk)

Religion: Islam 87 %, kristendom 9 % og Hinduisme 2 %

Mynt: 1 Rupiah = 100 sen

Nasjonaldag: 17 august

Stats- og regjeringssjef: Abdurrahman Wahid

Spedbarnsdødelighet: 59,2 pr 1000 fødte barn

Middellevealder: 62,5 år

 

Naturforhold

Klima: Ekvator går rett igjennom Indonesia, dette fører til et tropisk klima. Det regner mye, og det regner mest i fjellområdene på Sumatra. Der faller det over 3000 millimeter årlig(!) De sentrale delene av Indonesia ligger på ca 2000mm årlig, mens i sørøst delen av landet regner der litt under 500mm årlig. Her kan det være 6 måneders tørketid om vinteren. Det regner så mye fordi Indonesia ligger i mellom to store landmasser, Australia og Asia. Dette gjør at monsunene fra de to landmassene treffer hverandre over Indonesia, noe som videre fører til mye regn.

 

I tilegg til alt regnet, er det i likhet med andre områder rundt ekvator, svært varmt i Indonesia. I hovedstaden Jakarta er laveste temperatur noensinne 19 grader Celsius og høyeste noensinne 37 grader Celsius. Disse målingene indikerer en varm gjennomsnittlig temperatur. Det er ikke forskjell på sommer og vinter og den varme temperaturen gjør landet ideelt for jordbruk. Landet er dekket av tropisk regnskog, unntaket er de høyeste fjellene og områdene i sørøst.

 

Geografi og Geolog: Indonesias geografi består av øyer. De fem største, Sumatra, Borneo (Kalimantan), Java, Sulawesi og Irian Jaya (en del av Papua Ny Guinea), danner 85% av flateinnholdet i Indonesia. Øyenes geografi er hovedsakelig lange vulkanske fjellkjeder, med høye topper. Landets høyeste fjellkjede er de ikke-vulkanske Makoke fjellene, her finner vi også Indonesias høyeste punkt på 5029 m.o.h. På østkysten av Sumatra og på Kalimantan (Borneo) er det vidstrakte lavlandsområder. Mellom de tre øyene Sumatra, Java og Borneo er havet på det meste bare 50 meter dypt, men utenfor Java og Sumatra er det endeløse havdyp. Sundagropen i Indiahavet (se kart: Indian Ocean) går ned til 7455 meters dyp. Indonesia ligger i et område der mange plater møter hverandre, og det er kollisjoner mellom disse platene som har skapt Indonesia. Øyene er ganske nye i geologisk forstand og noen plasser er de ikke kommet helt i ro. Fjellene er under stadig heving, dette forårsaker mange plasser jordskjelv og vulkanutbrudd. Øyene Borneo og Sulawesi er de som er verst plaget av dette.

 

Befolkning/Utdanning

Indonesia hadde fra 1992 til 1997 en folkevekst på 1,6%. Landet er det femte mest befolkede landet i verden, men langt i fra hele befolkningen har mat og penger nok. I Indonesia finnes det 300 forskjellige etniske grupper og 250 forskjellige språk.

 

 Det er to etniske hovedgrupper på Indonesia. I store trekk er det den Asiatiske delen og den melanesiske delen, asiatene bor på de vestligste øyene mens melanesierne bor i øst. Den asiatiske delen av folket er sterkt preget av hinduismen og de livnærer seg av ris. Denne gruppen utgjør nesten to tredjedeler av befolkningen. Mange av de østlige øyene er preget den melanesiske kulturen. Vi kan dele denne befolkningen opp i to hovedgrupper, kystfolket og innlandsfolket, som også har blitt kalt buskmenn. På disse øyene er folket mindre samdordnet og det florerer av nesten utdøende kulturer. På Irian Jaya er det mennesker lever et liv slik forfedrene deres gjorde for hundrer av år siden. De livnærer seg av skogen og vil ikke vite av tekniske hjelpemidler. Irian Jaya, som ble en del av Indonesia etter et valg i 1969, er kanskje den delen av Indonesia som har minst til felles med resten av Indonesia. Folket her har mer kontakt med folket som bor på Papua Ny Guinea.

 

Det er svært få i Indonesia som har en sikkelig utdannelse. Regjeringa har klart og få bygd opp skolesystemet såpass at nesten alle går på skole fra de er 6-12 år. Ungdomsskolen og vidregående skole tar ca halvparten, mens det er få som tar høyere utdanning. Grunnen til den lave oppsluttningen rundt skolen er: Dårlig oppbygd skolesystem, det finns få skoler og det er mange plasser du må reise langt vekk for å gå på skole. Et dårlig utgangspunkt for den Indonesiske regjeringa, Nederland hadde brydd seg lite om vanlige Indonesieres skolegang. Stor spredning av elevene, det finnes tusenvis av øyer! Vi må heller ikke se bort ifra det faktum at Indonesia har dårlig økonomi og har lite penger å bevilge til skolen. Indonesiere flest jobber innen bondenæringen og har akkurat nok penger til at hjulene går rundt. De har ikke rå til å sende ungene altfor langt vekk og da slutter de fleste ved endt barneskole.  

 

Historie

Det har vært mennesker på de indonesiske øyer i titusener av år. Arkeologer har funnet ut at en av de første primitive menneskeartene levde her. Det er vanskelig å være så nøyaktig om den tidlige historien til Indonesia. Folk levde isolert i forskjellige stammer, de utviklet forskjellige språk og naturreligioner. Næringsgrunnlaget var trolig vilt, som de drepte i jakt, skjell og planter. Forfedrene til dagens Indonesiere kom fra fastlandet til øyene i det første og andre årtusen f. kr. De tok med seg læren om risdyrking, og holdt kveg og griser. Dette var starten på den næringen som i dag dominerer hele Indonesia. Innvandrende fra nord tok også med seg kunnskap om bruk av stein til øyrikene. Bruken av jern og bronse begynte ca 200 f.kr.

 

En rekke hinduistiske småriker vokste fram på 400 tallet E.Kr. Buddhismen kom også til Indonesia på denne tida. En av de største kongerikene vi kjenner til er Sirwijaya (600-1300 tallet) som hadde sitt hovedsete på Sumatra, riket baserte seg på kontrollen av Mallaka stredet. Sundet er den letteste vei fra Kina til India, derfor kunne Sirwijayaene leve godt av det. Andre riker baserte seg på rispproduksjon. Det ble ført mange kriger mellom de forskjellige rikene. De to største og mektigste lå på Sumatra (Sirwijaya) og Java (Majaphit.) Da Islam bredte seg over Indonesia i perioden 1300-1600 var det slutt for de hinduistiske smårikene. Bare øya Bali holdt igjen på Hinduismen, resten av Indonesia ble omvendt til muslimer.

 

Europeere kom ikke til de Indonesiske øyer før på 1500-tallet. På leting etter krydder slo Portugisiske handelsmenn seg ned på noen av øyene. De hadde fått høre om det gode krydderet fra disse primitive øyene,. Portugiserne tok seg fram til Molukkene i håp om å få monopol på kryddereksporten. Men de håpefulle Portugiserne måtte takke for seg da Nederlendenderne kom med sitt Private Forente Østindiakompani . Det godt utbygde koloniselskapet feide Portugiserne av banen og skulle i det neste århundret dominere hele Indonesia handelsmessig og militært. Kompaniet hadde full kontroll bare i Java, Molukkene og noen andre kontrollposter. I resten av Indonesia var det stammer og småriker slik som før. I 1799 ble Østindia kompaniet oppløst og den Nederlandske regjering tok over Indonesia. Den Nederlandske regjeringa startet nå en mer aktiv kolonipolitikk. Etter en avtale med Storbritannia i 1824 kunne Nederland legge hele Indonesia under seg. Dette førte til mange blodige kriger utover 1800 tallet. Nederland hadde nå full kontroll og mange eksportnæringer blomstret. Befolkningen ble tvunget til å arbeide på de hvites plantasjer som produserte sukker. Det ble også åpnet for at private selskaper skulle kunne utnytte naturressursene i Indonesia. For innbyggerne hadde dette lite å si, de tjente ikke på det industriraidet som ble satt i gang. Folk flest fortsatte med jordbruket og risdyrkingen.

 

Begynnelsen av 1900-tallet var preget av gryende nasjonalisme. Tida rundt første verdenskrig var svært urolig og det oppstod anti-nederlandske nasjonalistiske bevegelser. I 1926 ble et stort opprør på Vest-Sumatra og Java slått ned. Lederne for mange nasjonalistiske og kommunistiske parti ble kastet i fengsel, deriblant Sukarno som senere skulle bli president. Under 2. Verdenskrig blir Indonesia besatt av Japan, som støtter den anti-nedrlandske nasjonalbevegelsen under ledelse av Achmed Sukarno. Bevegelsen får en rådgivende stilling i landet. Indonesia gjør seg klar til å kjempe for sin frihet etter krigen. Etter at Japan kapitulerte i 1945 proklamerte Sukarno at Indonesia var en uavhengig republikk. De neste fire årene foregikk det blodige kriger mellom frigjøringsstyrkene og Nederland. Nederland klarte ikke å slå den gerilja spesialiserte frigjøringstyrken og i 1949 ble Nederland og republikken Indonesia enige om å opprette Indonesias forente stater. Der Nederland fortsatt hadde en viss innflytelse. I 1950 proklameres republikken Indonesia etter fortsatte opprør mot Nederland, Sukarno blir president og et sentralstyre der provinsene får mindre makt innføres. Det er stor motstand mot det sentraliserte styret Sukarno fører. Mange provinser gjør opprør. Det er kanskje der Indonesia har sin største svakhet, regjeringen kan aldri greie å oppfylle alle innbyggernes krav. Kultursprikene er svært store, og det er veldig mange i Indonesia som ikke kan kommunisere fordi de ulike samfunnene fører ulike språk. Jeg mener at en så stor nasjon med så store etniske forskjeller aldri skulle vært en samlet nasjon, men heller være en desentralisert unionsordning der de ulike provinsene har selvstyre.             

 

Utover 50-og 60 tallet er det mange opprør mot regjeringen, først i1961 er det fred i hele riket. Sukarno støttet seg etthevert mer og mer til kommunistene og innledet på 60 tallet et nærmere samarbeid med Kina. I 1965 ble et kuppforsøk slått hardt ned av hæren, kuppet skulle være planlagt av kommunistene. Sukarnos kommunist vennlige regjering måtte gå da militærlederen Suharto tok regjeringsmakten. Etter kuppet ble hundretusener av kommunister og kineserne mishandlet og drept. Det gode forholdet til Kina tok slutt da Suharto innførte en vesten-vennlig politikk.

 

En folkeavstemning med lav oppslutning gjør at den lille provinsen Irian Jaya(vestlige del av Papua Ny Guinea) , som tidligere var under Nederland blir i 1969 Indonesisk.

 

Det oppstår i 1975 borgerkrig i den lille Portugisiske kolonien Øst-Timor, Indonesiske styrker rykker inn å tar kontrollen. FN og resten av verden godtar ikke okkupasjon og det har hele tiden vært Øst-Timorske gerilja kriger mot Indonesia. Denne lille provinsen har voldt Indonesia store problemer i fram til i dag. Ca 200.000 er blitt drept i denne krigen. De siste årene har det vært en jevn vekst i næringslivet, men inntektene er svært avhengig av oljeinntektene. Landet prøver hele tiden å bli mer vestlig-orientert, men levestandarden i landet er svært dårlig. Suharto trakk seg i 1998 og i 1999 ble det foretatt presidentvalg etter årelange protester mot Suhartos diktatorsstyre. Abdurrahman Wahid ble valgt til ny president etter et valg med svært stor oppslutning. Styreformen er nå blitt mer demokratisk og den nye presidenten prøver å få landet på bena etter den store økonomiske krisen i 1998.     

 

Næringsliv 

Indonesia hadde i 1996 et bruttonasjonal produkt på 213.384 millioner dollar, dette er bare 3,1% av verdien av Norge. BNP pr innbygger var på 1080 dollar.

 

Litt under halvparten av alle Indonesiere jobber i jordbruket. Indonesia er et U-land, men har massevis av råvareressurser og en jord som er høstbar 3-4 ganger i året. Landet har muligheter andre land bare skriker etter å få tak i, men Indonesia er fortsatt et U-land. Selv om Indonesia er verdens femte største land innbyggermessig har landet lite eller ingenting og si for de store handelsmaktene. Indonesia har et statslån på 60 milliarder dollar og det skal mye til for at det lånet noen gang blir betalt tilbake. Det er mange ting som gjør at Indonesia er inne i den onde ringen de er i og jeg skal ta for meg de industrirelaterte.

 

Indonesia er et land der halvparten av befolkningen jobber for å fø seg selv. De fleste av de titalls millionene som jobber i jordbruket, jobber med risproduksjon. Landets ressursmengde, landets størrelse og landets geografiske plassering skulle tilsi at den økonomiske veksten var stor. Men sånn er det ikke, og det er ikke mange tegn på at det vil bli sånn. Det er en svært vanskelig prosess å få et land ut av den evige utnyttingssituasjonen. Landet selger råvarer billig og får senere varen de solgte tilbake som ferdig produkt, men nå ti ganger dyrere. FN har flere ganger forsøkt å få dyrere råvarepriser, men jeg tror ikke det er løsningen. Jeg tror Indonesia må jobbe seg fram til økonomisk suksess gjennom sterkere kompetanse, en intensiv satsing på industri og mindre satsing på militær virksomhet. Enda en faktor som hindrer veksten i Indonesia er at folket ikke er samdordnet og liker ikke se på seg selv som en enhet.

 

Det som får det Indonesiske samfunnet til å gå rundt er inntektene fra de store råoljefeltene. Dette gjør den Indonesiske økonomien svært sårbar for lave oljepriser. Indonesia har også inntekter på eksport av tekstiler, kakao, gummi, naturgass og treproduksjon. Hele ni tideler av landet er skogkledd så inntektene var tidligere veldig avhengig av tømmerhogst. I dag drives det lite med trebruk fordi Indonesias regjering har fått mange sanksjoner hos verdenssamfunnet. Turisme er begrenset til Bali, men der er den da også ganske stor. Java, Sumatra og Bali har et godt utbygd vei- og jernbanenett, mens de andre øyene har ofte et usammenhengende transportnett. Skip- og luftfart er viktig. De viktigste havneanleggene finner du i Jakarta, Surabaja, Medan og Ujung Pandang.

 

Religion

Indonesias hovedreligion er Islam, men den er sterkt påvirket av både hinduismen og buddhismen. De fire største religionene i Indonesia er Islam 87%, Kristendom 9% og Hinduisme 2%.. Dessuten finnes det fortsatt mange natur-og sjelereligioner, særlig på Irian Jaya, Kalimantan og andre mindre øyer. Hinduismen og Buddhismen var hovedreligionene fra 8-9 hundre år etter Kristus til ca år 1300. Da ble islam hovedreligion. Bare Bali har holdt fast på Hinduismen, noe som har gjort at de har fått en særegen kultur. Islam ble fort den store religionen på de største og minst kuperte øyene. På utkantøyer som Irian Jaya var kulturen preget av kannibalisme og hodejegere før Kristne misjonærer kom til øya i det 19. århundret. Misjonærene har fortsatt ikke greid å omvende noe av folket på øyene, men kannibalisme er selvfølgelig borte for lenge siden.

 

 Den strengeste formen for Islam praktiseres på Aceh, Vest Sumatra og Vest Java. Majoriteten av befolkningen kaller seg muslimer, men de ber ikke og de deltar sjelden i muslimske seremonier. De fleste innbyggerne identifiserer seg med de både islam og de gamle naturreligionene, dessuten er de også preget av den hinduistiske kulturen og den kristne kulturen. Derfor kan du si at tallene lyver når du leser dem uten videre innsikt. Tok du deg en tur til Indonesia vil du nok finne ut at de gamle religionene folket deres har trodd på i tusener av år fortsatt står veldig sterkt.

 

 

Sammenlikning/konklusjon

I denne sammenlikningen skal jeg gjennom det jeg har skrevet og lært, prøve å finne en grunn til at Japan og Indonesia er så forskjellige som de i dag er.

 

Indonesia har et varmt og fuktig klima med mye nedbør, denne frodigheten fører til et utmerket jordbruksland som kan høstes opp til 3-4 ganger årlig! I Japan derimot er det ganske stor forskjell mellom nord og sør, det er som i Norge, kaldere i nord enn i sør. I Japan kommer aldri opp i den snittemperaturen Indonesia har årlig. Dagens situasjon kan nok også settes i sammenheng med klimaet. Det at Indonesia har et så godt jordbruksland tror jeg har ført til at det har vært naturlig for innbyggerne i Indonesia å drive jordbruk og greie seg på egen hånd. Dette har resultert i at Indonesia har satset lite på industrien og verdiskapningen ellers. Japan har ganske lite dyrkbart land. Primærnæringen før i tiden var selvfølgelig jordbruk, men ettersom landet har vokst og innbyggertallet blitt større har det blitt behov for å importere og handle. Både Indonesia og Japan ligger i urolige geologiske soner. Mest plaget har Japanerne vært, de har vært vant til å bygge opp landet sitt hvert tjuende år på grunn av naturkatastrofer som jordskjelv og vulkanutbrudd. Indonesierne lever mer spredt og har derfor ikke hadde det samme problemet, lavaen fra de mange vulkanene har vært mer livgivende enn ødeleggende.

 

Jeg tror også at befolkningen har noe å si for utviklingen av landene. I Indonesia har befolkningen alltid vært splittet i flere etniske grupper. Disse gruppene har hver for seg utviklet sine egne leveforhold. Krigene har vært mange og det vil helt sikkert bli flere fordi Indonesierne vanskelig greier å skape en særegen kultur og infrastruktur som gjelder hele landet. Landet har ulike kulturer på alle stadier, noen lever som suksessrike advokater i storbyene, mens andre lever slik forfedrene deres levde for hundrevis av år siden. Den store forskjellen i kulturer og etniske grupper klarer ikke byråkratiet i Indonesia å takle. Regjeringen og de ulike offentlige institusjonene har til nå ikke greid å takle innbyggernes krav. Dessuten tror jeg også at folk som har lett tilgang på råstoffer, slik Indonesierne har det, kanskje har en tendens til å bli latere og mindre produktiv. Det kan virke som en underlig påstand, men jeg tror det er en vesentlig forskjell mellom Indonesia og Japan på dette området. I Indonesia er det nok jordbruksland, det er nok ved og det er et næringsrikt hav som omfavner øyene. Landet har rett og slett ikke hatt samme behov som Japan for å bygge ut utdanningssystemet og infrastrukturen. I dag er det mange Indonesiere som ikke har en sikkelig utdanning. I Japan derimot er man vant til at landet opplever store naturkatastrofer og at det til tider kan være vanskelig å få hjulene til å gå rundt. Dette har ført til en hard konkurranseevne og en sterk nasjonalisme. I Japan fikk man en Keiser som hadde kontroll over hele landet allerede på 400-tallet e.Kr. Det at Japan har en så homogen etnisk bakgrunn har gjort at Japanere flest føler et sterkt brorskap til hverandre. Den etniske likheten har også ført til at landet står sterkt sammen mot andre nasjoner og for Japans handelspartnere kan det virke som om Japan er et eneste stort Japan A/S. Innbyggerne i landet lever under et konstant press om å gjøre det bra på skole/jobb, den harde konkurransen fører til stor kompetanse og høy konkurranseevne i det internasjonale markedet.

 

Religiøst sett er Japan og Indonesia ikke så ulike. Tar du en håndfull naturreligioner blander det godt sammen med Islam, og deretter putter oppi en teskje eller to Hinduisme, har du gjennomsnittsreligionen i øyriket Indonesia. I Japan er det en god blanding av hinduisme, shintoisme og conficianisme som danner gjennomsnittsreligionen på De Japanske øyene. Verken i Japan eller Indonesia er religionen veldig streng (unntatt visse områder på Java, der Islam er veldig strengt praktisert) , dette har gjort at de fleste Indonesiere og Japanere lever ganske så fritt.

 

Historikken til de to landene er kanskje den største forklaringen på forskjellen mellom Japan og Indonesia. I Indonesia har det fra tidlig vært ulike stammekulturer som har preget landet. Stammene livnærte seg hovedsakelig av jordbruk, jakt og handel. Det som kanskje historisk sett har hatt mest betyding for Indonesia i dag er kolonimaktene. Allerede på 1500-tallet ble Indonesia invadert av Europeere. På 1700-1800 tallet begynte den intensive utnyttingen av Indonesia, private selskaper fikk løyve av Nederland til å utnytte naturressursene på øyene. Dette førte til at rike Nederlendere slo seg opp med store plantasjer, lokalbefolkningen måtte slave på plantasjene og i gruvene. På denne tiden ble den Indonesiske befolkningen svært undertrykt og de fikk ikke nyte godt av verdiskapningen som skjedde. Den gikk rett til Nederland. Utover 1900-tallet ble Indonesierne svært så misfornøyd med situasjonen og Indonesia ble frigjort på 1940-tallet.

 

Etter det har landet vært preget av opprør og uro. Jeg tror kolonimakten er en av hovedårsakene til at Indonesia i dag er et U-land. Vi kan gjerne sammenlikne med andre koloniland, som Uganda, Brasil og India, alle disse landene er i dag svært fattige. Det at et annet land tok makten over Indonesia og førte store ressurser og verdier over til sitt eget land førte til en negativ trend i det Indonesiske samfunnet. Etter flere hundre år med kolonimakt fikk plutselig befolkningen selv makten. De sto på bar bakke, ingen utdanning, ikke noen infrastruktur og en utbygging av primære behov som bare var sentralisert til hovedøyene. Japan har aldri vært kolonisert, dette har gjort at landet er svært homogent. Noe av årsaken til at Indonesia ble kolonisert og Japan ikke, er at Japan fra tidlig av hadde et sterkt samfunn, mens samfunnet på Indonesia var spredt og svært ulikt. Japan har vært bygd opp igjen økonomisk- og industrielt mange ganger gjennom historien.

 

Etter Tokugawashongunatets isolasjon i 1853 hadde Japan mye å ta igjen, oppreisningen av landet skjedde fort og økonomien blomstret. Etter den andre verdenskrigen var Japan ruinert, igjen skjedde oppblomstringen raskt og landet ble for en økonomisk og industriell stormakt. Disse gjenreisningene har preget landet svært mye og er en av svarene på Japans økonomiske suksess. Etter at Indonesia ble frigjort i 1945 har landet hatt lite å si for verdenshandelen. To store presidenter har regjert, Sukarno og Suharto. De har ikke greid å utvikle landet slik mange Indonesiere håpet på. Mange ble heller misfornøyd da makten ble mer sentralisert til hovedøyene, da Nederland regjerte var det et visst selvstyre i provinsene. Jeg mener det har vært uheldig at lederne har sentralisert makten, fordi Indonesia består av så mange kulturer som er spredt over et stort område. Indonesia er fortsatt et land der en liten gruppe, ofte hvite, har makten og er steinrike, mens hoveddelen av befolkningen er fattig. Det siste året har det skjedd mye i Indonesia, landet har fått ny og mer demokratisk president og regjeringen prøver å bli mer vestlig orientert. Han har en stor og vanskelig oppgave foran seg.

 

Sammenlikner vi Indonesia og Japan ressursmessig, ser vi at Japan har mye mindre råvareressurser enn Indonesia. Dette kan også være noe av svaret på ulikheten mellom de to landene. Det at Japan har så lite ressurser har ført til at Japanerne har måttet satse på å omgjøre råvare til produkt. Noe som de har greid med glans. Indonesia derimot har nok av råvarer men de har ikke utstyret og kompetansen til å gjøre noe med råvarene. Med dagens råvarepriser vet vi at det er svært vanskelig å få en sentral del av verdenshandelen bare med råvareressurser. Det ser altså ut som om at mangelen på råvarer over tid kanskje har vært en fordel for Japan. Japan er en av Indonesias største handelspartnere, men Indonesia er ikke en av Japans største handelspartere. Denne situasjonen viser den store forskjellen mellom industriland og U-land.

 

Det finnes ingen fasit på hvorfor Indonesia og Japan har utviklet seg så ulikt, men jeg har prøvd å få fram de viktigste grunnene jeg mener kan ha noe med utviklingen å gjøre.  

 

 

Kilder

 

Internett

http://www.jinjapan.org/today/intro

http://www.caplex.net