Innholdsfortegnelse

Innledning

I-land, U-land, Nic-land

Frankrike

Bolivia

Kina

Hoveddel

Konklusjon

Kildehenvisning

Egenvurdering

Logg

 

Innledning

Denne oppgaven handler hovedsakelig om utdanningstilbud i Frankrike og Bolivia, men jeg har også tatt med litt generelt om industriland, utviklingsland og det som kalles Newly industrialized country (Nic-land). Jeg har forklart hva de tre forskjellige typene land er. Jeg har valgt meg et land av hver type og skrevet det grunnleggende om disse.

 

Jeg har på grunnlag av begrepene industriland, utviklingsland og nic-land valgt meg en problemstilling, som skal vise at de er forskjell på industri- og utviklingsland, og hva som ligger mellom. Budskapet mitt er og formidle hva begrepene betyr, men også å vise til hvordan utdanningstilbudene i de to landene, Frankrike og Bolivia.

 

Problemstillingen min ble altså:

”Hvordan er utdanningstilbudet i Frankrike, og hvordan er utdanningstilbudet i Bolivia? Hva er likt mellom studenter i Frankrike og Bolivia? Hvordan kan de sammenlignes? Hva må gjøres for å gjøre tilbudene like for alle verdens utdanningsstudenter? ”

 

Målet mitt er å få svar på disse spørsmålene. Jeg ønsker altså å sammenligne Frankrike og Bolivia og se om økonomien i de forskjellige landene har noe å si i forhold til utdanningsnivået. Dette er kanskje et av de viktige spørsmålene i forhold til å likestille all verdens økonomi. For hvis vi får flinke politikere og folk som er flinke i alle verdens yrker, så vil det styrke de svake landene.

 

Industriland

 

Et industriland er:

I hovedsak er et industriland et land som har sterk, god og avansert økonomi, som gjør det bra for folk å leve i landet. Flesteparten av landene som har høyt BNP, er industriland. BNP er den verdien av alt som produseres i landet. Det omfatter også alle markedsrettete næringsvirksomheter.

 

Jeg har valgt Frankrike som industriland, fordi jeg ønsker og lære mer om landet i sin helhet, og litt på grunn av at jeg ønsker å lære litt om utdanningsgrunnlaget for studenter som går på skole i Frankrike. Hvilke tilbud de har også videre, og hvor mange som lever av arbeidsledighet.

 

Utviklingsland

 

Et utviklingsland er:

Utviklingsland har ikke opplevd industrialisering. Det som preger mange utviklingsland er hungersnød, befolkningsnød, befolkningsoverskudd, lavt utdannelsesnivå og veldig mye fattigdom. Selv om ordet ”utviklingsland” ikke alltid er positivt har landene fortsatt en god mulighet til å jobbe for å bedre økonomi, og industrialisering.  

 

Jeg har valgt Bolivia som utviklingsland. Fordi at jeg ikke har hørt så mye om landet før, og det kan nok bli veldig interessant å lære litt om det.

 

Newly industrialized country (Nic-land)

 

Et Nic-land er:

Nic-land er land som ikke er helt utviklet. Det er en slags mellomting av industri- og utviklingsland. Mange Nic-land har gjennomført en såkalt industrialisering. Det innebærer at de har skiftet mye av økonomien fra jordbruk til industri. I tilstanden da de er nic-land legger de vekt på menneskerettigheter og hvert enkelt menneskets frihet, og de har stadig mer åpen økonomi.

 

Jeg har valgt Kina som Nic-land. Dette, fordi jeg har sett mye klær og forskjellig som blir produsert derfra, og det nysgjerriggjør meg litt. Så jeg gleder meg til å lære litt om Kina som et produsentland.

 

Frankrike:

 

Grunnleggende fakta om Frankrike:

Hovedstaden – Paris

Styreform – Demokratisk republikk

President – Nicolas Sarkozy

Statsminister – Francois Fillon

Areal – 643 427 km² (nr. 42 i verden)

Befolkning – 64 057 790 (nr. 21 i verden)

Valuta – Euro og CFP-Franc

Nasjonaldag – 14. juli
Nasjonalsang – ”Marseillaisen”

BNP pr. innbygger - 26811,25 USD (tilsvarer: 190359,88 NOK)

 

Dominerende religion:

Romersk-katolsk kristendom

 

Hovednæringsveier:

Jordbruket. Hvete, havre, mais, sukkerbiter, ferskener, aprikoser, oliven, vindruer. Fisk, petroleum, kull, jernmalm, råjern, bauxitt, kalisalt. Produksjon av biler, fly, skip, tekstiler, kjemikaler, maskiner, elektronikk, turisme i Paris, alpene og i Rivieraen.

 

Infrastruktur:

I Frankrike er det veldig moderne infrastruktur. De har veldig bra veier, med mange felt. Mye fly går frem og tilbake fra landet og de har de mest moderne bygninger og turistattraksjoner. Frankrike har også mange, store båter som står ved kaier og laster folk om bord til å reise på havet. De er jo storprodusenter.

 

Utdanning:

Begynner på skolen som 6 åring.
5 år på grunnskolen,

4 år på ungdomsskole,

og 3 år på videregående.

Da er vitnemålet godt nok for å søke seg inn på en høyskole i hjemlandet.
Først må man gå yrkesrettet skole også høyskole for å få udanningen.

 

Beliggenhet:

Frankrike er et republikansk land, som i hovedsak ligger i Vest-Europa. Men det ligger noen samlinger av øyer i andre verdensdeler, som også tilhører. Landet strekker seg fra Middelhavet og til Nordsjøen, men også fra elven Rhin (som den heter på fransk), og til Atlanterhavet. Nabolandene som grenser til Frankrike er, Andorra, Belgia, Italia, Luxembourg, Monaco, Spania, Sveits og Tyskland. I retning sørøst grenser Frankrike til det vi kaller de franske alpene. Der finner vi Mont Blanc som er Vest-Europas høyeste fjell på hele 4810 meter over havet. De mest kjente byene i Frankrike er hovedstaden Paris og byen kalt Caen.

 

Økonomi:

I år 2005 hadde Frankrike den 6. største økonomien i verden. Frankrike er det største landet i EU, arealmessig, og er av de fem faste medlemmene i FN sikkerhetsråd. Frankrike var ikke minst, en av grunnleggerne av De forente nasjoner og Den europeiske union.

 

Turistattraksjon:

Eiffeltårnet er en av Frankrikets store turistattraksjoner. Det har en høyde på hele 300 meter, fra bakken. Fra toppen har du en enormt god utsikt, slik at du kan se mesteparten av hele Paris.

 

Helse:

Jeg fant ingen ting om helsen i Frankrike, og med det satser jeg på at alt er bra med helsen deres. Jeg er ganske sikker på at staten dekker mye av helsetjenester osv. slik at folk blir bra igjen etter sykdommen.

 

Korte drag fra Frankrikets historie:

 

Hundreårskrigen:

Hundreårskrigen var krigen mellom det franske og det engelske kongehuset. Dette begynte en gang etter år 1200 og varte til rundt 1450. Kort fortalt gikk dette ut på hvem som skulle bli tronearving, for den daværende kongen hadde ingen sønner. I 1337 startet kamper mellom de to landene. Men i 1420 inngikk de et kompromiss som førte til at det ble en engelsk konge. Dette var ikke franskmennene særlig glad for, og de ble litt fiendtlig mot Engelskmennene. Dette skulle prege forholdet mellom Frankrike og England en god stund fremover.

 

Renessansen:

Renessansen ble preget av en krig mellom Sveits og Frankrike, fordi de begge ønsket å erobre Italia. Dette ble en heftig krig der flere enn 20000 soldater ble drept på bare to dager. Denne krigen foregikk i Marignan.

 

Det er mye som tyder på at landet er mye herjet med og har gjennomgått mange kriger. For etter andre verdenskrig, begynte folk og være væpnet på gatene og gå til kamp mot politi. Det er veldig negativt, men det er likevel noe franskmennene er kjent for.

 

Bolivia:

 

Grunnleggende fakta om Bolivia:

Språk – Spansk, quechua og aymara.

Hovedstad – Sucre

Styreform – Demokratisk republikk

President – Evo Morales

Areal – 1 098 580 km² (nr. 28 i verden)

Befolkning – 9 247 816 (nr. 87 i verden)

Valuta – Boliviano

Nasjonaldag – 6. august

Nasjonalsang – ”Bolivianos, el hado propicio”

BNP pr. innbygger – 1354 USD (tilsvarer: 9613,4 NOK)

 

Beliggenhet:

Bolivia ligger i Sør-Amerika. Og dette er også et republikansk land. Landet grenser til Chile, Peru, Brasil, Paraguay, og Argentina. Den delen av Bolivia det bor mest folk i er Andesfjellene.

 

Dominerende religion:

Bolivias hovedreligion er Romersk-katolsk kristendom.

2/3 deler av Bolivias befolkning er også Indianere.

 

Hovednæringsvei:

Bolivia produserer og driver handel med kokain. Siden de har mye overskudd for narkotika handel, har de faktisk litt penger. Uten kokainen ville Bolivia vært et mye fattigere land. Dette er jo ikke helt lovlig, men det finnes også andre næringsveier i Bolivia. Det er blant annet; kaffe, sukker, kastanjer, soyabønner, tinn, wolfram, bly, sink, sølv, gull, antimon, kobber olje, gass, mineraler, naturgass og trevarer.

 

Infrastruktur:

Broen er en del av infrastrukturen i Bolivia. Mer om Bolivias infrastruktur fant man ikke.

 

Utdanning:

De 10 %, de som er rike, i Bolivia, kan kjøpe seg god udanning på privatskoler og – klinikker. Det er veldig lite staten dekker av skole til alle barna. Men egentlig sier loven at barn skal få skoletilbud, og tilbud om utdanning.  

 

Helse:

Dette gjelder også helse. De 10 % som er rike, kan kjøpe seg bedre helse, siden de kan betale godt for seg. Du får ikke dekt mye fra staten og du må betale det meste selv.

 

Bare halvparten av menneskene som bor der kan spansk. 2/3 av befolkningen er også analfabeter.

 

Kort om Bolivias historie:

I 1532 kom Spanjolene til Inkariket, og grunnla det som nå er Bolivia. Da kalte de det Charcas. I 1897 gikk Bolivia til krig mot Chile. Utslaget var at Bolivia mistet kyststrekningen sin. Og i 1936 mistet Bolivia mesteparten av Gran Chaco i krig mot Paraguay. Rundt 1970 arbeidet Hugo B. Suàrez med har politikk, og etter hver fikk de sivilt styre (1982).

 

De har gått gjennom store perioder med økonomisk nederlag og har en stor utenlandsgjeld. I 1994 privatiserte Sanchex de Lozada mye av næringslivet. Og i 2005 vant Evo Morales presidentvalget og er fortsatt president.

 

Kina:

 

Grunnleggende fakta om Kina

Språk – Kinesisk er hovedspråket, men det finnes 5 til.

Hovedstaden – Beijing (i hoveddelen)

Areal – 9 596 960 km²

Folketall – 1 246 mill.

Valuta – Kinesisk Renminbi Yuan

Visum – det er påkrevet for oss nordmenn.

Klimaet – variabelt. Kaldt i nor, tropisk mot syd.

Gjennomsnittlig levealder – 72,2 år

Spedbarnsdødelighet – 25,3 pr. 1000

BNP pr. innbygger - ca. 2000 USD (tilsvarer: 14 200 NOK)

 

Beliggenhet:

Kina ligger i Øst-Asia. Det er verdens eldste sivilisasjon! Landet er delt i 22 provinser! Men Kina er for det meste er fjelland.

 

Dominerende religioner:

Confucianisme, offisiell ateisme, taoisme, buddhisme.

 

Hovednæringsveier:

Jordbruksprodukter; ris, hvete, mais, te, bomull, og soyabønner. De er også rike på kjøtt og fisk, kull, jernmalm, petroleum, jern, stålverk, mekanisk, kjemisk, silke-, bomulls, og ullvareindustri er mange ting som gjør at Kina drar inntekter.

 

Infrastruktur:

I Kina er veier ganske dominerende for infrastrukturen. Jeg vet ikke mer enn at det også går fly fra Kina til mange steder i verden. Men det som er litt interessant er at Robbie Williams har solgt mange millioner av plater, og mye av overskuddet skal visst gå til å bygge bedre veier i Kina. Dette er bra for infrastrukturen. Både veinett og jernbanenett er også godt utbygd.

 

Utdanning:

Etter det jeg fant ut av har de et system som dekker skolegang; barneskole 6 år, ungdomsskole, 3 år og videregående, 3 år. Og et videre utdanningstilbud til yrke. Men dette er jeg veldig usikker på om stemmer.

 

Helse:

Helsen i Kina er ikke særlig bra. Den er ikke dårlig, men mangel på tilbud for de som bor langt fra helsetjenester fører til dårlig helse blant befolkningen. Men det skal satses, og det er bra!

 

Kort historie:

I år 220 e.Kr. får indisk og buddhistisk religion en plass i Kina. 618 e.Kr. er det lyrikkens gullalder. 1215 e. Kr mongolene erobrer Beijing. I årene 1280-1368 hersker Mongolene over Kina. 1368 t 1644 – nasjonal gjenoppbygging. 1654 – 1796 – fredsperiode. Da kom det store befolkningsøkninger. 1796 – 1912 – Politisk oppløsning. 1839-42 Opiumskrigen. De måtte gi fra seg Hong Kong. 1860 – industrialisering. 1894 – krig med Japan. Som erobrer Taiwan. 1900 – Reform periode. 1911 – Kina blir republikk og får Sun Yat-sen som president. 1921 – det kinesiske kommunistparti blir opprettet. 1931 – Japan erobrer Dongbei. 1937 – Japan okkuperer kinas østkyst. 1941 – kina deltar i 2. verdenskrig, på parti med de allierte. 1949 – borgerkrigen, ender med kommunistisk seier. 1950-53 – Koreakrigen. 1953 – de utviklet en femårsplan der man prioriterer tungindustrien og kommunikasjonene. 1955-56 staten overtar private bedrifter. 1958 – den første folkekommunen blir opprettet. 1960- satsing på jordbruk. 1962 grensekonflikt med India. 1966-69 kulturrevolusjonen. 1979 Grensekonflikt mellom Kina og Vietnam. 1984 – Kina får tilbake Hong Kong. 1987 – studenter demonstrerer. 1990 sterk økonomiske vekster. 1994 – konflikt mellom kina og Storbritannia om Hong Kong, og de demokratiske reformer. 2001 kina blir medlem av verdens handelsorganisasjon. 2003 mange blir syke av SARS sykdom. (luftveissykdom)

 

Hoveddel:

 

Skole og utdanningstilbud i Bolivia og Frankrike.

 

Frankrike:
Skolesystemet i Frankrike er oppsatt slik:
Barneskole: 6 – 11 år
Ungdomsskole: 12 – 16 år.

 

Det var ikke før i 1882 det ble innført gratis obligatorisk grunnskole for barn. Og i 1967 ble den satt til 10 år. Videregående har 1, 2, eller 3 års utdannelse på allmenn eller yrkesfaglig.

 

I Frankrike har de også førskole, som man kan gå når man er 2 – 6 år. Dette er det da veldig mange som bruker. Læringen i Frankrike må man stå for selv. Man bruker ikke bøker, men man må sørge for å få med seg ting som blir gjennomgått i timene, og ta egne notater. Ellers får man også hefter av foreleseren. Det er slik at bedriftene kommer på skolene, og lærer bort ting som har med yrket deres å gjøre. Holder et lite foredrag, slik at elevene får innblikk i deres fag.  

 

Jeg har lest om en gutt som heter Fridtjof som går på skole og følger det franske skolesystemet veldig nøye. Her er noe av det han forteller:

 

Han forteller at de starter tidligst 06.30 og senest kl. 08.00 i uka. Midt på dagen, kl. 12.00 har de noe de kaller for en midttime. Da går alle hjem og spiser lunsj. Så starter skolen igjen kl. 14.30. Men onsdagene slutter han kl. 12.00. Hvis læreren hans er syk får de alltid fri. Hvis man kommer for sent, må man til en inspektør for å vise melding på at man ble for sen. Det gjelder også hvis han har vært syk.

 

De har ingen lekseplan, forteller han også. Men de får lekser når det er nødvendig. De får ofte lekser i feriene. Og av og til hender det at de får lekser i lunsjpausen, hvis de har samme faget etter midttimen, som de kaller den.

 

I Frankrike følger de en kunnskapsbasert plan, og han sier det er mye struktur i fagene. Men elevene deltar veldig lite sammen med lærerne når det kommer til planlegging. De har veldig lite innflytelse på lærerne. Det tar alltid lærerne seg av. Han sier at de nesten aldri har gruppearbeid sammen.

 

Han forteller også at de har veldig lite klasseturer og aktiviteter. Han sier at han tror de som følger det franske skolesystemet får et veldig bra kunnskapsnivå. Dette fordi det følges et veldig strengt opplæringssystem, og han tror at elevene blir veldig disiplinert av å gå på en så streng skole.  Det må jeg si meg enig i.

 

Det sies også at skolene i Frankrike er atskillige mye strengere enn skoler i andre land. Og at folk må noen ganger ta et år på nytt for å oppnå målet. Men det er et veldig bra skoletilbud. Det har kommet flere og flere offentlige skoler i Frankrike nå til dags. Før var det bare privatskoler.

 

Bolivia:
I den bolivianske loven står det at alle barn i Bolivia har rett til skolegang. De aller fleste barna i Bolivia har derfor skoletilbud, men det er veldig varierende hvor god skolene er. De har ikke godt nok miljø rundt skoleområdet, og har bare falleferdige bygg til rådighet. Det er heller ikke bra med skolematerialer.

Det er mye mangel på prioritet i Boliviansk skole. Lærere som jobber i de forskjellige skolene har lave lønninger og mange foreldre til barn i Bolivia vet ikke hvilke rettigheter de har, når det kommer til skole. Derfor blir alltid skolen nedprioritert.

 

I 1995 utarbeidet de også en lov som sier at Bolivia skulle få utdanninger som samsvarer til kulturelle preg og preges av flere språk, men siden Bolivia har veldig lite midler å bruke på skole er dette fortsatt uoppnåelig.

 

Mange håper jo at barn og unge i Bolivia skal kunne utdanne seg, med sine kulturelle, historiske og språklige bakgrunner. Det er kun 10 % som er rike i Bolivia, og de rammes ikke av dårlig utdannelse, fordi de har egne privatskoler. Barn som da er født i rike familier, får gode utdannelser.

 

Bolivia har et generelt lavt utdanningsnivå. Med gjennomsnittlig skolegang på 4-5 år. Det vil si at det er svert begrenset med boliger, valg av arbeid og sosial levestandard.

 

Problemene er at det ofte også er mangel på fysisk tilgang, til å fullføre grunnskolen, som består av 8 år. Få fortsetter i skolen, helt til ”12” klassetrinn. De går heller ikke videregående skole på grunn av avstanden til sentrale skoler.

 

I følge boliviansk utdanningsstatistikk fullfører bare 66 % av jentene, og 78 % av guttene, 8.klasse. 5,5 % av barn som er registrert i skolen, kan faktisk ikke delta i skolen. Minst 50 % av mangel på skolegang skyldes avstand mellom hjem og sentral skole. 5,5 % av landsbyene tilbyr bare utdanning til 3.klassetrinn. Det bolivianske skoleåret er 200 dager. Men i de fleste tilfeller 140 effektive skoledager (70 %). Studentene har ikke egne bøker, men de blir nødt til å kopiere læreren.

 

 

Sammenligning:
Det ser ut som om det er ganske stor forskjell på kvaliteten på skolene i Bolivia og Frankrike. Jeg synes ikke det virker som om skolegangen er så ulik. For begge landene har jo ingen bøker, men man må kopiere det læreren sier og skriver. Dette tror jeg faktisk er ganske positivt for elevene, for de blir veldig disiplinert, og det kan gjøre dem mye godt i livet. Det er så klart veldig arbeidsomt, og man tenger læreren hele tiden for å lære på den måten. Man kan ikke lære på egenhånd. Men da skulle de hatt bøker. Derfor er det kanskje likevel best å ha lærebøker i skolen.

 

Skoledagen i Frankrike hørtes ganske grei ut. De har en pause midt på dagen, for å gå hjem og spise. Det var et godt alternativ, men det hørtes ut som om de startet veldig tidlig på morgenen. Det er kanskje ikke noe problem for dem å stå opp tidlig, for de har et helt annet klima, men jeg tror ikke mange her til lands hadde klart og stått opp så tidlig.

 

Jeg synes Bolivia har et alt for dårlig tilbud til elevene. For bygningene høres falleferdige og gammeldags ut. Jeg tror, for å bedre hverdagen til de bolivianske elevene, at en informasjon, av en eller annen form, kunne gjort elevene bevisste på valget sitt, hvis de hadde tenkt å droppe ut av skolene. Som sakt, så er det en del som ikke fullfører 8.klassen, og de får ingen utdannelse. Dette gjør også at bydelene får problemer med å utvide økonomien. For da kunne man fått økonomisk vekst.

 

Konklusjon

Min konklusjon er at det er økonomi som fører til forskjeller i skolegangen. De som ikke har noen utdannelse har rett og slett fått for lite informasjon om skolen og videre universitet. Og de har ikke blitt satset nok på.

 

Det er nok en fordel å satse på elever og deres utdanning. Da blir det flere som tjener penger, og flere som kan betale skatt. Slik at da får de som ikke har noen tilgang på arbeid likevel får støtte, slik at de kan klare seg.

 

Jeg tror ikke studenter er nok informert i forhold til hva som kommer ut av utdanningen sin. De som har tilgang på skole og har rett til å gå noen år på skole, bør utnytte den. De får et mye bedre liv om de kan få seg en jobb. Ikke nok med at de lærer seg å kjenne verden. At de får seg en jobb, men når folk begynner og arbeide, er det en liten bremse for å få mange barn, og da kan de stoppe befolkningsveksten, som igjen gjør at det blir mer verdier på hver av oss.

 

Det henger alt sammen. At det er en fordel å få utdanning. Det er det ingen tvil om. Så hvis jeg skulle gjort noe for å bekjempe fattigdom, hadde det vært å oppfordre alle verdens elever til å gjøre så godt de kan, for å få seg en utdanning, en jobb, og et godt liv. Det er jo lurt å ta det man får gratis.

Kildehenvisninger

www.nokut.no
Aschehoug og Gyldendals store norske ettbinds leksikon.

www.google.no

www.daria.no/skole/

www.lamitad.no/pages/ma_side.aspx?nr=3701

www.wikipedia.no

 

 

Egenvurdering

Prosjektet har vært greit og å skrive. Men jeg synes det har vært overraskende vanskelig å finne fakta, informasjon og annet. Mye sto på andre språk som var vanskelig å finne, men jeg fikk med en del viktig stoff, i alle fall. Det var lærerikt å lære om de tre landene, og jeg har lært hva som ligger i begrepene ”industriland, utviklingsland og nic-land”.

 

Et interessant prosjekt, som har ganske frie tøyler. Det eneste som var litt vanskelig, var å skrive nok på hoveddelen. Da snakker jeg om sammenligning, og om utdanningstilbudene som finnes i Frankrike, og Bolivia. Og det var ganske vanskelig å finne mye stoff på nett, og i leksikon. Men jeg tror jeg mestret det, godt nok.

 

 

Logg:

Søndag 19.oktober.

Denne dagen begynte jeg arbeidet mitt. Da valgte jeg landene jeg skulle skrive om. Det ble; Frankrike som industriland, Bolivia som utviklingsland, og Kina som nic-land. Jeg fant ganske mye info om de tre forskjellige landene. Jeg skrev ut enkelte ark, og begynte og merke av det som skulle være med på prosjektet.

 

Tirsdag 22.oktober.

I dag jobbet jeg blant annet med å finne mer stoff om landene. Også begynte jeg med å lage en fin forside til temaet, hvor jeg la inn 3 bilder, som svarer til industri, utvikling, og det siste til nic-land. Jeg designet også litt på prosjektet, slik at det skulle se ryddig ut. Så ble jeg ferdig og skrive om de tre landene.

 

Onsdag 23.oktober.

I dag gjensto det litt finpuss på det jeg hadde skrevet og hoveddelen. Jeg gjorde ferdig finpussen, og startet med å finne relevant fakta til hoveddelen.

 

Lørdag 25. – søndag 26.oktober.

I helga skrev jeg ferdig resten av prosjektet, gikk gjennom hele, for å se etter rettskrivingsfeil. Etterpå gikk jeg gjennom hele prosjektet og rettet feilene. Jeg skrev ut hele prosjektet, stiftet det sammen, og la det i heftet. Så var jeg ferdig.