Ingvar Ambjørnsen er født i Larvik i 1956. Helt fra han lærte å lese har han vært oppslukt av bøker, og allerede som tenåring bestemte han seg for å bli forfatter. Han har ingen spesiell utdannelse utover ungdomsskolen. Faren jobbet som postmester og hans mor var hjemmeværende. Livet hans har derimot vært ganske rastløst og omflakkende og har stort sett bestått av strøjobber her og der. Han har vanket i harde miljøer, blant narkomane og andre rusmiddelmisbrukere, og har blitt godt kjent med sider av samfunnet som ikke så ofte har blitt behandlet i litteraturen.
Ambjørnsen har også vært mye på flyttefot. Han har slått seg ned forskjellige steder for kortere eller lengre tid, uten særlig mye annet i bagasjen enn en velbrukt gammel skrivemaskin.
For uansett hvor omflakkende livet hans har vært, har han hele tida holdt fast ved forfatterdrømmen. For noen år siden flyttet han til Hamburg i Tyskland. Der hvor han fortsatt bor, sammen med sin tyske kone, Gabrielle.

Ingvar Ambjørnsen begynte som voksenbokforfatter. Det ble hele 7 bøker før han bestemte seg for også å skrive for barn og ungdom.
I voksenbøkene sine har han hentet inspirasjon og temaer fra miljøer han kjenner fra innsiden; miljø som ofte er harde, som rommer mange tragedier, og som brettes ut i all sin elendighet for leseren.
Men om temaene kan være dystre nok, skildrer gjerne Ingvar Ambjørnsen personene sine med både varme og humor, og alt formidles med et levende og muntlig språk. Ambjørnsen har en veldig lett måte å skrive på som lett oppfattes.
Det at han har alvorlige tema, hindrer ham ikke i å flette inn humor i bøkene sine.

PELLE OG PROFFEN

Ambjørnsen er klart mest kjent for sine Pelle og Proffen-bøker og
i 1987 kom første bok om Pelle og Proffen. Det som fikk Ambjørnsen i gang med denne spennigsserien var et skuffende gjensyn med hans barnsdoms helter, nemlig Hardy-guttene. Han at oppdaget de bøkene han hadde interessert seg for som barn, egentlig ikke var så mye å skryte av. De hadde et middels bra språk og verken personer eller miljø var særlig troverdig skildret. Historiene var oppkonstruerte og kunstige, de manglet forankring i virkelighetens verden.

Ingvar Ambjørnsen ville gi barn en skikkelig spenningsserie som inneholdt alt en skikkelig krim skal inneholde. Den første boka kom i 1987. Det er kommet 9 titler og tre av Pelle og Proffen-bøkene er filmatisert. Med Pelle og Proffen har Ingvar Ambjørnsen villet skape helter det var mulig for norske ungdommer å identifisere seg med.
Pelle og Proffen er ca. 14 år og ungdomsskoleelever når første bok utgis. I den foreløpig siste boka er de blitt 16, og nesten ferdig med tiende klasse. De bor i samme bygård på Oslos østkant og har vært venner helt fra de satt i sandkassa og lekte med småbiler. Pelle og Proffen er to helt forskjellige personer, men klarer allikevel å ha et bra vennskap, til tross for de små kranglene de har seg imellom.
Proffen er den gløggeste av guttene, ”hjernen” bak mye av det som skal til for å oppklare mysteriene de innblandes i. Han kommer fra en normal familie: far og mor, og storebror Gøran. Han er journalist i Dagbladet og er grei å ha i visse situasjoner når saker skal oppklares.
Pelles familie er en noe mer ”uvanlig”. Den består av mor, far og lillesøster My. Hjemme går det gjerne vilt for seg og i bøkene kan du få inntrykk av at familien har gått av hengslene. Faren er kunstner og venter på det store gjennombruddet.
Han tar strøjobber her og der og liker å ta seg en halvliter med Leffy, kompisen hans.
Moren er den som holder hjemmet sammen. Hun har fast jobb og sørger for at alt fungerer i det daglige. Men til tross for at det kan være nokså kaotisk hjemme hos Pelle, stiller hun opp i vanskelige situasjoner. Kjernen i denne serien er vennskap og solidaritet. Pelle og Proffen er bestevenner og har alltid vært det.
Handlingen i bøkene er veldig lik seriespenningsboka slik vi kjenner den: Ungdom som dumper opp i et problem eller et mysterium som skal finne sin løsning før boka tar slutt. Ingvar Ambjørnsens spenningsserier kombinerer handling, spenning og humor med klare holdninger til mange av de problemene som finnes i det norske samfunnet og som det er viktig å forholde seg til. Mens Frank og Joe Hardy, fra bøkene om Hardy-guttene, lever i en kunstig virkelighet, møter Pelle og Proffen dagsaktuelle utfordringer. Her behandles temaer som rasisme, miljøvern, prostitusjon og narkotika noe som vi alle har en viss kjennskap til i dag.

PELLE OG PROFFEN-UTGIVELSER

• Kjempene faller (1987)
• Døden på Oslo S (1988)
• Giftige løgner (1989)
• Sannhet til salgs (1990)
• De blå ulvene (1991)
• Flammer i snø (1992)
• Etter orkanen (1993)
• Hevneren fra himmelen (1994)
• Storbyens stemme (1994)
• Mordet på Aker brygge (1995)

ANDRE UTGIVELSER

• 23-salen (1981)
• Sarons ham (1982)
• Den siste revejakta (1983)
• Galgenfrist (1984)
• Stalins øye (1985)
• Hvite niggere (1986)
• Heksenes kors (1987)
• Jesus står i porten (1988)
• Bellona - gudinna som ble vaktbikkje (1988)
• San Sebastian Blues (1989)
• Den mekaniske kvinnen (1990)
• Det gyldne vakuum (1992)
• Utsikt til paradiset (1993)
• Sorte mor (1994)
• Fugledansen (1995)
• Brødre i blodet (1996)
• Natt til mørk morgen (1997)
• Samson og Roberto 1 -Arven etter onkel Rin-Tin-Tei (1998)
• Husk hjelm! (1998)
• Elsk meg i morgen (1999)
• Samson og Roberto 2 -Krakilske kamerater (1999)

KULTFORFATTEREN

Ingvar Ambjørnsen debuterte med sin første bok i 1981, med en rystende skildring av forholdet på et psykiatrisk sykehus : 23-salen. Som alltid vet han hva han snakker om. Ambjørnsen hadde selv arbeidet som pleieassistent ved Lier sykehus. Den virkeligheten han her skildrer, er intet annet enn en oppbevaringsplass for mennesker som ikke klarer det verden utenfor kaller det ”normale” livet. ”Ei jævla ekkel bok” er forfatterens egen kommentar til denne boka.
Ingvar Ambjørnsen er en produktiv og ujevn forfatter; langt fra alle de drøyt 25 bøkene han har utgitt over 19 år, er mesterverker. Men alle preges av sterk, realistisk skildring fra livets skyggesider og av varme følelser for tapere som går under i rus og kriminalitet, eller som har en virkelighet som ikke tilsvarer drømmen.
På seks år, fra 1981 til 1986 hadde han skrevet like mange romaner. De første hadde ikke de høyste salgstallene, og Ambjørnsen har selv fortalt at det høye tempoet var nødvendig for å overleve økonomisk. Men etter ”Stalins øyne” og ”hvite niggere” var han en etablert forfatter med suksess i bokklubber og oversettelser til utenlandske språk, ikke minst tysk. Midt på 80-tallet giftet Ambjørnsen seg med sin tyske oversetter og bosatte seg i Hamburg, i et sterkt belastet strøk hvor han på nært hold kunne se de sidene ved livet som han var blitt en ekspert på å skildre: fyll, prostitusjon, narkotikamisbruk og stadige dødsfall.
Ambjørnsen mente dette var nødvendig for at bøkene hans skulle bli mest mulig lik virkeligheten. Det ville vært dumt å skrive bok om noe du ikke har peiling på og Ambjørnsen legger ikke skjul på at han har vært en del av narkotikamiljøet i Oslo. Ingvar Ambjørnsen er forfatteren som kan sette seg ned å drikke ei kasse øl, for så å skrive deler av ei bok. Han har jo vært alkoholiker, men nå tar han avstand fra store mengder alkohol og klarer å kontrollere seg.