Skal i denne innleveringen omtale verdens viktigste økonomiske og politiske organisasjoner, og organisasjonenes innvirkning på norsk utenrikshandel. Jeg velger oppgavesett 3 og dette innebærer at oppgave a vil rette seg mot følgende organisasjoner: WTO, EU, EØS-avtalen, EFTA, ASEAN, NAFTA, APEC, OPEC, OECD, UNCTAD.

Oppgave A)

WTO

WTO (World Trade Organisation) ble stiftet 1.1.1995 og har sitt hovedkvarter i Geneve, Sveits. Organisasjonen er en videreføring av GATT som ble stiftet I 1948. Alt i alt har organisasjonen 144 medlemsland (bl.a. Norge), og 90% av all handel mellom land i verden foregår mellom land som er medlem i WTO. Organisasjonen arbeider for at handelshindringene mellom land skal falle bort, slik at verden blir mer til et eneste marked. I hovedsak er det toll som er den største trusselen mot verdenshandel, og WTO har bidratt til at den gjennomsnittlige tollen I verden nå er nede I 4 %. Færre handelshindringer bidrar til å øke nytten av de komparative fortrinn. Det vil si at hvert enkelt land produserer det de selv kan best og mest effektivt, og eksporterer overskuddet av denne vareproduksjonen etter forbruk til utlandet. Videre importerer man de andre varene man trenger fra andre land. Når hvert land gjør dette bidrar det til større vareproduksjon (høyere effektivitet, høyere ressursutnyttelse), bedre produktkvalitet, økonomisk vekst og økt levestandard, mindre arbeidsledighet, mindre sjanser for krig (fordi handelspartnerne blir mer avhengig av hverandre.) Når et land er medlem av WTO må det følge WTO’s retningslinjer for handel.

WTOs viktigste funksjoner er:

1 å overvåke regelverket og bidra til at det blir gjennomført

2 å være et forum for forhandlinger, med sikte på ytterligere utvikling av regelverket

3 å bidra til løsning av handelskonflikter mellom medlemmene

EU

EU (Den Europeiske unionen), eller EEC som det het da, ble stiftet I Roma 1957. Det var 6 land som underskrev den første avtalen. Den gang var avtalen basert på et kull og stålsamarbeid. I dag har EU 15 medlemsland:

Frankrike, Tyskland, Danmark, Finland, Luxemburg, Belgia, Italia, Portugal, Spania, Hellas, Storbritannia, Irland, Nederland, Østerrike og Sverige. EU har sitt hovedkvarter i Brussel, Belgia.

Ytterligere 12 land har søkt om medlemskap. Norge, sammen med Sveits og Island er de eneste vesteuropeiske landene som ikke er medlemmer av EU. EU er som WTO en organisasjon som jobber mot friere handelsbetingelser mellom land. Alle landene innenfor EU er nå et indre marked. Dvs at de samme rammebetingelsene gjelder for alle medlemsland, og at varer og tjenester fritt kan bevege seg mellom medlemslandene; det er ingen handelshindringer. .Andre punkter som gjelder for EU’s samarbeid er:

1 Felles lanbruks- og fiskeripolitikk

2 Felles transportpolitikk

3 Konkurransetilsyn slik at konkurransen i det indre markedet forsvinner og fører til høyre priser og lavere kvalitet

4 Miljøpolitikk

5 Styrkelse av fellesskapets konkurranseevne

6 Økt utvikling mht til forskning og teknologi

7 Energi, sivilbeskyttelse og turisme

Som i WTO fører EU’s samarbeid til bedret produksjonseffektvitet og ressursutnyttelse gjennom høyere konkurranse mellom bedriftene, som igjen fører til økt materiell levestandard for medlemslandenes innbyggere. EU skal også sikre en jevn økonomisk vekst, verne om fred og frihet og fremme utvikling av tilbakestående områder. Omfattende kunnskap om EU's regelverk er en nødvendighet for å kunne markedsføre sine varer i EU's medlemsland, spesielt for bedrifter som står utenfor EU (som Norge).

EFTA

EFTA ble grunnlagt i 1960 av flere Europeiske land, blant annet Norge. Disse landene ønsket ikke å slutte seg til det daværende europeiske økonomiske fellesskap (EEC), dagens EU. EFTA var ved etableringen en politisk reaksjon til Romatraktaten. Forskjellen på EFTA og EU er at EU er en tollunion med felles ytre tollmurer, mens EFTA er et frihandelsforbund hvor hvert medlem beholder sitt nasjonale selvstyre når det gjelder ytre toll.

EFTA's rolle er nå tredelt:

- EFTA-konvensjonen utgjør rammen for handelsforbindelsene mellom de fire medlemslandene.

- EFTA-landene forvalter allerede inngåtte frihandelsavtaler med land utenfor EU og forhandler avtaler med nye land. EFTA har inngått frihandelsavtaler med land i det tidligere Øst-Europa og i Middelhavsområdet. Forhandlinger pågår med Canada, Egypt, Jordan, Kypros, Tunisia, Chile og Singapore. Samarbeidserklæringer er inngått med Albania, Libanon, Mercosur, Ukraina, og Jugoslavia. Forberedende samtaler for forhandlinger med Sør-Afrika har vært avholdt.

- Samarbeid innen for Det europeiske økonomiske fellesskap (EØS), med unntak av Sveits, som ble stående utenfor EØS-avtalen som følge av at en folkeavstemning i 1992 ikke ga det nødvendige flertall for tilslutning.

I løpet av sin eksistens har antallet medlemmer i EFTA variert. Ved undertegning av EFTA-konvensjonen 4. januar 1960 var det foruten Norge følgende parter: Danmark, Portugal, Storbritannia, Sveits, Sverige og Østerrike. Island sluttet seg til i 1970, og Finland ble fullt medlem i 1986. Siden har Danmark og Storbritannia meldt seg ut og sluttet seg til EU, det samme gjorde Portugal, og senere også Finland, Sverige og Østerrike , mens Liechtenstein kom til som nytt EFTA-medlem i 1991. Selve formålet til EFTA har vært en tilnærming til EU, men ettersom antall medlemsland i EFTA har sunket i takt med at disse meldte seg inn i EU har ikke dette lyktes fullt ut. De resterende land av EFTA-avtalen var knyttet til EU gjennom individuelle handelsavtaler. Dette var inntil 1.1.94 når EØS-avtalen tredde i kraft.

EØS-avtalen

EU planla i 1985 å fullføre idèen om et indre marked innen 1992. EFTA-landene var redd for at de ville bli utestengt fra dette indre markedet gjennom høye tollmurer, og dermed svekket konkurranseevne innad i EU. I 1989 ble EF- og EFTA-landene enige om å innlede forhandlinger om et felles indre marked, senere kjent som EØS. Den nye avtalen som ble utarbeidet var mer omfattende, og sikret like handelsrettigheter i EUs indre marked som EU-landene selv hadde. Forskjellen er at Norge og de andre EØS-landene ikke har noen form for å kunne påvirke EU's politiske beslutningsprosesser, og dette gjør at EØS-landene blir mer eller mindre umyndiggjort i Europeisk handelssamarbeid. EØS-avtalen åpner likevel for deltakelse og innflytelse på områder som miljøvern, utdanning, forskning, forbrukerspørsmål og sosiale spørsmål. Andre hovedtrekk i EØS-avtalen er kort fortalt:

- felles regelverk om fri handel med industrivarer og fri flyt av kapital, tjenester og arbeidskraft

- Bedre markedstilgang for norske fiskeriprodukter, markedstilgang for skipsfarten og nye markeder for offentlige innkjøp i de andre EFTA-landene og EU-landene

- Felles regler for statsstøtte i distriktspolitikk

- fast beslutningsprosess for hvordan nye EØS-regler enstemmig kan vedtas av EFTA og EU

- Overvåkning av felles regelverk

De tre organene som overholder EØS-avtalens regelverk er:

- EFTA's overvåkningsorgan, ESA

- EFTA-domstolen

- EØS-komitèen

ESA kontrollerer at det ikke forekommer ulovlig statsstøtte til konkurranseutsatte bedrifter, eller at monopoler opprettes. Dette er den samme oppgaven som Europakommisjonen har i EU. Brudd på EØS-avtalen kan føre til bøtelegging av de involverte parter, som f.eks ved prissamarbeid. For Norge betyr EØS-avtalen mye for norsk utenrikshandel og er en viktig bærebjelke for eksport til EU's medlemsland. Man må huske på at EU-landene er Norges største handelspartnere.

ASEAN

ASEAN står for Association of South East Asian Nations og er en økonomisk organisasjon som jobber for å bedre det økonomiske samarbeidet mellom medlemslandene, som for øvrig er Brunei, Fillipinene, Indonesia, Kambodsja, Laos, Malaysia, Myanmar, Singapore, Thailand og Vietnam. Organisasjonen ble opprettet i 1967 i Bangkok, Thailand. Selv om det innbyggertallet for alle ASEAN-landene er større enn for EU-landene, er ASEAN er organisasjon som har langt mindre tyngde i internasjonal økonomisk og politisk sammenheng enn EU. ASEAN har likevel bidratt til den utviklingen vi ser i resultatene av i dag; et økonomisk kraftsentrum i dannelse i det fjerne Østen. Man skal ikke se bort i fra at ASEAN vil bli en handelspartner som kan bli like viktig som Kina og Japan. Den økonomiske veksten vi ser i ASEAN-landene er enestående stor, og med tanke på alle de uutnyttede naturressursene som eksisterer i ASEAN-landene samt en godt utviklet teknologi vil ASEAN i fremtiden trolig få mye tyngre internasjonal betydning enn i dag.

NAFTA

North American Free Trade Area er en frihandelavtale mellom USA, Mexico og Canada. NAFTA er en nokså ny organisasjon og ble opprettet i 1992. NAFTA er en organisasjon med stor økonomisk innflytelse på verdenshandelen, med et medlemstall som overstiger EU, og et samlet BNP på 6 billioner dollar. Regnes sammen med EU og ASEAN som noen av de mest innflytelsesrike organisasjonene.

APEC

APEC, Asia-Pacific Economic Cooperation, er en organisasjon som arbeider for økonomisk vekst og utvikling, og organisasjonens 21 medlemmer som alle befinner seg i Stillehavsområdet samarbeider om dette. USA, Canada, Mexico, Australia, New Zealand, Kina, Taiwan, Japan og Russland er organisasjonens mest betydningsfulle medlemmer, og medlemslandene står alene for 42% av all verdenshandel. APEC's mål er at det innen 2010 skal være fri flyt av varer og kapital, på samme måte som det indre marked i EU. Dersom man klarer dette vil trolig APEC kunne bli verdens viktigste frihandelsområde.

OPEC

OPEC er organisasjonen for oljeproduserende land (Organization of Petrol Exporting countries). Organisasjonen ble stiftet i Bagdad i 1960. Abu Dhabi, Algerie, Indonesia, Iran, Irak, Kuwait, Libya, Nigeria, Qatar, Saudi-Arabia og Venezuela er organisasjonens medlemmer. OPEC samarbeider om å holde oljeprisen stabil, gjennom å kontrollere oljeproduksjon, og begrense/øke produksjon hvis nødvendig. Ustabile oljepriser har stor innvirkning på et lands økonomi enten man er importør eller eksportør av oljen, og det er dette som fører til et behov for stabilisering av oljeprisene. Til sammen står medlemslandene for 40% av verdens oljeproduksjon, og selv om ikke Norge er medlem drar vi nytte av OPEC's arbeid for stabile oljepriser.

OECD

OECD er organisjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Organisasjonen ble grunnlagt etter annen verdenskrig.Organisasjonens opprinnelige oppgave var å fordele Marshallhjelpen til mottakerland. OECD tok også initiativet til EPU, den Europeiske betalingsunion (avviklet i 1959), og fikk også stor betydning i fjerningen av importkvoter. OECD medlemsland er stort sett land fra den vestlige verden, og de 29 medlemslandene står for 2/3 av verdens vareproduksjon. OECD's viktigste oppgave er å fungere som en nasjonaløkonomisk rådgiver for sine medlemsland.

UNCTAD

FN's konferanse om handel og utvikling, spiller en viktig rolle i samarbeidet mellom de rike I-landene og de fattige U-landene. UNCTAD ønsker å legge forholdene til rette for at U-landenes negative nasjonalregnskap kan forbedres. Problemet ligger i at mange I-land beskytter sine næringer gjennom høye tollmurer, slik at varer vi egentlig kunne kjøpt mye billigere fra U-land koster mer pga et voldsomt tollpålegg. UNCTAD ønsker å opprette et råvarefond som bidrar til en stabilisering av råvareprisene. WTO's nedkjemping av tollmurer og dårlige frihandelskår virker positivt på U-landenes vareeksport, og vil kanksje på sikt føre til at UNCTAD vil nå sine mål.

I oppgave B vil jeg drøfte de enkelte organisasjoners påvirkning på norske eksportbedrifters virksomhet.

Oppgave B)

EU og EØS

Det indre marked der Norge har innpass gjennom EØS-avtalen er essensielt for at norske eksportbedrifter skal kunne lykkes på det Europeiske markedet. EØS-avtalen hindrer høye tollmurer og handelsrestriksjoner for norske varer i utlandet, og gjør dermed at norske bedrifter kan være like konkurransedyktige som med utenlandske bedrifter i det indre marked. Grunnen til at dette er så viktig er at EU er Norges største handelspartner og dermed står for mesteparten av Norges eksportinntekter. Vi har de siste årene sett at det politiske og økonomiske samarbeidet innenfor EU har blitt mer omfattende og dette er innføring av den felles valutaen, EURO, et bevis på. Dersom EU's samarbeid blir enda nærmere kan det på langsiktig tid bli vanskelig for Norge å holde seg utenfor EU. EU's intensiverte samarbeid fører til tøffere konkurransekår for land utenfor EU. Dessuten skal vi huske på at Norge i dag ikke har noe de skulle ha sagt i beslutningsprosessen for handelspolitiske spørsmål i EU. Dette betyr i all helhet at Norge er avhengig av at EU kjører en handelspolitikk som er levbar for land også utenfor EU, slik som EØS-landene.

WTO

WTO kjemper for økt frihandel gjennom å redusere handelshindringer. Den mest effektive måten å gjøre dette på er å senke tollsatsene i verden, og hvert medlem av WTO må følge WTO's direktiver for toll. Når tollen senkes fører dette til mindre proteksjonisme, og større handel mellom land. For norske bedrifter vil trolig dette føre til at de minst rasjonelle og minst effektive bedriftene på sikt vil bli ulønnsomme og dermed må legge ned. Dette er fordi at det er mye billigere for norske importører å kjøpe den varen det gjelder fra et lavkostland enn fra en dyr, ineffektiv norsk bedrift. Det motsatte vil bli gjeldene for effektive og rasjonelle bedrifter som i større grad er konkurransedyktige med utlandet. Når man slipper inn på nye utenlandske markeder som følge av WTO's arbeid, kan man utkonkurrere utenlandske bedrifter, og slik øke salget til utlandet. Og det er jo nettopp dette som er poenget med WTO's arbeid: rasjonell produksjon av varer gjennom fri konkurranse på internasjonale markeder, og dermed også høyere ressursutnyttelse.

EFTA

EFTA er organisasjonen som står bak dagens EØS-avtale for Norge. EFTA har altså spilt en riktig rolle for norsk utenriksøkonomi og har bidratt til å skape de konkurranseforutsetninger med EU som vi har i dag. Uten EFTA og EØS-avtalen ville trolig de norske eksportbedriftene måtte kjempe mot en høy tollmur i EU's indre marked som igjen ville ført til mindre eksport, mindre eksportinntekter, og dermed igjen negativ handelsbalanse. EFTA's rolle vil trolig i framtiden minske i takt med at EU's rolle øker.

ASEAN

ASEAN er en organisasjon som i dag ikke har så meget mye å si for norske eksportbedrifters fordi organisasjonen foreløpig er i en danningsfase. I fremtiden når organisasjonen er i full drift, kan ASEAN-landene bli svært konkurransedyktige land med lave produksjonskostnader, og dermed også få større innpass i de vestlige markedene. Siden WTO-vedtekter i fremtiden trolig vil forby all form for proteksjonisme, vil dette bety at mange norske bedrifter som produserer det samme som ASEAN-landene trolig vil få problemer på verdensmarkedet med tanke på kostnadseffektivitet, og dermed få det tøft i konkurranse med lavkostlandene i ASEAN.

NAFTA

NAFTA er organisasjonen som jobber for frihandel område mellom Mexico, USA og Canada. Konsekvensene av NAFTA på sikt blir nok dette på sikt at USA, Canada og Mexico trolig vil øke handelen mellom seg, og dermed kjøper mindre varer fra andre land i verden. Dette kan igjen gi utslag i minsket etterspørsel etter norske varer, og dermed minske eksport ut av landet, og øke arbeidsledigheten i konkurranseutsatt sektor i Norge. Arbeidsledighet igjen fører til mange negative bieffekter for Norge og norsk økonomi.

APEC

APEC har potensiale til å bli verdens største frihandelområde, og vil da få ekstrem stor betydning på verdenshandelen. Hvilke utslag dette kan gi på norsk økonomi og norske eksportbedrifter er foreløpig uklart, men man kan vente seg den effekten jeg nevnte over, med økt handel mellom medlemslandene i APEC, og dermed mindre import fra land utenom APEC. Dette vil igjen føre til mindre eksport fra bl.a Norge og dermed økt arbeidsledighet. Nå har ikke Norge så mye eksport til APEC-landene uansett, med unntak i USA og Canada, så trolig vil ikke dette bety så mye uansett.

OPEC

OPEC er et oljekartell som regulerer oljeprisen på verdensmarkedet ved å tilpasse tilbud til etterspørsel. Oljeprisen er svært viktig for norsk økonomi. Ved en høy oljepris vil nemlig dollarkursen svekkes i forhold til krona (pga for mye dollar i norske banker i forhold til kroner), og norske importører vil få mer varer for pengene i utlandet. Problemet som oppstår da er at utlendinger som skal kjøpe norske varer i Norge med dollar må betale mer for de norske varene fordi kursen på NOK er høyere. Da kan man ikke importere like mye som før, og den norske eksporten vil måtte avta (Konkurranseevne svekkes). På motsatt måte gir lav oljepris en svak krone i forhold til USD og vil føre til at eksporten til utlandet fra Norge vil stige fordi den norske krona er mindre verdt i forhold til USD, og importen til Norge vil synke fordi norske importører må betale mer for varene i utlandet enn før fordi dollaren koster mer per krone. Derfor kan man si at OPEC's arbeid er av stor betydning for norske eksportbedrifters konkurranseevne. Norske eksportbedrifter ønsker å unngå at den norske kronen blir for sterk mot dollaren, da får de eksportert mindre. Dette igjen kan føre til arbeidsledighet, og generelt en svekket økonomi.

OECD

OECD fungerer som en økonomisk rådgiver for sine medlemsland og er i så måte et hjelpemiddel for den norske regjering for å kunne forbedre den økonomiske situasjonen i landet. Dersom OECD gir gode råd som regjeringen følger kan dette bedre situasjonen norsk økonomi, og dermed også norske bedrifter.

UNCTAD

UNCTAD har ingen direkte innvirkning på norske eksportbedrifters arbeidsbetingelser, men fjerning av tollmurer for U-lands eksport til I-land kan føre til at konkurransen blir hardere for norske bedrifter, og kanskje på sikt føre til at norske eksportbedrifter kan gå konkurs. Men man skal huske på at konkurranseevnen til et land med så høye lønnskostnader som Norge nødvendigvis ikke blir dårligere selv om lønnskostnadene i U-land er lavere. Norske bedrifter kan ta igjen de tapte lønnskostnadene gjennom bedre produksjonsmidler og produktkvalitet.

I oppgave C vil jeg gjøre oppgavesettet om EU.

Oppgave C)

Hvilke land er med i EU, og hvilke nye land søker medlemsskap?

I dag har EU 15 medlemsland: Frankrike, Tyskland, Danmark, Finland, Luxemburg, Belgia, Italia, Portugal, Spania, Hellas, Storbritannia, Irland, Nederland, Østerrike og Sverige. En rekke land er i forhandlinger med EU om medlemskap; disse er: Estland, Polen, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Kypros, Bulgaria, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia, Malta og Tyrkia.

Hvilken sammensetning, myndighet og oppgaver har disse organene i EU:

- Det europeiske rådet

Det europeiske rådet er en instans bestående statsoverhodet til hvert av de 15 medlemslandene, samt kommisjonens president. EU-formannskapet leder til enhver tid det Europeiske rådet og nytt EU-formannskap blir valgt hvert halvår. Rådet møtes minst to ganger årlig mot slutten av hver formannsperiode, samt et møte som avholdes hver vår der det diskuteres sysselsetting, økonomiske reformer og sosial tilhørighet. I tillegg er det ofte et møte med et spesielt valgt tema hvert år.

- EU-rådet

Består på samme måte som Det europeiske rådet av de 15 medlemlands stasoverhoder og er EU's viktigste lovgivende organ. Rådet møtes på ministernivå i forskjellige sammensetninger avhengig av saksområde (f.eks utenriksministre, finansministre, utdanningsministre, kulturministre etc.). Deler lovgivningsmyndighet med Europaparlamentet i områder som er definert som fellesskapspolitikk. Samordner medlemlandenes økonomiske politikk, inngår internasjonale avtaler på vegne av EU og deler budsjettmyndighet med Europaparlamentet. Eneste besluttende organ på områder som ikke er fellesskapelige som f.eks utenriks- og sikkerhetspolitikken og justis- og politisamarbeidet.

- EU-parlamentet

Europaparlamentet velges direkte hvert femte år og representerer samtlige 374 millioner EU-borgere. I dag sitter det 626 medlemmer i EU-parlamentet, og det er satt en max grense for 732 medlemmer i parlamentet etter hvert som EU utvides til inntil 27 medlemsland. Deler lovgivningsmyndighet med EU-rådet gjennom medbestemmelses- eller høringsprosedyre avhengig av område. Vedtar i samkvem med EU-rådet EU's budsjett. Fører demokratisk kontroll med Europakommisjonen. EU-parlamentet må godkjenne Europakommisjonen og mistillitsforslag kan fremmes overfor Kommisjonen. Løpende kontroll gjennom spørretimer, debatt etc.

- EU-kommisjonen

EU-kommisjonen består av 20 kommisærer som utvelges av hvert medlemsland. De 5 største landene får velge 2 kommisærer. Kommisjonen har enerett på lovforslag på det fellesskapelige området. EU's utøvende organ og står for gjennomføringen av rettsakter, budsjetter og programmer som Europaparlamentet og Rådet vedtar. Ansvaret sammen med domstol for at EU's traktater etterfølges. Iverksetter også EU's poltikk, og har også delegasjoner til mange tredjeland som ikke er medlemsland.

- EF-domstolen

Domstolen består av 15 dommere utpekt av medlemslandene, samt åtte generaladvokater. Den ser til at EUs lovverk etterleves i medlemslandene, og avgir bortimot 500 kjennelser i året.

Hvor mange stemmer har vært medlemsland i EU-rådet, og hvor stort flertall må stå bak et vedtak?

Rådet fatter oftest sine vedtak ved kvalifisert flertall. Hvert medlemsland har en representant.

Hva mener de politiske partiene om norsk EU-medlemskap?

SV om EU:

"Det skal ikke forberedes eller sendes noen EU-søknad i perioden (stortingsperioden), og Norge må aktivt ta i bruk handlingsrommet utenfor EU. SV vil ikke stille faste styrker til rådighet for en EU-hær."

"Vi må fremholde våre nei til EU; det solidariske nei, det demokratiske nei og det radikale nei. SV vil fremstå som eget alternativ med selvstendig politikk. Vi må være troverdige som et maktsøkende parti."

FRP om EU:

"Fremskrittspartiet tar til etterretning at det norske folk har sagt nei til norsk medlemskap i EU. Dersom Norge på ny skal søke om medlemskap, må det først avholdes folkeavstemning om hvorvidt slik søknad skal sendes. En slik folkeavstemning er ikke aktuell med mindre det finner sted markante meningsendringer i den norske folkeopinionen. Fremskrittspartiet mener at det ikke er skjedd noen slik tydelig og varig holdningsendring i opinionen, og da må det norske folks nei til EU-medlemskap fra 1994 respekteres. En ny EU-kamp nå vil kun bidra til å splitte nasjonen og lamme det politiske arbeidet for å bedre forholdene for folk flest i Norge."

"Fremskrittspartiet vil stille sine folkevalgte fritt i forbindelse med å arbeide for både Ja- og Nei-siden. Fremskrittspartiet vil naturligvis stemme samlet for den avgjørelsen som folket gjennom en eventuell ny folkeavstemning vil foreta."

Arbeiderpartiet om EU:

"Arbeiderpartiet mener at Norge må ha handlefrihet i forhold til mulige endringer i tilknytningsform. Det betyr at en ny søknadsprosess kan startes opp i neste stortingsperiode, med sikte på en søknad tidligst i 2005-2006. En ny vurdering av spørsmålet om EU-medlemskap vil bare være aktuelt dersom vi har sett at EU-utvidelsesprosessen faktisk er i gang, og en ny medlemskapssøknad forutsetter at det har skjedd vesentlige endringer i det norske folks holdning til spørsmålet."

"Dersom det blir aktuelt å endre Norges forhold til EU, vil Arbeiderpartiet etter grundig debatt i partiorganisasjonen, behandle saken på et landsmøte, og eventuelt tilrå at det avholdes ny folkeavstemning."

Høyre om EU:

"I Europa har vi i stor grad et felles verdigrunnlag og felles demokratiske, økonomiske og kulturelle tradisjoner. Derfor er det i vår verdensdel naturlig å søke tettest mulig samarbeid når det best ivaretar de verdier og tradisjoner vi ønsker å beholde. Norge bør søke medbestemmelse og fullt medansvar for samarbeidet i Europa. Høyre ser norsk medlemskap i EU som en naturlig konsekvens av dette."

"Høyre mener at Norge ikke kan slutte seg til Den europeiske union uten at flertallet gjennom en folkeavstemning har gitt uttrykk for ønske om det."

Kristelig folkeparti om EU:

"Kristelig Folkeparti går inn for at Norge ikke blir medlem av EU, og at EØS fortsatt må danne grunnlag for Norges tilknytning til det indre marked."

Senterpartiet om EU:

"Senterpartiet vil ha et samarbeid mellom sjølstendige land der hensynet til folkestyre, miljø og solidaritet blir satt i fokus. Et medlemskap i EU vil være et langt skritt i feil retning. Gjennom folkeavstemningene i 1972 og 1994 sa et flertall i det norske folk nei til medlemskap i EU. Senterpartiet vil forsvare dette standpunktet og vil jobbe for at det ikke blir sendt noen ny søknad om medlemskap i EU."

Venstre om EU:

"Spørsmålet om norsk medlemskap i EU kan bare avgjøres av Stortinget etter en ny folkeavstemning, og Venstre vil følge folkets råd under stortingsbehandlingen. Eventuelle nye forhandlinger med EU om medlemskap må ha basis i bred oppslutning i det norske folk. En slik situasjon foreligger ikke i dag. Venstre vil derfor ikke ta initiativ til slike forhandlinger i kommende Stortingsperiode."

"Venstre rådet folket til å stemme nei til EU-medlemskap og respekterer folkeavstemningsresultatet fra 1994. Samtidig kan de prosesser en nå ser i EU med medlemsutvidelse, økt samarbeid innen forsvars- og utenrikspolitikk og et styrket og mer omfattende økonomisk samarbeid nødvendiggjøre en ny vurdering og diskusjon om norsk EU-medlemskap."

Diskuter spørsmålet om norsk EU-medlemskap

Mange mener det er nødvendig med medlemskap i EU for å kunne opprettholde norske bedrifters konkurransekraft med utlandet. Dessuten mener mange at Norge må få mer innflytelse på de internasjonale politiske beslutninger som fattes i EU. Norges forutsetninger i det indre marked kan svekkes når EU omfatter stadig flere samarbeidsområder og blir mer til en enhet. EU's økende samarbeid kan også på sikt føre til at EØS-avtalens viktighet svekkes, og settes til side av nye EU-regler. Andre igjen mener det er best å holde seg utenfor EU og gir utrykk for at EU vil forsømme vår selvstendige næringspolitikk (som f.eks landbruk) og nasjonalt selvstyre, og at de store medlemslandene i EU vil overkjøre de små EU-landenes interesser. Dessuten vil EU-medlemskap føre til at Norge vil måtte dele sine fiskekvoter i Norskehavet med andre EU-land, og mange har utvist skepsis for dette. Det vises også til at Norge har mye mindre arbeidsledighet enn i EU. Noen partier mener at EU og frihandel generelt er roten til internasjonale miljøproblemer, og at dette bør være en god grunn for å holde seg utenfor unionen. EU-medlemskap betyr trolig også den direkte død for distrikts-Norge. Rasjonalisering og effektivisering vil føre til at ulønnsomme foretak i spredtbebodde bygdestrøk, som kun kan drives pga. statlig subsidier, vil måtte legges ned.

Kildehenvisning:

oppgave a:

www.odin.dep.no

Praktisk Markedsføring 3 av Torbjørn Hodne og Tom Rosendahl

Sosialøkonomi 2 av Gunnar Bøhmer og Svein Hagen

oppgave b:

Sosialøkonomi 2 av Gunnar Bøhmer og Svein Hagen

oppgave c:

www.sv.no

www.frp.no

www.arbeiderpartiet.no

www.hoyre.no

www.krf.no

www.senterpartiet.no

www.venstre.no

www.odin.dep.no