Vask og begraving av den døde

Når en person er død, skal kroppen dekkes med et klede. Kroppen skal vaskes og svøpes før begravelsen, og alt skal skje hurtigst mulig, helst samme dag. Også den dødes siste ønsker bør utføres så raskt som mulig og eventuell gjeld skal betales. Hvem som helst kan vaske den døde, men det må være en muslim som vet hvordan det utføres. Menn vaskes helst av menn fra den nære familien eller av kone, mor, søster, datter eller kjødelig tante. Kvinner vaskes helst av kvinner fra den nære familien eller av ektemann, far, bror, sønn eller kjødelig onkel. Ellers vaskes menn av menn og kvinner av kvinner. Man vasker den døde på samme måte som den rituelle renselsen ghusl og wudu. Hele kroppen skal røres av vann. Når så hele kroppen er dekket, skal den aldri mer avdekkes. Den døde er nå klar til å legges i graven.

I islam

I islam skal ikke den døde kremeres, men begraves. Den svøpte kroppen skal legges rett ned i en dypt gravet grav. Hvert menneske skal ha en grav for seg selv. Den døde legges på siden i bønneretningen. Denne graven kan ikke kastes rundt eller brukes til et annet menneske før den døde har gått helt over i jord.

Før den døde begraves

Før den døde begraves skal man be en bønn. Denne er et kollektivt påbud i islam. Det vil si at hvis noen ber, fritas resten av samfunnet, men hvis ingen ber over den døde, må hele samfunnet ta ansvaret for dette overfor Gud. Muslimene samler seg helst utendørs for å be. I muslimske land er det ofte laget i stand en liten platting i yterkanten av gravplassområdet, og der ber mennene. Ellers ber de i moskeen og frakter den døde til gravplassen etterpå. Hvis begravelsesbønnen foregår i moskeen, deltar også kvinnene i bønnen. Bønnen er ganske kort. Muslimene står på rekker med en bønneleder (imam) foran. De løfter hendene opp ved siden av ørene og sier ”Allahu akbar” fire ganger. Mellom hver gang leser de Koranen og ber stille.