Ivar Aasen ble født 5. august i 1813. Han var bondesønn og vokste opp under enkle kår i Ørsta på Sunnmøre. Da han var tre år gammel døde moren, og da han var tolv år mistet han også faren. Da måtte han hjelpe til med gårdsarbeidet, noe han ikke likte. Den eldste broren truet med at hvis han ikke hjalp til på gården, så ble det heller ikke noe å spise.

Han likte å lese, og bare atten år gammel ble han omgangsskolelærer i hjembygda. To år senere ble han lærer hos prosten Thoresen i Herøy på Sunnmøre. Han drev også med selvstudier.

I Norge i 1830-årene var det debatt rundt arbeidet med en norsk språkreformasjon, og dette kjente Aasen sannsynligvis til. I 1836 skrev han ned en plan for seg selv om å skape "et selvstendig og nasjonalt språk". Året etter reiste han rundt på Sunnmøre og lagde et systematisk oversikt over den sunnmørske dialekten. Den var ferdig skrevet i 1841, og ved hjelp av dette arbeidet fikk han et stipend til å reise rundt i landet for å studere de ulike bygdedialektene, med tanke på å lage et eget norsk skriftspråk

I årene 1842-1847 reiste han rundt i Norge og studerte dialekter, særlig på Vestlandet og de indre bygdene på Østlandet, fordi disse dialektene var minst påvirket av dansk. Til sammen gikk han over 400 mil til fots! Basert på disse undersøkelsene utgav han i 1848 Det norske Folkesprogs Grammatik og i 1850 Ordbog over Det norske Folkesprog. I årene som kom jobbet han med å utvikle en normalform av dialektene. Det kom etter hvert ut flere ordbøker og grammatikker, og dette arbeidet fikk etter hvert avgjørende betydning av det som i dag er kjent som Nynorsk. Aasens plass i historiebøkene er først og fremst som Nynorskens far.

I 1847 bosatte han seg i Kristiania. Her bodde han ugift og ensom. Selv om han hadde nok penger og var en kjent språkforsker i Norge leide han to små kalde rom i Teatergata 6. Om vinteren frøs han ofte fordi han ikke hadde nok ved å fyre med. Da han arbeidet, hadde han ingen lampe på arbeidsbordet, bare to stearinlys. Han var en stillfaren mann som hadde liten sans for komfort.

Han ble stadig mer berømt for sitt vitenskapelige arbeid. På sine eldre dager opplevde han at det nye landsmålet slo igjennom i det norske samfunnet. I 1885 vedtok Stortinget å sidestille landsmålet (Nynorsk) med riksmålet (Bokmål) som skole og offisielt språk.

Han var ikke bare en genial språkforsker, men også en kunstner. Han brukte Nynorsken mye til diktning og rim. Han skrev et skuespill, Ervingen i 1855 og diktsamlingen Symra i 1863. Blant de mest kjente dikta i Symra er "Nordmannen", eller best kjent som "Mellom Bakkar og Berg ut mot Havet".

Ivar Aasen døde i 1896. før han døde opplevde han at Stortinget likestilte Aasens skriftspråk, landsmål, med riksmålet.

Om språk

Det norske folkesprogs gammatik, 1848

(2. utgave 1864)

Ordbog over det norske folkesprog, 1850

(2.utgave 1873)

Dikt

Symra (diktsamling), 1863

Skuespill

Ervingen, 1855