Opprinnelig var Jante en by i Aksel Sandemoses roman "En flyktning krysser sitt spor" fra 1933. Man antar at den ligger et sted i Sverige. I denne byen ryyder "Janteloven". Ordet "jante" fantes fra før, i visse spill betyr "jante" en meget liten verdi. Dessuten har en i Danmark et uttrykk som lyder:"Jeg har ikke en jante." Det betyr:"Jeg har ikke et rødt øre." Ordet "jante" betyr altsyy noe av liten verdi eller med andre ord ingenting. Et menneske som myy leve med janteloven hengende over seg som en slags Orwells "storebror", vil automatisk fyy mindreverdighetskomplekser. Aksel Sandemose hevdet at janteloven hadde sin gyldighet over alt.

"Janteloven dreier seg om individets forhold til et kollektiv, det ubestemte oss." sier Einar Eggen i boka "Espen Arnakke og hans verden". Dette vi eksisterer egentlig ikke. Men alle i Jante tror alle de andre er sammen, men at en selv ikke er med i dette fellesskapet. Du er et hvert individ som forsøker yy komme inn i fellesskapet. En må heller ikke inbille seg at en kan komme med i dette fellesskapet. Hvis noen prøver å vise sin individualitet, vil dette straks oppfattes av oss som et forsøk på å vise at en er noe, og da vil en automatisk bli utestengt.

Jeg vil nå ta for meg hvert av budene:
1. Du skal ikke tro at du er noe.
Dette budet slår ihjel all den selvrespekt en kanskje har greid å bygge opp før en kom inn i jante samfunnet. Hvis en er oppvokst i Jante, vil dette være det budet som hele tiden har tatt fra en den selvtilliten en har greid å bygge opp. En må ikke tro at selv om en er født i en god familie, eller har mye penger så er en noe bedre enn alle andre.

2. Du skal ikke tro at du er like mye som oss.
Dette gir mindreverdighetskomplekser! Hvis en lar dette budet råde over seg, vil en til slutt ende opp som et vrak. Budet gir klar beskjed om at samme hvem du er, så er du ikke brukbar til noen ting.

3. Du skal ikke tro at du er klokere enn oss.
Dette budet "slakter" ordtaket om at "kunnskap er makt". Ethvert forsøk på å vise at en kan noe, vil bli sett på som en overtredelse av dette budet.

4. Du skal ikke inbille deg at du er bedre enn oss.
Det virker som om Sandemose vil fortelle oss at ingen er feilfrie. Det kan gå på at alle ofte bryter Janteloven, selv om de ikke vil innrømme det.

5. Du skal ikke tro at du vet mere enn oss.
Dette budet inneholder omtrent det samme som nummer tre. Men det er en liten forskjell. Det synes som om dette går på kunnskap om mennesker, på sladder. Det avslører at menneskene i Jante vet mye om hva du har gjort. En kan også skrive om budet litt og si:"Uansett hva du vet så vet vi mer."

6. Du skal ikke tro at du er mer enn oss.
Det er klart at ikke noe individ kan være mer enn mange indidivider, så her har Sandemose lagt logikk inn i sin lov. På den annen side finnes egentlig ikke dette vi. Dette budet går også på det som det første budet handler om. Det at en ikke skal spre om seg med penger og leke "playboy" fordi en er rik.

7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
Det finnes for eksempel mange som gjerne vil vise at en er god på skolen. Men hvis en viser det, kan dette budet gjøre slik at en blir redd for å vise det. En er redd for å bli plaget, og hvis en viser det vil en bli plaget.

8. Du skal ikke le av oss.
Dette er en trusel. Ingen må le av oss. Det vil få konsekvenser.

9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
Dette budet fratar individet ethvert håp om å slippe inn i fellesskapet. Det virker også nedbrytende:"Det er ingen som elsker meg, jeg har ikke noe å leve for."

10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.
En er fristet til å si noe stygt om lærere, men jeg tror ikke det er det det hentydes til her. Jeg tror går på det det tredje og femte budet handler om. Det går på kunnskap og livserfaring. Det er de unges måte å si fra til de eldre på:"Vi vil ikke høre på dere, vi vil klare oss selv."

Janteloven kan virke positivt inn på mennesker, hvis den blir brukt litt moderat. For eksempel kan det være til hjelp for personer som er litt "høye på pæra" å få servert en litt moderat jantelov for å dempe dem ned. Dette vil virke positivt både på personen, og på de menneskene som lever rundt ham.

Jeg tror vi bruker Janteloven både som nevnt ovenfor, men også som et middel til å undertrykke. Et middel til å mobbe med. Et eksempel kan være mennesker som er nye i en jobb. De andre på arbeidsplassen likte kan hende den gamle sjefen bedre og derfor bruker de janteloven til å holde den nye sjefen "i tømme". Jeg vil bruke det samme eksempelet en gang til, men denne gangen liker ikke personalet den nye sjefen i det hele tatt. Han blir mobbet til å slutte i sin nye jobb. Jeg tror vi kan bruke Janteloven til mye, men vi må være forsiktige slik at vi ikke sårer noen.

Janteloven gjelder i alt for mange tilfeller, og har i hovedsak negativ virkning. Den demper initiativ og tiltakslyst, den ødelegger menneskenes kreativetet og pågangsmot, og den reduserer individet til en del av en grå masse uten særpreg. For å greie noe må du tenke positivt og tro at du greier å gjøre det du har foresatt deg, og til og med mer enn det du har satt deg fore. Hvis nåtidens mennesker skulle la denne loven bestemme over seg, vil det samfunn vi har i dag aldri komme noe videre.