Jeanne d`arc ble født den 6 januar, 1412. I landsbyen Domremy, ved elven Meuse I frankrike som I dag heter domrémy-la-pucelle. Hun var den yngste av fem barn av bonden Jacques d`arc. Han var nøysom og temmelig gretten. Mens hans hustru Isabella Romèe var en mild og kjærlig mor for barna. Jeanne hadde tre eldre brødre og en søster. Hun lærte å spinne og sy, men ikke å lese og skrive.

 

Når jeanne ble født kriget england og franfrike. Det hadde de gjort I 80år. Nå hadde England kontroll over nord frankrike. Men jeanne og familien hadde ikke noe med krige å gjøre. De var alminlig landsbyfamilie.

 

En sommer dag I 1424 var jeanne ute og lekte med vennene sine. ”moren din roper pa deg,” ropte en gutt. Jeanne skyndet seg hjem. Men hun fant ut at moren slett ikke hadde ropt på henne. Hun gikk ut I hagen.

 

Plutseligbegynte kirkeklokkene å ringe. Overrasket kiket hun opp, og så et sterkt lys på himmelen. Midt I lyset stod en engel-Sankt mikael. Jeanne var vettskremt! Men han sa til henne:”vær god, for gud elsker deg.” den vennlige stemmen fikk redselen til å forsvinne.

 

I løpet av de neste ukene fikk Jeanne besøk av to helgener til, Katarina og margarte. Men hun fortalte ikke det hun hadde sett til noen, hun var redd for att ingen skulle tro henne. Helgenene viste seg flere ganger og sa att hun måtte bli en soldat og kjempe for frankrike. Til slutt bestemte Jeanne seg, hun skulle gå til en trofast soldat.

 

Hun gikk å snakket med Robert fra Baudrincourt. Hun var nervøs, men helgenene oppmuntret henne. Jeanne hopet at Rober kunne hjelpe henne. Hun gikk rett på saken og fortalte att Gud ville at hun skulle sloss mot engelsk mennene , og at hun trengte hjelp. Robert stirret ned på den lille landsbyjenta, håre henes var bustete og klærne var utslitte. Hun ble fortvilt da Robert begynte å le.

 

Jeanne kom utslitt hjem. Hun var svær skuffet, hvordan kunne hun gjøre som helgnene hadde sagt?

Hun dro en gang til. Denne gangen tokk Robert mer respekt og lovte at han skulle skrive et brev til tronearvingen. Jeanne ville besøke tronearvingen selv, det fikk hun lov til.

 

Hun kom 24. februar 1429. neste morgen ble hun sendt inn til tronefølgern, det var Karl. Karl hadde fått et brev av Robert, så han visste hvorfor Jeanne var kommet. Men Karl ville ikke tro Jeanne med det første , så han satte Jeanne på prøve.

 

Men det greide jeanne fint, og Karl ble overbevist. Jeanne fikk lov til og kjempe for Frankrikret.

 

Jeannes første slag, Orleans

Byen lå ved elven Loire, på grensen mellom fransk og engelsk omeråse. Jeanne nærmet seg orleans, plutselig stoppet de. Nå lå den brede elven Loire rett foran dem. Den eneste måten å komme over, er med båt, men vinden blåste I feil rettning. ”Gud vil hjelpe oss!” ropte Jeanne. Plutselig skiftet vinden, alle var forbauset, og de kom raskt ned elven.

 

 Jeannes hær angrep og seiret over mange engelske soldater, men jeanne hadde ikke på hjelm, og hun trakk ikke sværdet fordi hun var redd for å drepe noen. Jeanne stormet fram. Plutselig kjente Jeanne et stikke av smerte-en pill hadde truffet Jeanne I skulderen, men Jenne var modik og dro ut pilen og stormetilbake til kampen. Engelskmennene ga seg tilslutt. En stor seier til franskmennene.

 

Tronefølgeren var glad for Jeannes fantastiske seier. Men da hun fortalte at stemmene ville at han skulle dra til Reimsfor å krones, turde han ikke. Reims lå I Nord-frankriket – på fiendens omeråde.

 

For å bevise at hun kunne få tronefølgeren trygt til Reims, angrep hun en rekke byer som engelskmennene. Hun lyktes hver gang. Den engelske hæren ble vettskremt bare ved synet av piken. By etter by falt. Jeanne fikk med tronearvingen til Reims, og neste dag ble karl konge.

 

Full av begeistring spurte hun kongen om å gjennerobre Paris. Kong Karl ble vetskremt. Han likte ikke krik. Og da fienden foreslå en våpenhvile ,gikk han fornøyd med på det.

 

Noe går galt!

Jeanne ga ikke opp, til tross for kongens mangel interesse. Hun var fast bestemt på å gjenerobre Paris. Mange avsoldatene var frmdeles villige til å følge henne, og hun samlet dem I St.Denis en liten by utenfor Paris. Herfra ville hun angripe hovedstaden.

 

Men det gikk dårlig. Hun ble hart såret I leggen, Jeanne og hæren måtte trekke seg. Så jikk det opp for henne att det var 8. september. Hun hadde sloss på jomfru Marias fødselsdag, en svært hellig dag. Ikke rart Gud og helgenene ikke hadde hjulpet Jeanne.

 

Selv om England fremdeles hadde Nord-frankrike, oppløste kongen hæren. Han sa at han hadde inngåt en avtale om våpenhvile med England. Jeanne ble knust da hun hørte dette. Hun tenkte stadig på at helgenene ga henne et år til å redde frankriket. Det var snart ikke mer tid igjen.

 

Uten kongen tilatelse samlett jeanne noen arbeidsløse soldater å beynte og angripe fiendens byer. Men hun ble stdig ofte slått. I et slagene brakk hun sverdet sitt.

 

Våren 1430

Våren 1430 dro Jeanne norover for å sloss. En liten stund så det ut til å gå bedre for henne.

 

Hun marsjerte bort til den lille landbyen Melun, og folkene der kastet ut herskerne fra bergund og overa seg straks de fikk se henne. Den kvelden så hun helgenene Margarete og Katarina. Men de hadde ikke noe oppmuntrene å komme med. De fortale at hun snat ble tatt til fange.

 

Compiégne lå for a henne. Den var under fransk kontroll, men soldater fra bugund var klar for å rykke inn. Jeanne skynde seg av sted for å hjelpe. Neste dag red hun med soldataene for angripe de som beleiret byen. Men de var mye sterkere en hun hadde regnet med, og soldatene flyktet. Jeanne var helt omringet –av fienden.