Innledning

Jeg valgte Jehovas vitner fordi jeg syntes det var et tema som det hadde vært interessant å finne ut litt mer om, og det er et trossamfunn man ofte hører om i media.

 

Jeg kjenner noen som er Jehovas vitner og tenkte at jeg kanskje kunne spørre dem, og skrive det de sa, men det ble det ikke til at jeg gjorde.

 

Med en gang jeg hørte at vi kunne ha Jehovas vitner som tema, tenkte jeg at det ville jeg ha, og det ble et stort pluss at jeg kjente noen som er Jehovas vitner, og at det var ganske mye stoff om det. Foreldrene mine syntes også at det var lurt at jeg tok det emnet, For da fikk jeg lære litt mer om et trossamfunn som bruker å komme på husbesøk til folk og vil inn og fortelle, men som de fleste de kommer til, prøver å unngå at de kommer inn.

 

Byggingen av Rikets sal i full gang.

 

Navnet Jehova

Jehovas vitner legger vekt på å bruke Guds navn, som i den hebraiske grunnteksten til Det gamle testamente er skrevet med det såkalte tetragrammet, og disse bokstavene er JHVVJ. Vitnene gjengir vanligvis dette navnet med “Jehova”. I deres bibeloversettelse, Ny verden-oversettelsen av de hellige skrifter, forekommer dette navnet nesten 7000 ganger. Deres oversettelse har altså satt inn navnet Jehova der hvor grunnteksten har tetragrammet JHVVH.(Til vanlig blant bibeloversettere bruker de å erstatte gudsnavnet med “Herren”, men dette anser Jehovas vitner som en utdanning av bibleteksten.) Mange hebraiskkyndige tror tetragrammet opprinnelig ble uttalt Jahve (Jahweh), og vitnene sier ikke at dette ikke at dette kan være riktig. De betrakter imidlertid ordet Jehova som den mest utrbredte og vanlige uttalen av gudsnavnet i moderne språk.

 

Jehovas vitner sier også for at navnet opprinnelig har stått i den greske originalteksten til Det nye testamente, men senere ble erstattet med ordet Kyrios, altså Herren. Deres bibelutgave bruker derfor navnet Jehova på en rekke steder i Det nye testamente, der de mener gudsnavnet JHVVH opprinnelig har stått. Jehovas vitner har blitt imøtegått til dels sterkt av flere andre teorier og bibeloversettere for dette.

 

Bibelen som basis

I større grad enn i tradisjonell kristendom er Bibelen alene, grunnsteinen i Jehovas vitners lære og deres virkelighetsoppfatning (se oversikt over sentrale læresteninger og bibelsteder nedenfor). En bibelstudium-bevegelse startet det hele, og nettopp bibelstudiene ledet til dannelsen av en konfesjon som verken vil eller kan regnes som en del av den tradisjonelle kristenheten. Hovedforskjellen mellom Jehovas vitner og de andre kirkesamfunnene ligger i bibelsynet: Jehvoas vitner lærer at Bibelen er “Guds ord” i bokstavelig forstand, og at de ordkirkelige dogmene, som ble utviklet noen hundre år senere enn Det nye testamente, derfor er ikke sanne. At Gud er treenig og at Jesus er sann Gud og sant menneske, fastslår disse dogmene, noe Jehovas vitner altså ikke tror.

 

“Guds sønn” er likevel Jesus, men dette betyr at han er “av guddoms art” og han var den første Gud skapte - altså ikke Gud selv, slik de kristne dogmene hevder. Jesu død er det offeret som var nødvendig for å frelse menneskene, og som gjør det mulig å tilhøre Guds rike allerede nå, selv om dette riket ennå ikke har makten i verden.

 

I Jehovas vitner er den viktigste aktiviteten, ved siden av forkynnelsen, nettopp bibelstudiene. På søndagsmøtene holdes det foredrag om bibelske temaer, basert på disposisjoner fra sentralt hold. Det arrangeres også bibelstudium og “tjenesteskole” noen kvelder i uken, der en trener på samtaleteknikk og argumentasjon basert på Bibelen. Vitnene møtes i tillegg i private hjem og leser Bibelen sammen. Dette er å betrakte som menighetens grunnleggende aktiviteter.

 

Som sannhetsvitne brukes bibelen i stor grad, både når det gjelder etikk, menighetsliv, virkelighets- og bibelforståelse: Ved hjelp av en nitidig bibelgranskning har en regnet ut at menneskene ble skapt for ca. 6000 år siden, og at de siste tider tok til i 1914. En sann bok har Bibelen status for å være, også når den kommer inn på naturvitenskapelige spørsmål. Et annet eksempel på denne bibeltolkningen er at Jehovas vitner gjør et poeng av at Jesus i følge grunnteksten ikke døde på et kors, men på et tre eller en pæl.

 

Jesus Kristus

Jehovas vitner mener at Jesus Kristus er Guds sønn. Han ble til av Faderen og adskilt fra ham. De går derfor imot læren om treenigheten (Gud, Jesus og den Hellige Ånd i ett og samme vesen). Jehovas vitner tror isteden at Jesus er underordnet Gud. De lærer også at Jesus er den samme som erkeengelen Mikael. Jehovas vitner mener at Gud tilintetgjorde Jesu kjødelige legeme (etter hans død) og at Jesus ble oppreist til live igjen med et åndelig legeme og at Jesus ble henrettet på en pæl og ikke på et kors.

 

Det ondes problem

Jehovas vitner tror at Satan er en virkelig åndeperson, altså en av Jehovas engler som misbrukte sin frie vilje og gjorde opprør mot Gud. For rundt 6000 år siden ble Eva og Adam skapt av Jehova, som fullkomne mennesker og gav dem i oppdrag å befolke jorden med like fullkomne etterkommere som de var. Satan klarte imidlertid å få menneskeparet til å bryte Guds lov. Adam og Eva mistet sin fullkommenhet og lot isteden synd og død gå i arv til sine etterkommere. Jehova kunne straks ha iltintetgjort Satan og det syndige menneskeparet, men valgte heller å la synden få fortsette å eksistere i noen tusen år. Dermed ville det bli åpenbart for alle at Satan og menneskene ikke kunne skape en god verdensordning uavhengig av Gud. Jehovas vitner ser hele menneskehetens historie som en bekreftelse på at et styre uavhengig av Gud vil være fullstendig mislykket. Siden dette nå skal være tilfredsstillende bevist for all framtid, vil Jehova snart avskaffe alle menneskelige styreformer, binde Satan og la Guds rike overta styringen på jorden.

 

Frelse

Guds sønn, Jesus var like fullkommen som Adam var før syndefallet, da han ble født. Jesus døde som et offer, slik Jehova hadde forutsett. Siden Jesus ble oppreist fra de døde som en ånd og ikke som et menneske, ble verdien av hans menneskeliv frigjort og kunne brukes til å gjenløse mennesker fra den synden de hadde arvet fra Adam, og slik kan de oppnå frelse.

 

Ifølge Jehovas vitner faller de freslte i to grupper: et begrenset antall som oppnår himmelsk liv, og et ubegrenset antall som kan få leve evig på jorden. Jehovas vitner mener at det er 144 000 utvalgte personer som får komme til himmelen for å fylle en spesiell oppgave der De blir oppreist som åndeskapninger, slik Jesus ble. Resten av de godkjente forblir mennesker med fysiske legemer, og de vil bo på jorden til evig tid. Blant de som kommer til himmelen er Jesu 12 apostler. Organisasjonen har ført oversikt over det antallet medlemmer som mener seg å ha et himmelsk kall i den samme tid. I og med at ingen vet hvor mange som har blitt utvalgt i gammel tid, så vet man heller ikke nøyaktig når antallet har fylt 144 000. Vitnene mener imidlertid at dette tallet har vært mer eller mindre fullt siden 1930-årene, slik at alle de som tar i mot budskapet i dag, vil ha et jordisk håp.

 

Jehovas vitner tror ikke på noe helvete med evig pine. De forstår det slik at de som går fortapt, dør og forblir uten bevissthet i all evighet.

 

De henviser til Bibelens ord om at det er Guds ønske at “alle mennesker skal bli frelst”, derfor er de ivrige i sin forkynnelse. De ser det slik at ingen mennesker kan dømme andre, for det er det Jesus Kristus som har fått i oppgave å gjøre. Vitnene tror ikke at de er de eneste som vil bli frelst, i den forstand at menge ikke-troende som nå er døde, vil komme tilbake i en oppstandelse og får en ny sjanse til å ta imot Guds tilbud om frelse.

 

Endetiden, Guds rike og tusenårstiket

I følge Jehovas vitner er 1914 et årstall med stor profetisk betydning. De tolker noen avsnitt i Daniels bok som at det ville gå “sju tider” fra babylonerne ødela Jerusalem til Guds rike skulle bli opprettet. Ut fra det at en “tid” er et år, og at et bibelsk år er på 360 dager, og at en dag i profetisk betydning kan stå for et år, kommer vitnene fram til den tolkning at det skulle gå (7x360=) 2520 år fra babylonerne ødela Jerusalem til Gud opprettet sitt himmelske rike. Jerusalems fall for babylonerne blir av de fleste historikere satt til 586 eller 587 fvt., men vitnene følger en kronologi hvor ødeleggelsen skyves 20 år bakover i tid, altså til år 607 fvt. Dermed konkluderer vitnene med at perioden utløp i 1914. Da skal Jehova ha utnevnt Jesus som himmelsk konge i Riket, og “endetiden” begynte. Til sist vil Jesus ha de 144 000 utvalgte som sine medregenter. Vitnene forutsetter at de langt fleste av dem allerede er oppreist til himmelsk liv; bare noen tusen lever fortsatt på jorden og kalles “den salvede rest”.

 

Alle Bibelens endetidstegn (krig, pest osv.) har vist seg siden 1914, mener Jehovas vitner. De legger vekt på at Guds rike allerede skal være i virksomhet, selv om det ennå ikke har tatt mekten over jorden. Det skal skje i Harmageddon, Guds store krig, når Jesus som konge i Riket gjør ende på den nåværende verdensordningen. Deretter følger tusenårsriket, fortstått som en periode på 1000 bokstavelige år. I denne tiden skal Riket innføre paradisiske forhold på jorden for de som overlever, og også oppreise fra de døde, de fleste mennesker som har levd gjennom tidene. Mange bibelske personer er forventet å få ledende verv i denne tiden. Mange “urettferdige” som ikke tjente Jehova i sitt første liv, skal få komme tilbake i oppstandelsen. Tusenårsriket er i følge vitnene identisk med dommenes dag, og de som får leve på jorden, vil bli dømt ut fra sine gjerninger. Vitnene forstår det imidlertid slik at dette utelukkende gjelder folks gjerninger i tusenårsriket: Alle synder de oppstandne måtte ha begått i sitt første liv, teller ikke med (de sonet nemlig for dem da de døde). Enkelte mennesker, bl.a. De som døde i syndfloden og de som omkom i Harmageddon, har imidlertid fått sin endelige som og blir aldri oppreist.

 

I løpet av tusenårsriket er Satan bundet, men når de tusen årene utløper, vil han bli satt fri og får en siste sjanse til å forføre menneskene. De har nå blitt løftet opp til fullkommenhet, slik Adam og Eva var fullkomne mennesker før syndefallet, og ved at Satan settes fri må de også ta den samme prøve som Adam og Eva. Alle som lar seg forlede til å gjøre opprør mot Gud, vil deretter bli tilintetgjort for evig. Satan selv og demonene vil også bli tilintetgjort. De som forblir trofaste under denne siste prøven, kan se fram til evig liv i lykke på en paradisisk jord.

 

Blodoverføringer

Vitnene sier at det å gi eller ta imot blodoverføringer er galt ifølge Bibelen, de bestreber seg på å følge påbudet i Apostlenes gjerninger 15:28,29- “Den hellige ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen byrde på dere enn disse helt nødvendige tingene, at dere holder dere borte fra…blod”. Vitnene forstår det slik at Bibelen forbyr enhver bruk av blod og ikke bare mat med blod. De nekter derfor å akseptere medisinsk behandling som involverer blodoverføring. Holdningen deres har ofte blitt møtt med kritikk fra utenforstående. I starten førte dette til konflikter med myndigheter og helsepersonell, som fryktet at nekting av blodoverføringer vil sette liv i fare eller øke vanskeligheter i forbindelse med behandlingen. Etter hvert har det flere steder blitt utviklet metoder for operasjoner uten bruk av blod. Dessuten har helsepersonell begynt å bli klar over flere risikofaktorer og farer for komplikasjoner ved transfusjoner. Jehovas vitner ønsker å samarbeide med helsepersonell, og de prøver å popularisere behandlingsmåter som ikke innbefatter blodoverføring. Vitnene har opprettet en sykehusinformasjonstjensete som gir undervisning til leger og annet helsepersonell i forskjellige land, med tanke på operasjoner uten bruk av blod.

 

Tjeneste

Jehovas vitner tar avstand fra å feire jul, fødselsdager og flere andre skikker de anser for å være av en opprinnelse som gjør at de vil være i strid med bibelske prinsipper. De nekter å være i militæret og er heller ikke med på offentlig politikk, hvilket innebærer at de ikke har politiske verv. De har forbud mot å spise blod og mot å bruke tobakk. Det ventes at alle medlemmer skal være forkynnere som deltar i evangelisering ved å oppsøke mennesker, for eksempel i hjemmene og på gatene. Det begrunner de blant annet med Matteus 24:12- ”Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme”. Litteratur, som for eksempel bladene “Vakttårnet” og “Våkn opp!”, som kommer ut på en rekke språk deles gratis ut som en del av forkynnelsesarbeidet.

 

De har bekjennende dåp ved fullstendig nedsenking i vann, og henviser til Markus 1:9,10 og Apostlenes gjerninger 8:38. Barn, så vel som nye medlemmer, tjener vanligvis som “udøpte forkynnere” fram til de blir døpt.

 

De holder møter tre ganger i uken, to ganger i menighetshuset og en gang i private hjem. Større stevner blir holdt tre ganger i året. Det er vanligvis på stevnene at dåpen finner sted. De feirer Herrens aftensmåltid, eller “minnehøytiden”, bare én gang i året, på den dagen som tilsvarer 14. Nisan etter solnedgang, i samvær med den kalenderen som ble fulgt i Palestina i det første århundret. Seremonien tilsvarer nærmest nattverden i de ordinære kirkesamfunnene, og feires på en dato nær påsken. Vin og usyret brød blir sendt rundt som symboler på Jesu legeme og blod. Vitnene mener det er de som tilhører de salvede som skal spise og drikke av vinen og brødet. Det helt store flertall av de som tar del i feiringen, sender derfor bare brødet og vinen videre. Dermed signaliserer de at de ikke har et “himmelsk håp” om å bli oppreist til liv i himmelen for å herske sammen med Jesus, men heller har et håp om å få leve evig på jorden når Guds rike har tatt makten.

 

Struktur

Administrasjonskontorene til vitnene i hele verden kalles Betel-hjem (Betel betyr “Guds hus”) og personer som omtales som Betel-familien bor der og tar hånd om arbeidet der. Deres hovedkontor er i New York og det er avdelingskontorer i mer enn 100 land over hele verden. Hovedkontoret og alle avdelingskontorene er åpne for besøk for offentligheten. Menighetshusene deres kalles Rikets sal.

 

Jehovas vitner sier at det ikke skal være noen forskjeller mellom prestefolk og lekfolk. Enkelte personer utnevnes til forskjellige verv etter kvalifikasjoner. Trossamfunnet ledes fra hovedkontoret, der en gruppe med godt voksne eller eldre menn, som tilhører de 144 000 utvalgte, utgjør det internasjonale styrende råd. Det er deres hovedansvaret å administrere vitnenes virksomhet. I begynnelsen var det internasjonale styrende råd identisk med styret for Vakttårnselskapet. Dette ble forandret i 1970-årene, og selskapets styre ble skilt fra rådet i 2000. Avdelingskontoernes utvalg, som er bestående av tre eller flere menn, styrer arbeidet i det området som avdelingskontoret de tilhører har under seg. Hver menighet ledes av flere “eldste” som bestemmer hva som er menighetens aktiviteter og er ansvarlige for disiplin. Reisende tilsynsmenn er på besøk hos menighetene to ganger i året på vegne av organisasjonen.

 

Medlemstall

Over hele verden er det nesten 7millioner medlemmer, som er fordelt på over 235 land og områder. Det finnes i dag mer enn 99 000 menigheter over hele verden. Veksten i antall medlemmer er sterkest i Mellom-Amerika, Øst-Europa, og Afrika sør for Sahara.

 

I Norge har Jehovas vitner rundt 15 000 medlemmer, hvorav 10 000 regnes som aktive forkynnere. De er fordelt på ca. 180 menigheter. Avdelingskontoret for Norge ligger i Enebakk. Jehovas vitner mottar offentlig tilskudd på lik linje med alle registrerte trossamfunn i Norge. Bibeloversettelsen deres, Ny verden-oversettelsen, kom på norsk i 1996.

 

Kritikk

Jehovas vitner sin teologi og bibeltolkning, møter mye kritikk. Både fra katolsk og protestantisk hold. Vitnenes tolkning av Bibelen deles ikke av den tradisjonelle kristenheten, og den blir derfor oppfattet som kontroversiell i forhold til tradisjonelle tolkninger. Vitnenes avvisning av treenighetslæren, er et eksempel. Det at de daterer Jerusalems fall for babylonerne til år 607 fvt. istedenfor 587/586 fvt., og ut i fra det bestemmer “hednenes tider” som ble avsluttet i 1914, har også ført til mange diskusjoner. Noe annet som oppleves som problematisk, er en sterk endetidsforventning og tilsvarende forkynnelse av at “enden er nær”. Synet som ble fremholdt på kirkesamfunn og andre religiøse bevegelser, har mange kritisert,og som noe flere har oppfattet som vanskelig. Jehovas vitner blir også kritisert på å nekte blodoverføring, og for sin behandling av ekskluderte medlemmer. Mye av den kritikken de møter, ligner den kritikken nyreligiøse bevegelser ofte blir møtt med.

 

Fra et mer sekulært synspunkt går vitnenes lære også på tvers av mange utbredte oppfatninger innen forskning og vitenskap, i særdeleshet historisk-kritisk bibelforskning og utviklingslæren. Deres læresystem krever f. eks. at Adam og Eva oppfattes som historiske personer og at menneskeheten bare er drøyt 6000 år gammel.

 

Virkelighetsfortåelsen til Jehovas vitner er dermed et annet paradigme enn det vitenskapen generelt operer med.

 

Hva Jehovas vitner tror (ingen bibelstreder ordnet etter temaer)	Trosbekjennelse, men noen sentrale
Læresetninger	Bibelsk begrunnelse
Bibelen er Guds ord og inneholder sannheten	2 Tim 3:16,17, Joh 17:17
Guds navn er Jehova (også uttalt Jahve)	2 Mos 3:14,15
Kristus er Guds sønn og underordnet Gud	Matt 3:17, Joh 8:42, 14:28, 20:17, 1. Kor 11:3, 15:28
Kristus var den første Gud skapte	Kol 1:15, Åp 3:14
Kristus døde på et tre (en pæl), ikke et kors	Gal 3:13, Apg 5:30
Kristi menneskelig ble betalt som en løsepenge for lydige mennesker	Matt 20:28, 1Tim 2:5, Tit 2.14
Kristi ene offer var tilstrekkelig	Rom 6:10, Hebr 9:25.28
Kristus ble oppreist fra de døde som en udødelig ånd	1 Kor 15:45, 1 Pet 3:18, Rom 6:9
Kristi nærvær er i ånden	Joh 14:19, Matt 24:3, Sal 110:1,2
Guds rike ved Kristus skal innføre fred på jorden og styre med rettferdighet	Jes 9:6,7, 11:1-5, Dan 7:13,14
Riket skal innføre ideelle livsforhold på jorden	Sal 72:1-4, Åp 7:9.10,13-17, 21:3,4
Jorden vil aldri vli ødelagt eller avfolket	Sal 104:5, Jes 45:18, Sal 78:69
Gud skal ødelegge den nåværende tingenes ordning i Harmageddon	Åp 16:14,16, Sef 3:8, Dan 2:44, Jes 34:2
De onde vil bli utslettet for bestandig	Matt 25:41-46, 2Tess 1:6-9
De som Gud godkjenner, vil få evig liv	Joh 3:16, 10:27,28, 17:3
Det er bare én vei som fører til livet	Matt 7:13,14, Ef4:4,5
Vi lever nå i “endens tid”	Matt 24:3-14, 2 Tim 3:1-5, Luk 17:26-30
Menneskene dør på grunn av Adams synd	Rom 5:12, 6:23
Menneskesjelen slutter å eksistere ved døden	Jak 5:20, Esek 18:4, Sal 146:4, Joh 11:11-14
Dødsriket er et hvilested	Fork 9:10, Sal 6:6, Job 14:13
Helvete er ikke et pinested, men står for evig utslettelse	Matt 10:28, Åp 20:13,14
Håpet for de døde er en oppstandelse	1 Kor 15:20-22, Joh 5:28,29
Den adamattiske død vil opphøre	1 Kor 15:26, Åp 21:4, Jes 25:8
Bare en liten hjord på 144 000 kommer il himmelen for å herske sammen med Kristus	Luk 12:32, Åp 14:1,3, Åp 5:9,10
De 144 000 blir født på ny som åndelige sønner av Gud	1 Pet 1:23, Joh 3:3, Åp 7:3,4
Den nye pakt er inngått med det åndelige Israel	Jer 31:31, Hebr 8:10-13
Menigheten er bygd på Kristus	Ef 2:20, Jes 28:16, Matt 21:42
Bønner skal rettes direkte til Jehova gjennom Kristus	Joh 26:6,13,14, 1 Tim 2:5
Bilder og statuer har ingen plass i tilbedelsen	2 Mos 20:4,5, 1 Kor 10:14
En kristen må sky spiritisme	5 Mos 18:10-12, Gal 5:19-21
Satan er verdens usynlige hersker	1 Joh 5:19, 2 Kor 4:4, Joh 12:31
En kristen kan ikke delta i felleskirkelige bevegelser	2 Kor 6:14-17, 11:13-15, Gal 5:9
En kristen må holde seg atskilt fra verden	Jak 4:4, 1 Joh 2:15, Joh 15:19, 17:16
Verdslige lover som ikke er i strid med Guds lover, må adlydes	Matt 22:20,21, 1 Pet 2:12, 4:15
Det er i strid med Guds lover å føre blod inn i kroppen, enten gjennom munnen eller gjennom årene	1 Mos 9:3,4, 3 Mos 17:14, Apg 15:28,29
Bibelens morallover må adlydes	1 Kor 6:9,10, Hebr 13:4, 1 Tim 3:2
Sabbatsbudet ble gitt utelukkende til jødene og ble opphevet sammen med Moseloven	5 Mos 5:15, 2 Mos 31:13, Rom 10:4, Gal 4:9,10, Kol 2:16,17
De kristne skal ikke ha en spesiell presteklasse eller bruke spesielle titler	Matt 23:8-13, 20:25-27, Job 32:21,22
Mennesket er ikke blitt til ved utvikling, men ved skapelse	Jes 45:12, 1 Mos 1:27
Ved sin tjeneste for Gud var Kristus et eksempel for oss	1 Pet 2:21, Hebr 10:17, Joh 4:34, 6:38
Dår ved full nedsenking i vann er et symbol på innvielse	Mark 1:9,10, Joh 3:23, Apg 19:4,5
De kristne må offentlig vitne om bibelens sannheter	Rom 10:10, Hebr 13:15, Jes 43:10-12

 

Oppsummering

Jehovas vitner er en religiøs endetidsbevegelse som anser seg som Guds eneste talerør til verden, utbrer seg gjennom massedistribusjon av trykksaker og hyppige husbesøk. Bevegelsens opphav settes gjerne til 1881. Stifteren Cahrles Taze Russel (1852.1916) hadde da lenge forkynt og skrevet om tidspunktet for Kristi gjenkomst til Jorden.

 

Fra 1970-årene ble Jehovas vitner ledet gjennom Det styrende råd i Brooklyn; president i vakttårnselskapet er Milton G. Henschel (1997). Deres egen statistikk (som ansees som meget pålitelig) forteller at det i 1996 var 5,4 millioner aktive Jehovas Vitner og u 1998 var det ca. 5,9 millioner aktive medlemmer, og medlemstallet økte i 1990-årene, særlig i Rwanda og Russland.

 

Jehovas vitners gudshus, altså Rikets Sal, er enkelt og uten utsmykninger. De har ingen prester, og det holdes ikke prekener. Det holdes bibelforedrag, som for en stor del blir inspirert og disponert fra ledelsen i Brooklyn.

 

Trosamfunnets virksomhet i Norge går tilbake til 1890-årene og har nå 175 menigheter og deres hovedsenter er i Enebakk. Medlemstallene har vært stabil i 1990-årene, og med barn og andre teller Jehovas vitner ca 15 000 medlemmer, med ca 10 000 aktive medlemmer. Deres egen bibeloversettelse ”Ny verden-oversettelsen” kom på norsk i 1996.

 

Jehovas vitner bygger sin lære på Bibelen og på at den er Guds inspirerte Ord. De lærer at Gud alene (Jehova, Faderen) er den allmektige Gud. De tror ikke på læren om treenigheten. Jesus Kristus var Guds første skapning. Han er menneskehetens frelser, og han hersker nå som konge ved Guds side i himmelen.

 

Vitnene mener at mennesket ikke har noen sjel, men at den er en sjel. Når et menneske dør, kommer de ikke til himmelen eller helvete. De som tror, har håp om å oppstå til et evig liv på jorda. De som ikke tror, blir borte for alltid.

 

 

Guds rike er en himmelsk regjering som består av Jesus og 144 000 utvalgte. Disse 144 000 utvalgte blir valgt blant de troende på jorda og blir oppreist til et liv i himmelen.

 

Jehovas vitner mener at Guds rike med Jesus Kristus som konge ble opprettet i himmelen i 1914, og at de siste tider for denne verdensordning begynte det året. De tror at Guds rike om kort tid vil fjerne alt det onde og innføre fredelige og rettferdige forhold på jorden.

 

Jehovas vitner feirer bare én høytid i løpet av året. Det er høytiden til minne im Jesu død. Det gjør de på årsdagen for hans død, ved påsketider. Feiringen er en påminnelse om betydningen av det Jesus Kristus gjorde for menneskeheten. Da samles alle medlemmene til et minnemåltid. Usyret brød og vin blir sendt rundt. De som regnes som utvalgte, som tilhører de 144 000 utvalgte, tar imot brødet og vinen. De andre ser på med respekt.

 

 

Vitnene feirer ikke jul, blant annet fordi de ser på julen som en hedensk skikk. Av liknende årsaker feirer de heller ikke fødselsdager.

 

Jehovas vitner har voksendåp. Dåpen er for dem som tror på evangeliet og har bestemt seg for å være en disippel. Dåpen skjer ved fullstendig neddykking i vann.

 

Menigheten samles tre ganger i uka i det som kalles Rikets Sal. Det er trossamfunnets “kirke”, bygd av medlemmene selv. Møtene består av undervisning fra Bibelen i form av foredrag og drøftelser.

 

Jehovas vitner legger stor vekt på forkynnelsen.

 

Jehovas vitner tar avstand fra all bruk av blod, også blodoverføring ved sykdom eller ved ulykker. Dette begrunner de med flere vers i Bibelen, blant annet Apostlenes gjerninger 15, 28-29.

 

 

Kilder:

http://images.google.no/imgres?imgurl=http://www-lu.hive.no/ansatte/gw/images/jv.gif&imgrefurl=http://www-lu.hive.no/ansatte/gw/jv-97.htm&h=128&w=100&sz=14&hl=no&start=9&tbnid=155EA1ET1-MWbM:&tbnh=91&tbnw=71&prev=/images%3Fq%3DJehovas%2Bvitner%26gbv%3D2%26svnum%3D10%26hl%3Dno

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Jehovas_vitner

 

Under Samme Himmel 8, Pål Wiik og Ragnhild Bakke Waale, Cappelens Forlag