Palmesøndag – Jesus rir inn i Jerusalem

Jesus og disiplene hans var på vei til Jerusalem for å feire påsken der. Da de hadde reist et stykke bad Jesus to av disiplene sine reise av gårde. De skulle reise til landsbyen som la rett foran dem. Der skulle de finne et esel, som var bundet sammen med en fole. ”Løs dem og før dem til meg,” sa Jesus. ”og hvis noen spør hva dere skal med dem, svar at Herren har bruk for dem”. Disiplene gjorde de ble bedt om førte eselet og folen til Jesus.

 

Disiplene la kappene sine oppå, og Jesus satte seg på eselet og red av gårde mot Jerusalem. Mange i folkemengden bredte kappene sine på veien foran dem, andre skar grener av palmer som de viftet med og la ned foran Jesus, mens de ropte ” Hosianna, Davids sønn! Velsigne være han som er kommet, i Herrens navn! Hosianna i det høyeste”.

 

Da Jesus kom ridende inn i Jerusalem, ble det uro blant folket og de spurte ”hvem er dette?” mengden svarte ”dette er profeten Jesus, fra Nasaret i Galilea”

 

Det var antakelig mange som trodde han var kommet for å befri dem fra romerne, som hadde okkupert landet deres. Det var sannsynligvis derfor de hyllet ham som en konge!

 

Skjærtorsdag – Jesus blir sviktet

På skjærtorsdag på det holdt et påskemåltid for Jesus og disiplene. Dette var en vanlig måte å feire påsken på for jødene. Før de skulle spise, vasket Jesus føttene til disiplene. Peter syntes dette var både overraskende og feil. Det var en oppgave for slaver og tjenere, mente han. Men Jesus ønsket å vise at slik han den kvelden vasket disiplenes føtter, slik kan han rense verden fra dens synd.

 

De var to av disiplene, Peter og Johannes, som hadde ordnet til påskemåltidet. Og da bordet var klart, og Jesus og disiplene satte seg, sa Jesus at han hadde lengtet lenge etter dette måltidet sammen med disiplene sine. Dette var antakelig fordi han visste at dette kom til å bli deres siste måltid. Jesus visste jo han snart skulle dø.

 

 

Under måltidet tok Jesus et brød, brøt det og sa ”dette er mitt legeme, som gis dere” så tok han vinen og sa ”dette er mitt blod, som utøser dere”. Dette ble senere til tradisjonen, som feires i alle kristne menigheter, nattverden.

 

Jesus sa senere ”i natt kommer dere alle til å vende dere bort fra meg” med dette mente han at alle hans disipler ville svikte han denne natten. Peter var svært tvilende til dette, siden var en så stor tilhenger av Jesus. Han meddelte at selv om alle kom til å svikte han denne kvelden, ville aldri han gjøre det. Men Jesus svarte ” I kveld, rett før hanen galer, vil du fornekte jeg tre ganger”. Peter var ikke den eneste som nektet for at han noen gang ville svikte Jesus, det gjorde de alle…

 

Etter at måltidet var slutt tok Jesus med seg disiplene til Getsemane. Der gikk han for seg selv, og bad til Gud, og kjempe mot dødsangsten. Han hadde bedt disiplene holde seg våkne til han kom tilbake til dem, fordi han var så redd.

 

Da Jesus kom tilbake igjen, og fant disiplene sovende, ble han svært skuffet, han var også svært redd.

 

Det kom en flokk med væpnede soldater, de kom fra øversteprestene, de skriftlærde og de eldste, de kom sammen med Judas, en av Jesu disipler. Han hadde inngått en ”avtale”. Som gav Judas litt penger, mot at Jesus ble fengslet.

 

Disiplene ble redde og rømte. Men Peter fulgte etter, lengre bak, etter Jesus, helt inn på gårdsplassen hos øverstepresten. Der satte han seg blant vaktene, litt unna. Det kom en tjenestepike, kikket litt på ham, og spurte ”er ikke du en av Jesu disipler?” ”Nei,” sa Peter ”det er jeg ikke”. Men en av øverstepresten tjenere spurte ”Så ikke jeg deg i hagen sammen med ham?” Peter nektet igjen.

 

Og straks gol hanen…

 

Langfredag – Jesus korsfestes

Jesus ble førte inn i borggården av soldatene. Soldatene kledde ham i purpur kappe, flettet en tornekrone og satte den på hodet hans. De ”hilste” ham : ”Være hilset, du jødenes konge!”. De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham, og hilset ham. Det var slik de gjorde narr av ham, og spottet ham fordi han kalte seg ”jødenes konge”. Så tok de av ham purpur kappen, og kledde ham i sine egne klær.

 

Men Israel var ikke et fritt land på denne tiden, det lå under Romerriket. Derfor kunne ikke soldatene og ”det høye råd” dømme noen selv, de måtte ha romernes støtte. Så soldatene førte Jesus frem til Pontius Pilatus, som regjerte for romerne i Israel. Pilatus syntes egentlig ikke at Jesus hadde gjort så mye galt, og burde egentlig settes fri. Men jødene stod på sitt, og begynte å hisse seg opp. Pilatus var redd for for store opptøyer, og han gikk derfor med på dommen. Han skrev en innskrift som han plasserte på korset, der Jesus skulle bli korsfestet. Det lød: Jesus fra Nasaret, jødenes konge (I.N.R.I - Iesus Nazarenus Rex Iudaeorum, latinsk forkortelse)

 

Så gikk turen mot Golgata. Jesus gikk med korset sitt på ryggen. Han ble hånt av folket, bare Maria, Maria Magdalena og disiplene støtten han, men de hadde lite de skulle ha sagt.

 

Det var tre korsfestelser den dagen, i tillegg til Jesus var det to forbrytere som skulle henrettes den samme dagen. Det var mye folk der, for å se på korsfestelsen, og noen hånte ham og sa ”andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse”. Den en av røverne som også skulle blir korsfestet, spottet også Jesus, men den andre røveren sa til Jesus: ”Tenk på meg når du kommer i ditt rike.” Da svarte Jesus: ”Sannelig, jeg sier deg, i dag skal du være med meg i Paradis”. – Jesus døde midt på dagen, men like vel ble det da mørkt, som midt på natten.

 

Påskeaften – Jesus er død

Påskeaften var dagen etter korsfestelsen, men før oppstandelsen. Jesus ble etter sin død lagt i en hule. Denne hulen skulle være Jesu grav.

 

Påskeaften er sørgedagen. Den blir nå feiret i kristne samfunn som sørgedagen, og var helt sikkert en sørgedag for Maria, og for de som virkelig brydde seg om Jesus.

 

På påskeaften hadde Jesus ennå ikke stått opp, og mørkemaktene truet med å overta herredømmet i den synlige og usynlige verden.

 

1. Påskedag - oppstandelsen

Tidlig denne søndag morgen skulle Maria Magdalena gå til graven for å legge ned blomster. Men da hun kom til hulen, var den store kampesteinen skjøvet unna, og graven var tom. Hun løp av sted, og kom til Simon Peter og en annen disippel. Hun fortalte det hun hadde sett, og disiplene fulgte etter henne tilbake til graven. De to disiplene tittet inn i hulen, og så at Jesus var borte. Disiplene gikk da av sted igjen, mens Maria Magdalena ble stående igjen foran graven å gråte. Gråtende stirret hun inn i graven igjen, og der stod to hvitkledde engler. De spurte: ”Hvorfor gråter du, kvinne?” Maria Magdalena svarte ”De har tatt min herre bort, og jeg vet ikke en gang hvor jeg skal lete…”

 

I det samme snudde hun seg, og der, rett foran seg, stod Jesus, men hun skjønte ikke at det var Jesus, hennes Herre.