Historie

 

Abraham

Jødedommen startet for ca. 3000 år siden. Abraham regnes som jødenes stamfar. Han var den første jøde og den første til å tro på en gud.

 

Utvandringen fra Egypt ca. 1491-1451 f.Kr

Moses regnes som grunnleggeren til Jødedommen. Han fikk et oppdrag av gud, å føre jødene til et nytt land. Han førte de ut av fangenskapet i Egypt, og ut i Sinaiørkenen. På Sinai-fjellet fikk Moses de ti bud fra gud, og han skrev ned Toraen og de fem mosebøkene på diktat fra gud. Moses døde etter 40 år i Sinaiørkenen og Josva ledet folket videre inn til det som er Israel i dag.

 

Gullalderen ca. 1020 f.Kr.-930 f.Kr

I gullalderen hadde Israel sin storhetstid med kongene David, Saul og Salamon. Israel vant flere kriger og vokste seg til et stort rike. I denne perioden ble det første tempelet bygd i Jerusalem.

 

Nedgangstider

Etter kong Salomos død ble kongedømmet delt i to vaklende riker. I år 587 f.Kr. ble Jerusalem invadert og fullstendig ødelagt, innbyggerne ble deportert til Babylon. Da Persia erobret Babylonia i 539 f. Kr. fikk jødene lov til å vende tilbake.

 

Forfølgelse

Da Juda ble underlagt romerriket ble jødene tvunget til å flykte, og de spredde seg utover det romerriket. Senere når mange av landene gradvis ble kristne, ble jøder tvunget til å konvertere. De måtte flykte videre til et land de fikk bo i. Jødene var allerede da et forhatt og forfulgt folkeslag. 2. verdenskrig kom i 1939, og iløpet av 6 år hadde 6 millioner jøder mistet livet. I 1948 ble Israel opprettet, og mange av jødene i Europa flyttet dit. De arabiske nabolandene har protestert mye, og Israel ble allerede i 1948 angrepet av 5 av nabolandene sine.

(kilder: www.snl.no/jødedom og www.snl.no/abraham )

 

 

Skepsis til jødedommens historie

I følge tanach ble Egypt ble straffet hardt etter å ha holdt jødene som slaver. De mener at skriftspråket til egypterne burde ha endret seg mye om det var sant. Moses har en betydelig rolle i Tanach. Noe jeg syns er rart er hvordan han greide å drasse på det jødiske folket gjennom sinaiørkenen i 40 år. Det er bare 40 mil mellom Egypt og landet de slo seg ned i. Og rett etter at Moses hadde fått steintavlen med de 10 bud klarte han å ødelegge den i et raseriutbrudd.

 

Dagligdags liv

 

Matregler

Jødene har noe som heter kosher mat (mat de kan spise) og ikke-kosher mat (mat de ikke skal spise). Kosher mat er dyr som ikke spiser kjøtt og har kløvhover og er drøvtyggere. I tillegg spiser de bare fordelen av dyrene, altså ikke bakdelen.

 

Fakta – hvor i verden

Land	Bosetning ca.
USA	6000000
Israel	5000000
Russland	750000
Frankrike	600000
Ukraina	500000
Canada	350000
Storbritannia	250000
Argentina	250000
Tyskland	220000
Brasil	120000
Australia	110000
Ungarn	100000
Sør-Afrika	95000
Italia	29000
Tyrkia	23000
Iran	20000
Norge	2000

 

Som tabellen viser bor det flere jøder i USA enn i Israel. Og i Norge bor det bare ca. 2000 jøder.

 

Retninger innenfor jødedommen

Ortodoks jødedom: Den vanlige, første formen for jødedom. De mener at Toraen er en direkte åpenbaring og at det er menneskenes plikt å leve etter guds lover. Det er et mindretall av jødene som følger denne retningen, men den er ganske utbredt i USA og Israel.

 

Liberal- og reformjødene: En modernisering av den vanlige, ortodokse jødedommen for å tilpasse seg samfunnet i Europa under opplysningstiden. De mener at Toraen ikke er åpenbart fra gud. Denne retningen er mest utbredt i USA.

 

Konservativ jødedom: En mellomting av ortodoks jødedom og reformjødedommen som kom som et svar fordi de mente reformjødene gikk for langt i tilpassingen sin. De mener at Toraen er åpenbart fra gud, men er nedtegnet av mennesker. Denne wretningen finnes hovedsaklig i USA.

 

Syn på gud

I jødedommen er gud en, han har skapt menneskene i hans bilde. Han har gitt menneskene Toraen som viser menneskene hvilke lover de skal leve under og hvordan de skal tjene ham.

 

Bilder og jødiske tegn

Kippa er et hodeplagg jødiske menn bruker for å vise respekt.

 

Davidsstjernens seks tagger symboliserer at gud skapte jorden på 6 dager. For jødene er den på en måte som de kristnes kors. Under 2. verdenskrig måtte alle jøder Tyskland kontrollerte gå rundt med en gul davidsstjerne på yttertøyet sitt.

 

Den sjuarmede lysestaken er et viktig jødisk symbol. Moses fikk beskjed av gud å lage en på sinaifjellet da han fikk de ti bud, mosebøkene og Toraen. Lysestaken skal stå utent inntil den messianske tiden kommer.

 

Hanukkija lysestaken er en åttearmet lysestake som blir brukt under Hanukkah-feiringen.

 

Helligdager og høytider

Sabbat: Sabbaten er jødenes helligdag og er hver fredag til lørdag. Sabbat betyr å avslutte eller å hvile. Sabbaten er tegnet på pakten mellom Gud og hans folk. For at det holdes gudstjeneste på sabbaten må det være minst ti voksne menn til stede. Grunnen til at det bare er mennene som er forpliktet til å gå, er at kvinners gjøremål i hjemmet gjør det vanskelig å slippe fra for å gå til gudstjeneste.

 

Chanuka/Hanukkah: Jødene feirer gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem. Feiringen begynner den 25. i måneden Kislev. Festen varer i 8 dager. Festen kalles ofte for lysfestivalen fordi de tenner et lys for hver dag på en åttearmet lysestake.

 

Jom Kippur blir feiret 10. tisjrè, og er den jødiske forsoningsdagen. Denne dagen skal alle som har helse til det faste.

 

Pesach er en 8 dagers feiring som starter den 15. dagen i måneden Nissan Her feirer de at Moses førte det jødiske folket ut fra slaveriet i Egypt. Under pesach får ikke jødene spise gjæret mat eller mat som inneholder korn. Det er for å minne om hvor dårlig tid jødene hadde før utvandringen fra Egypt.

 

Purim feires den 14. Adar. Den feires for å minne om da det jødiske folket ble reddet fra utryddelse fra Persia. Ifølge Talmud skal man drikke så mye på denne dagen at man ikke vet forskjellen på «forbannet være Haman» og «lovpriset være Mordechai» Haman var rådgiveren til kongen i Persia, og han ville drepe alle jødene.

 

Rosh Hashana er jødenes nyttår.

 

Shavuot feires den 6. sivan. Jødene feirer overrekkelsen av Toraen på Sinaifjellet.

 

Sukkot begynner den 15. Tisrev og varer i 7 dager. De bygger løvhytter for å minnes hvordan jødene hadde det i Sinaiørkenen etter flukten fra Egypt.

 

Tisha B'av er en sørgedag som er den 9. Tisha. Da minnes tragedier som har skjedd med det jødiske folket.

 

Ritualer

 

Omskjærelse

Et tegn og en pakt mellom jødene og Gud. Omskjærelsen skjer når gutten er 8 dager hvis han er frisk nok til det. Omskjæring av jenter er strengt forbudt.

 

Bar Mitzva

Når de jødiske guttene er 13 år gamle blir de automatisk Bar Mitzva. Det pleier å være en liten seremoni, der de må gå opp å lese et vers fra Toraen. Det er ikke en overgang fra barn til voksen, det er den alderen han blir ansvarlig for sine handlinger.

 

Bat Mitzva

Når jødiske jenter blir 12 år blir de Bat Mitzva. Seremonien er ganske lik for jentene.

 

Bryllup

I jødedommen er ekteskapet veldig viktig. Når to personer er forlovet i jødedommen, er de mye mer bundet enn om de var forlovet som vi ser på det. Forlovelsen innen jødedommen kan bare brytes ved skilsmisse eller dødsfall. Etter bryllupet holdes det en stor feiring. Jødene mener at en kvinne og en mann utfyller hverandre og skaper det perfekte liv.

 

Begravelse

Begravelsen skal skje så fort som mulig etter dødsfallet. Alle kommer til jorden på lik måte, og er like i guds øyne. Derfor skal de ikke behandles ulikt og alle har en enkel umalt kiste.

 

Hvordan er det å være barn i denne religionen?

I Jødedommen er barndom og ungdom tiden for religiøs opplæring. Under oppveksten går de på en egen religionskole, der de får opplæring i jødisk tro og praksis. Jøder som vokser opp i Norge lever normale liv, ganske likt alle andre barn uansett religion.

 

Menneskesyn

Jødedommen har et positivt syn på mennesket og mulighetene til mennesket. Mennesker er født med både gode og dårlige tilbøyeligheter, og det er enkeltpersonens ansvar å jobbe med seg selv. Hvis en person synder, bryter en av guds lover, må han bli tilgitt av gud ved å oppriktig angre og be til gud om tilgivelse.

 

Hellige steder/bygninger

Jerusalem er jødenes hellige by, og er et pilegrimsmål for mange. Synagogen er jødenes hellige gudshus. Det er i synagogen alle gudstjenestene holder til.

 

Viktige tekster

Tanach er jødenes hellige bok. Den er delt opp i 3 deler; Toraen, Neviim og Ketuvim. Den første delen, toraen inneholder de 5 mosebøkene. Neviim, den andre delen i Tanach, handler om Josva, dommerne, kongebøkene og profetene. Ketuvim, den siste delen, inneholder de øvrige skriftene i det Gamle testamentet i de kristnes bibel. Tanach er nesten helt lik som de kristenes bibel, bare satt opp på en annen måte. Jødene tror ikke på Jesus, derfor bruker de ikke det nye testamentet.

 

Livet etter døden

Når noen dør, tror jødene på at sjelen lever videre i det uendelige. De vil ikke spekulere i hva mer som skjer, for de mener det bare blir gjetting mener de. Derfor har de ingen meninger om himmelen, helvete eller gjenfødelse.