Ulike gudsbegreper- Viktig i jødedommen er læren om at Gud er en. Det finnes ingen andre guder og Gud kan ikke være tre i en, slik kristendommen lærer. Jødene lærer at Gud er ingen mann eller kvinne, men en usynelig kraft eller vesen. Likevel prøver Tanach og Talmund flere ganger å beskrive Guds egenskaper, dette står i sammenheng med at Gud står utenfor menneskenes fatteevne og derfor må jødene ha noe å relatere Gud med. Det virker på meg som om Gud er svært viktig i Jødedommen, et eksempel på det ser vi i at jødene har et personlig gudsforhold. De snakker daglig med Gud og snakker med han om sine problemer. Jødene mener også at Gud er skaperen, Gud er allmektig og allvitende, Gud er rettferdig og barmhjertig og Gud kan ikke avbildes. Disse fire standpunktene oppsumerer hvor viktig Gud er for jødene og hvordan de skal respektere Ham.

Hellige skrifter- I jødedommen er to hellige bøker svært viktig for å forstå jødedommen, Tanach og Talmund. Tanach er nesten den samme boken som vi kjenner som Det gamle testamentet i kristendommen. Her er Toraen, altså de fem mosebøkene, de aller helligste skriftene og er også kjent som Loven eller Læren. De andre delene er Profetene, som består av Josva, Dommerne, Kongebøkene og Profetene, og Skriftene, denne delen inneholder de øvrige skriftene i Tanach. Talmund er den muntlige tolkningen av toraen og ble utarbeidet og skrevet ned i hundreårene etter tempelets fall i 70 e.kr. Talmund er som en bruksanvisning for Toraen og inneholder alt fra tolkninger av Loven til sikk og bruk og små visdomsord som er med på å forklare den helhetlige etikken i jødedommen. I dag blir det ført mange debatter om hvorvidt de gamle tolkningene skal gjelde eller om tolkningene skal få et mer moderne perspektiv. Det er også viktig og få med at jødene mener at Moses mottok både toraen og Talmund i de førti dagene han tilbrakte på fjellet i Sinai.

Menneskets verdi: Jødedommen ser på mennesket som et fritt vesen, men de mener også at alle mennesker har en guddommelig gnist og at alle har muligheten til å leve et godt liv. Ifølge jødedommen er mennesket født med tilbøyeligheter til å gjøre både gode og onde handlinger. Noe av det viktigste i jødedommen er å prøve og forhindre lysten til å handle ondt eller galt. Som Guds utvalgte er jødene nødt til å følge alle lover og regler slik de er gitt i toraen. Synd er et ikke ukjent begrep i jødedommen. Med synd mener jødene at man har gjort noe mot Guds vilje. Når en synd er begått mot et menneske må man først vende seg til den fornærmede og be om unnskyldning man kan dermed vende seg til Gud for å oppnå tilgivelse. Når Gud tilgir din synd blir handlingen visket bort, som om det aldri hadde skjedd. Nestekjærlighet er et svært viktig begrep innen jødedom, "Ikke gjør mot din neste hva du ikke vil at noen skal gjøre mot deg selv" står som et eksempel på de holdningene jødedommen formidler.

Det onde: I jødedommen har spørsmålet hvorfor det onde eksisterer alltid vært en problemstilling for jødiske tenkere. For å oppsummere kort mener jødene i hovedsak at det onde er til for at mennesket skal ha en mulighet til å velge. Hadde alt vært bare godt ville begrepet, mennesket som fritt vesen, vært svært begrenset. Likevel er kampen mot onde handlinger mot Gud og mennesker det som står sentralt i jødedommen.

Frelse: Jødene har alltid vært et folk som er opptatt av livet her på jorden, men de har også en oppfattning av livet etter døden. Det vanligste er å se på livet som en korridor som leder til en annen verden der kroppen dør og sjelen vandrer videre til den nye verden. De som har syndet mye i forhold til Gud og menneskene blir straffet, men denne straffen vil aldri vare evig. Er du troende kommer du alltid videre uansett hvor syndig du har vært.
Overgangsriter: Overgangen fra barn til voksen blir i jødedommen markert vad bar mitsva for gutter og bat mitsva for jenter. Når guttene er i tolvårsalderen begynner forberedelsene til bar mitsva, som ofte kan ta opptil et år. Det legges vekt på at du har lært Tanach og Talmund og kjenne og at du kan velsignelsen. Du kan altså gjennomgå bar mitsva ved fylte 13 år og bat mitsva ved fylte 12 år. Fra denne dagen vil de være voksne i religiøs forstand, og må forholde seg til alle de lover og regler som gjelder i jødedommen. Det legges som oftest mer vekt på bar mitsva enn bat mitsva fordi mennene er de som er religiøs aktive i samfunnet. Kvinnene har ansvaret for religiøse plikter i hjemmet, dette er kanskje vel så viktig som mennenes religiøse oppgaver. I Norge gjennomgår jøder som har fylt 15 år et ritual som kalles bat hajil, som har samme betydning som bat og bar mitsva.
Jødedommen ser på ekteskapet som den eneste riktige samlivsformen mellom kvinne og mann, og det er bare der du kan et oppnå lykkelig, religiøst og intellektuelt liv. Jødene ser på sølibat som forkastelig og mener at ekteskap er den eneste samlivsformen som kan skape et trygt og godt jødisk samfunn og felleskap. Det seksuelle samlivet er også viktig innenfor jødisk lærdom, det er et utbredt syn at det er spesielt kvinnen som skal ha et godt seksualliv. Jødiske menn har en plikt til å lage minst to barn, helst en gutt og ei jente. Gjennom slike samfunnsnormer prøver jødiske ledere å sikre det videre livet til det jødiske samfunn. Tvangsekteskap er svært sjelden og det vanligste er at jødiske menn og kvinner står helt fritt i valget av sin livsledsager. Selve bryllupsseremonien består egentlig av to seremonier, en for forlovelse og en for ekteskap, men i dag er det vanlig at disse er slått sammen.

Ps. Jeg har i denne oppgaven tatt utgangspunkt i den ortodokse retningen innen jødedom.

Buddhismen

Ulike gudsbegreper: Gud er ikke et vanlig begrep innen Buddhismen. Buddhistene lærer at verden verken er skapt eller opprettholdt av en eller flere guder. Slik er Buddhismen en ganske unik religion, i alle de andre religionene er Gud og guddom sentrale begrep, men i buddhismen er mennesket og menneskets lykke sentrale begrep. Buddhismen er en ganske komplisert religion religiøst sett fordi buddhister mener at alt vi ser og føler ikke finnes, at alt vi gjør er utenfor vår forstand. Alt er i forandring og derfor er ingenting virkelig. Jeg syntes en fin forklaring er buddhistenes syn på virkelighet: "Ingenting i universet er mer virkelig enn skyene på himmelen." De er alltid i forandring og de er egentlig ingenting. Buddhistene mener også at det finnes flere ikke materialistiske usynelige verdener som er like virkelig som den verden vi lever i. Ting og materielle goder er absolutt ikke viktig for buddhistene, det som er viktig er innsikt og forståelse over alle sammenhenger, bare slik kan du oppnå nirvana. For å forklare nirvana kan du bruke et ord som paradis. Men dette blir også feil fordi nirvana er ikke en plass du kommer til, det er en tilstand du oppnår. Ved nirvana er du i fullstendig lykke og oppnår absolutte, uendelige kjærlighet og perfekte forståelse. Det virker kanskje som svært store og blasfemiske ord for noen, men så viktig er altså nirvana i buddhismen. Du bryter da gjenfødelsens kretsløp og går over i en ikke ekstensiell tilstand. Gjenfødelse i buddhistisk sammenheng er litt forskjellig fra det vi kjenner fra hinduismen. Det finnes ikke noe kastesystem innen buddhismen, for buddhister er alle mennesker lik og har samme muligheter. Jeg brukte kanskje litt stor plass på forklaringen av de religiøse i buddhismen, men det er svært vanskelig og komplisert og forstå ettersom det tar mange millioner år og oppnå nirvana. Dessuten blir sjelene blir gjenfødt i mange eksisterende og ikke eksisterende verder, der de opptrer som hjelpere og læremestere til de som har kommet kortere i veien til nirvana. Alle vesener i usynelige og ikke usynelige verdener følger uansett form loven om karma og gjenfødelse.
Det er også uenighet om det var en eller flere historiske Buddhaer og når han/de levde. Det er også uenighet om hvilke skrifter som er relevante. Derfor finnes det i dag to hovedretninger- Theravadaretningen og Mahayanaretningen.

Hellige skrifter: Buddhistenes hellige skrifter er ingen guddommelige tekster åpenbart av noen gud, men en samling og videreutvikling av læren til den historiske Buddha. Det gjorde de ved å samle 500 av Buddhas mest betrodde munker og lot dem tolke og finne ut av hva som skulle skrives ned i de hellige skriftene På den tiden var det vanlig å lære tekster utenat, derfor kom man med uttalelser, var noen av de 500 i tvil eller uenige ble utkallelsen utelat de hellige skriftene. Resultatet ble Tripitaka, en stor tekstsamling på over 20 000 sider. Denne teksten er regnet som rettesnor for Therevada-retningen. Mahayana retningen baserer seg på noe nyere tekster som dukket opp i hundreårene etter Kristi fødsel. Her blir det gitt et annet syn på Buddha og han ble framstilt som et vesen utenfor menneskets sanser. Vajrayana var den siste store utviklingen av buddhistisk lære. Vajrayana oppstod på grunnlag av noen tekster som dukket opp 500 e.kr, man hevdet at disse stammet fra den historiske Buddha eller andre buddhaer. De nye tekstene presenterer oss for et nytt syn på buddhismen, at mennesket er født guddommelig i sin opprinelige natur. Tantra kalles denne type tekster.

Menneskets verdi: Mennesket betyr alt i buddhismen, ingenting i verden er viktigere enn mennesket. Buddhister lærer at alle mennesker er likeverdige uansett rase, religion eller samfunnslag. Det som gjør buddhismen så spesiell er at du ikke kan gå til noen guder å be om frelse og tilgivelse, bare deg selv kan gjøre noe for å oppnå hovedmålet i buddhismen, nirvana. Nirvana nås gjennom å kjærlighet, kunnskap og innsikt, altså gode menneskelige egenskaper. Buddhistene lærer at årsakene til ulykke finnes i hvert enkelt menneske, man må altså gå tilbake i sitt eget liv for å finne ut hvorfor man er ulykkelig og hva man kan gjøre med det. Nestekjærlighet, solidaritet og medfølelse er også viktige begrep, det å gjøre noe godt uten tanke på egen vinning er svært positivt. Alle mennesker har samme mulighet til oppvåkning, men man må da klare å vurdere selv hva som er godt og ondt. Man kan ikke bare følge andres vei.

Det onde: Mennesket er det sentrale i Buddhismen, det betyr også at mennesket er grunnen til at det onde finnes. Kriger og forfølgelser kommer av negative tanker som stammer fra onde handlinger i tidligere liv. Det vil altså si at karmaen, karma er summen av dine handlinger gjennom alle liv du har vært igjennom, din har noe å si for dine neste liv. Men det betyr ikke at du ikke kan bryte det onde handlingsmønsteret, ved å utøve nestekjærlighet medfølelse og solidaritet, altså følge Buddhas vei, kan du få et godt liv. Det onde kommer fra uvitenhet og dårlig selvinnsikt og man kan derfor bryte dette ved å prøve å lære seg selv bedre å kjenne. Buddhistene er ikke naiv heller, de ser at det også må praktiske problemer til for å løse f. eks fattigdomskriser. Gjennom slike kombinasjoner av åndelig og praktisk støtte kan samfunnet bli bedre, mener buddhistene.

Frelse: I buddhismen finnes det ikke noen frelse slik den er kjent i andre religioner, det viktigste i buddhismen er å oppnå nirvana. Nirvana er en tilstand av fullstendig kjærlighet og forståelse til alt. Det finnes ikke noe himmel eller helvete, etter døden blir man født på nytt i en annen skikkelse. Dette foregår gjerne opptil millioner av år, fordi så lang tid tar det å nå den fullkomne tilstand, nirvana. Når man når nirvana stopper gjenfølelsenes kretsløp. Er man bare selvopptatt og uten innsikt og forståelse kan man aldri nå nirvana og må derfor fødes på nytt hele tiden, noe buddhistene ser på som negativt.

Overgangsriter: Buddhismen som religion er lite opptatt av å markere de viktigste overgangsritene i et menneskesamfunn, men folket har likevel behov for markering. I Thailand, Burma, Kambodsja og Laos har det utviklet seg til tradisjon at unge gutter oppholder seg i kortere tid i munkeklostre. Der får de erfaringer med hvordan det enkle livet til munker kan være gjennom novisestatusen. Selve noviseløftet består i å komme utkledd som prins, og deretter kaste av seg de staselige klærne for så å ta på munkekappen og barbere vekk håret. Denne tradisjonen blir utført når guttene er i fjortenårs alderen. Etter dette blir de regnet som gammel nok til å ta de moralske og åndelige valg som følger med det å være buddhist.
Ekteskapet er regnet som den beste samlivsformen innen buddhismen. Likevel mener buddhister at det er vanskeligere å nå oppvåkning ved å leve i ekteskapet enn i munke- eller nonneordren. Brud og brudgom blir pålagt å ta vare på hverandre. Seremoniellet sett varierer det fra kultur til kultur, i noen kulturer legger man vekt på hvordan den historiske Buddha giftet seg, mens i andre er det kanskje ikke så vesentlig.