Bakgrunnen til jødeforfølgelsen

Jødene har vært forfulgt i århundrer. En finner eksempler på jødeforfølging helt fra Mosebøkene. Jødene fikk skylden for nesten alt som gikk galt i historien; de fikk blant annet skylden for Jesu død, for svartedauden og for å ha forgiftet drikkevannet i Roma. Under den økonomiske krisen i Tyskland klarte mange jøder seg bra i forhold til andre Tyskere, dette var fordi de var ganske gode forretningsfolk. Dette ble mange tyskere misunnelig på. Jødeforfølgelsen har altså røtter langt tilbake i tid, det var ikke noen Hitler ”and the gang” fant på. Motivet for jødeforfølgelsene har vært religiøse, politiske og økonomiske, men også redsel, fordommer og overtro. I 1870 årene ble ordet antisemittisme en betegnelse på jødehat og jødefiendskap.

 

Nå tar jeg for meg forskjellige epoker i historien og skriver om den og om jødene.

 

Reformasjon og opplysningstiden

Under reformasjonen ble den kristne kirke delt i to deler, da Martin Luther løsrev seg fra den katolske kirke på grunn av avlatshandelen. Begge deler prøvde og få jødene til og bli medlem av deres religion. Men når ingen av dem fikk det til gikk de begge imot dem. Boktrykkerkunsten gjorde at hebraisk litteratur(jødiske bøker) kunne spres i store mengder dette likte ikke paven, så han ga ordre om at alt på hebraisk skulle brennes. Sammtidig skullle jødene plasseres i ghettoer. Ordet ghetho betyr støperi, det er fordi i den første ghettoen som ble opprettet i Venezia var det et støperi. Ghettoer er bydeler som blir muret inne eller begrenset der det er masse folk av samme etisk opprinnelse. De første jødene flyttet in frivillig men etter hvert måtte de flyttes inn med makt.

 

Opplysningstiden stod for borgerrettigheter og religionsfrihet. Men en rekke fremstående personer med Volitaire(som var en kjent forfatter på den tiden) mente at jøder var så "foraktelige" og "gjerrige" at de ikke fortjente de samme rettighetene som de andre borgerne. Men under den franske revolusjonen i 1789 kom spørsmålet om at menneskerettserklæringen og de merdborgerlige rettigheter skulle gjelde jødene også. Da ble det bestemt at det måtte gjelde jødene også.

 

1800-tallet og raselæren

På 1800 tallet fikk jødene i større og større grad bli en del samfunnet. De deltok i politikken, hadde egne butikker og bedrifter. Mellom 1848 og 1870 fikk jødene i Vest-Europa unntatt Tyskland og Østerrike bli med i samfunnet og ha like rettigheter som alle andre. Ghettoene var helt avskaffet eg nesten alle yrker var åpne, unntatt prester i kirken og sanne ting. Det så ut som om alt kom til å bli bra igjen for jødene. Men midt på 1800 tallet kom de første raseteoriene. Jødene ble kaldt den såkalte semitiske rasen og de hadde som formål og tilintetgjøre den ariske rasen, som var den flotteste og reneste rasen. Nå ble ikke bare jødene fordømt på grunn av sin tro men også vitenskapelig. På sluttet av 1800 tallet ble det skrevet en bok Russland om en oppdiktet rapport fra et hemmelig møte mellom rabbiene. Boken slo sammen gamle fordommer og nye de nye raseteoriene. Boken ble å sprede seg som ild i tørt gress.

 

Nazi-Tyskland og den andre verdenskrig

I fengsel skrev Hitler som ”Main Kamf”. Han skulle egentlig sone 5 år, men slapp ut etter bare 9 måneder, boken ble nazistenes bibel. Hitler vurderte en person etter hvilken rase han tilhørte. Nazistene fulgte raselæren når de lagde ”skalaen” sin på topp var den ariske rase mens nederst var den semittiske rase altså jødene. Hitler ville utrydde alle jøder han lagde en plan som han kalte ”den endelige løsningen på jødeproblemet” eller ”bare den endelige løsningen” den kommer jeg tilbake til senere. Først under den andre verdenskrig bestemte han seg for å sette planen ut i live. I 1920 og 1930 årene var det ikke mange som tok Hitlers jødehat så veldig alvorlig.

 

 I 1933 kom det tyske partiet NSDAP til makten, men Hitler som leder. Det tyske folket var veldig ubalanse, stor arbeidsløshet, inflasjon (pengene var utrolig lite vert, det var på grunn av at den tyske regjering hadde trykket opp masse penger til å betale lønn til ansatte, samtidig så de måtte bruke de pengene de hadde til å betale krigserstatninger.) Og dårlig moral etter den første verdenskrig. Hitler lagde og gjennomførte en del reformer som ordnet på saker og ting i det tyske samfunnet. Men han lagde også reformer som minsket jødene sine rettigheter og friheter. Hitler begynte også i det små og forberede Tyskland på den endelige løsningen det gjort han blant annet med og bygge konsentrasjonsleirer (de ble kalt fengsel på den tiden.) Hitler eller Julius Streicher var veldig flink til å bruke massemedier til kampen mot jødene. Nazipartiet hadde sin egen avis; "Der Stürmer" etter at nazistene hadde kommet til makten kom til makten hadde avisen et opplag på flere millioner. Flere millioner kunne da lese antisemittiske budskap, og hvordan jødene hadde tatt over verden, om en verden som var overbefolket av jøder og om hvordan jødene forpestet verden.

 

Nürnberglovene var en samling av forbud mot jødene. Her er noen punkt.

*jøder får ikke ha kontakt med ikke jødiske personer.

*Jøder kan ikke gifte seg med jøder av ikke jødisk opphav

*Jøder skal ha en stor J i passet sitt.

*Jøder skal bære en gul davidsstjerne lettsynelig utenpå klærne sine.

 

Etter ble Nürnberglovene innført begynte nettet virkelig og snøre seg sammen rundt jødene. Så 8. november blir en tysk SS offiser fra legringskontoret i Berlin drept, nazistene gir jødene skylden. Da renner ”begeret” over. Tusenvis av tyskere raser ut i gaten natt til 9. november knuser mange av de jødiske butikkene, brenner ned hundrevis av synagoger, dreper jøder for fote og arresterer 30000-40000 jøder og sender de til konsentrasjonsleirer. Nå begynner det virkelig å bli vanskelig å vær jøde. Mange jøder ser hva som kommer og prøver og rømme, noen klarer det, men det blir vanskeligere og vanskeligere og til slutt helt umulig.

 

Når andre verdenskrig begynner i 1939 har Hitler forberett alt han trenger til den systematiske forfølgingen av jødene. Jødene blir stuet inn i gettoer som er blitt laget på forhånd. Gettoen var bare en gjennomgangs fase eller et oppsamlingssted for jødene før de ble sendt til konsentrasjonsleirene. Gettoene var avlukkede bydeler med høye murer rundt, i sementen var et planet glasskår for å forhindre at jødene rømte over muren. Her ble de værende til konsentrasjonsleirene kunne ”ta imot” dem. Fra gettoen var det kun en vei og det var til konsentrasjonsleiren og døden.

 

Når gettoen ble tømt gikk det SS soldater inn i gettoen og jagde innbyggerne ut, og skjøt de som rømte. Så ble de kjørt til jernbane stasjonen. Der de ble stuet inn i vogner og kjørt til konsentrasjonsleirene. Når de kom fra ble de stilt opp på rekke og de som kunne arbeide ble skilt fra resten og så ble de andre som ikke kunne jobbe sendt til gasskammeret.

 

 

Hjemlandet for de seks millioner jødene som ble drept.

Sovjet, Litauen, Estland, Latvia og Polen	4.566.000
Ungarn	300.000
Tsjekkoslovakia	277.000
Romania	264.000
Tyskland	125.000
Nederland	106.000
Frankrike	83.000
Østerrike	70.000
Hellas	65.000
Jugoslavia	60.000
Belgia	24.000
Italia	7.500
Norge	868
Luxemburg	700
Danmark	120

 

             

De seks landene som hadde flest drepte.

 

              

De andre landene.

 

Mange av de som var fanget i konsentrasjonsleirene levde da leirene ble frigjort. Men mange døde etter de første ukene av skader eller sykdommer de hadde fått i leirene. Mange var så utmattet, slitne og eller så syk at de ikke orket å bevege seg når de allierte soldatene kom rundt for å se hvem som var døde. Overgangen fra levende til død var veldig liten. Mange familier var splittet og de lette etter hverandre men de aller fleste fant ut at slektningene eller hele familien var døde. I ettertid kom det fram at de allierte hadde vist hav som skjedde i leirene og hvor de var hen men de gjorde ikke noe med det.

 

Jødene i Norge

I Norge bodde det 1800 jøder før 2. verdenskrig. De aller fleste av de bodde i Oslo men det var også en del i den jødiske menigheten i Trondheim. Det ble ikke opprettet gettoer her i Norge på grunn av det var så få jøder her. Mange jøder fra andre land kom til Norge for de følte seg trygge her. Men den tryggheten varte ikke så lenge for i 9. april 1940 ble Norge okkupert av Tyskland. Og den jødiske menigheten i Oslo og i Trondheim måtte gi fra seg medlemslistene til Gestapo. I januar 1942 ble det bestemt at det skulle stemples en J på alle pass, og andre papirer. Da ble alle jødene i Norge grundig registrert.

 

I de andre tyskokkuperte landene ble det brukt massearrestasjoner og deportasjoner av jødene gjort av tyskerne selv men i Norge gjorde Vidkun Quisling og Nasjonal Samling (NS) det, det gjorde det hele mye lettere for tyskerne. NS fikk arrestert alle på listene til de jødiske menighetene og de hadde fått da alle jødene i Norge ble registrert og beslagla eiendommen og eiendelene til jødene. Mange jøder prøvde å flykte før de ble arrestert. Men mange trodde at de allierte snart kom og reddet de og ble igjen. Arrestasjonene ble utført av Norske politimenn. Mesteparten av Politiet sarte ja på spørsmålet om de ville jobbe for NS og nazistene, men en del svarte nei blant annet faren til han Erik.

 

Det var en del sabotasje blant politiet blant annet varslet mange politimenn jødene, før de kom og skulle hentet de. De jødene som ble tatt ble sendt til Oslo og så stuet inn i Donau, som var det tyske skipet som skulle ta de norske jødene over sjøen på vei ned til Auschwitz

 

26. november la Donau ut fra Oslo med 530 jøder men det var også noen andre fanger om bord. Da de kom fram ble de jaget ur av skipet og ombord i vogner som ble kjørt til Auschwitz der de gikk igjennom samme rutinen som alle andre. De syke og de som ikke kunne arbeide til gasskammeret og alle de som kunne jobbe til brakkene.

 

Til sammen ble det sendt 868 jøder til forskjellige konsentrasjonsleirer. Kun 25 kom hjem.

 

Etter massearrestasjonen i 1942 ble situasjonen verre for de som klarte og ikke bli arrestert. Det ble organisert masseflukter til Sverige av motstandsbevegelsen. Rundt halvparten av de norske jødene klarte og rømme over til Sverige som var nøytralt. Sverige var et veldig trykt land under det 2. verdenskrig, de hadde klart og koblet seg på den tyske kommunikasjonslinjen til tyskerne og der fikk de vite at det ikke var noen fare for at Sverige skulle bli okkupert.