Forhistorie

I 1939 var Polen underlagt ”Det tredje riket” som Tyskland kalte seg. Tyskerne begynte å drøfte en ny fangeleir, med begrunnelse av at fengslet i Schleisen var overfylt. Da var den polske byen Oswiecim et jernabane knutepunkt sentralt plassert, og dessuten bodde det få folk der. Tyskerne endret navn fra Oswiecim til Auschwitz og tok over en liten militær leir, til fangeleir i 1940. Planen var tortur og utryddelese av polakker, men ble endestoppen får jøder, sigøynere, krigsfanger, homofile, og folk fra mange nasjoner med det offisielle navnet: ”KL Auschwitz I”. I 1941 bestemte ”Heinrich Himmler” lederen av SS at Auschwitz skulle bli sentrum for utryddelsen av jøder.

Juni 1940

”Rudolf Höss” ble øverstkommanderende i leiren, og han tok imot 728 fanger fra Gestapo fra byen Tarnow 14juni 1940 som de aller første fangene. Leiren bestod av 14 enetasjers og 6 toetasjers bygninger, men ble påbygd med 8 nye toetasjers bygninger og enetasjers bygningene ble bygd om til toetasjer fra 1941-1942. Fangene ble brukt som gratis arbeidskraft, og når de ble ubrukelige bar det i gasskammeret som var en ombygd bunker rett utenfor gjerdene. Etter gassing bar det rett til krematoriet eller likbål utenfor leiren.

Transport

Fangene kom fra hele Europa og ble transportert over lange avstander. Fangene måtte gjennom båtreiser, lastebilreiser og endte opp i gods og kuvogner som gikk rett til leiren. I Birkenau gikk sporet inn i leiren. Når fangene kom fram ble de sortert etter gruppe og om de var arbeidsdyktige eller ikke. De som ikke kunne arbeide gikk ofte rett til gasskammeret.

Leveforhold

Fangene sov 3 personer i høyden rett på plankene eller med litt høy under seg. De ble vekket grytidlig til kaffeerstatning. Etter en hard dag fikk de en liter kokt på dårlige grønnsaker selvfølgelig uten kjøtt. Til kvelds var det 300-350gram Rugbrød, 30gram Margarin, 20gram pølse, og te eller kaffeerstatning. Dette ble mellom 1300-1700 kalorier og veldig mange led av sult ettersom at arbeidsdagene var opptil 12 timer lange. Noen av de kvinnelige fangene som ble løslatt etter krigen veide bare 23 til 30 kg.

Fangene fikk utlevert en tynn fangedrakt og et par skotøy hvis det var å oppdrive. Samme antrekk ble brukt sommer og vinter. Om sommeren var det glohett og fanger ble uttørket, mens mange frøs i hjel om vinteren. På fangedrakten bar hver fange et merke som symboliserte hvorfor fangen var fange og fangenummer. Rød trekant var politisk fange, jøder ble merket med stjerne, sigøynere fikk sorte trekanter, det fikk også de som ble betegnet som asosiale. Kriminelle fikk grønn trekant, Jehovas vitner fikk fiolette og homofile fikk rosa trekanter. Under fangedrakten bar fangene det samme undertøyet opptil flere uker, det var spesielt lenge når mange led av magesykdommer. Den dårlige hygienen og rotter/insekt førte også til flere epidemier, lus og skabb. Alt fangene eide før de kom til leiren ble tatt fra dem, og utnyttet til det tyskerne trengte. Utenfor var det store lagre med briller, kofferter, eller sko. Før fangene ble gasset ble håret klippet og brukt i tekstil industrien, gulltenner, ble dratt ut og fangedraktene ble gitt rett til nye fanger.

Eksperimenter

I leiren var det to SS-leger som brukte tiden flittig med å eksperimentere på mennesker. Man utforsket virkninger av sykdommer, sjekket hvor varmt vann mennesket tålte og forsket på gener. SS-legen C.Clauberg forsket på en biologisk måte å avvikle slaviske nasjonaliteter.

Joseph Mengele forsket på tvillinger, handikappede, og manipulasjon av gener. Fanger ble forskningsdyr. Han smurte inn giftige medikamenter på fanger og transplanterte etterpå hud. Selvfølgelig uten bedøvelse. Hundrevis av fanger døde som følge av eksperimentene.

”Blok Smierci”

Blokk 11: Dødsblokken  
Blokk 11 var isolert fra resten av leiren. Den var som et fengsel i fengselet. Fanger som hadde gjort noe galt ble dømt av SS menn her. På plassen mellom Blokk 11 og Blokk10 var henrettelses plassen. Her ble fanger stilt opp mot en mur og skutt, eller de kunne bli hengt opp bakbundet på en stokk til scenene var slitt av. Veggen til Blokk 10 var fullstendig lukket med tildekkede vinduer så andre fanger i leiren skulle vite om hva som foregikk her. Å gjøre noe galt for å få en slik straff var nøye planlagte lover av Hitler og SS som blant annet å ta en hvil i arbeidet eller å ha gull i tennene. Disse lovene var bare pådrivere for å få drept så mange som mulig.

Inne i Blokk11 fikk man straff som å stå rett op og ned i mange timer, eller få ekstra tungt arbeid. I kjelleren var det det tre typer celler. Her eksperimenterte SS med giftgassen: ”Zyklon-B” i 1941 som ble gassen som tok livet av flesteparten i gasskamrene.

Celle nr.18 var sulte celle som blant annet ”Maximillian Kolbe”, en polsk munk tilba seg å sitte istedenfor en annen fange som var blitt valgt ut. Det var nemlig slik at hvis en fange greide å rømme, måtte mange andre fanger dø for denne fangen.

Celle nr.20 er helt avskjermet uten en eneste rute. Her er det helt mørkt og det er mulig å tette den helt igjen. Her ble fanger langsomt kvelt i hjel uten luft.

Celle nr.22 er delt opp i fire ståceller som ble brukt til tortur. Inne i hver celle som er 90x90cm store var det fire fanger som stod der helt til de døde.

Motstand

Selv om det var nesten umulig å få kontakt med mennesker utenfra, skjedde det. Man fikk smuglet inn mat, og smuglet ut bevis i form av bilder og i historier om forbrytelsene inne i leiren.

Inne i brakkene leste også fanger opp dikt og historier for å øke motet til andre fanger. Det var flere illegale organisasjoner som arbeidet rundt leiren. Et annet arbeid de drev med var å skape stemning mellom fangene, få i gang diskusjoner, opplesning og religiøse møter.

Den 19. juli 1943 ble 12 polakker hengt på oppstillingsplassen midt i leiren. Her måtte alle fanger stille opp hver morgen og hver dag etter arbeid for å bli talt. De som døde under arbeid måtte bæres tilbake til leiren for manglet de noen måtte alle stå og vente i mange timer før tallet stemte. Greide en å rømme, fikk noen andre ta den rømtes straff.

Birkenau

Birkenau gikk over et område på 1750 dekar, med over 300 bygninger. Noen av murstein og mange av tre. Brakkene var stall for 52 hester, men etter små endringer ble det plass til 1000 fanger i hver brakke. Det ble bygget 4 krematorier med gasskammer, to midlertidige noen krematorie ovner, og likbål.

Denne leiren hadde en eneste hensikt: Å utrydde. Leirkommandant ”Rudolf Höss mente at 70% av fangene som kom til Auschwitz gikk rett i gasskammeret. Jernbanesporet førte rett inn i leiren og helt fram til krematoriene. På perrongen ble fangene sendt inn til gassen eller inn i en brakke. De sterkeste fikk ekstremt hardt arbeide før de også gikk inn i kamrene. Etter Birkenau bygde også SS mange leire rundt omkring Auschwitz på fabrikker og lignende som ble styrt av ”KL Auschwitz III Monowice. I alt regner man med at 400 000 fanger døde i ”Auschwitz – komplekset.”

Leveforhold Birkenau:

Leveforholdene i Birkenau var omtrent det samme som i Auschwitz I bortsett fra at det var mye verre. Her lå man i tre etasjer på senger som var 1,5m brede rett på plankene. I hver seng lå det 8 personer. For å gjøre det litt behageligere å sove konstruerte man sengene skjeve så hodet lå litt høyere enn beina.

Inne i brakkene i Birkenau fantes det ikke gulv, man gikk i konstant gjørme. Slik var det ute også. En fange som kom tilbake til leiren 50 år etter at han satt der selv sa at gjennom hans år i leiren så han aldri gress. Og oppvarmingen skjedde ved hjelp av en to små ovner i hver brakke delt på 1000 personer. Jødene som kom til Auschwitz fikk vite at de skulle flytte til nytt land, og få en jordlapp som var oppspinn, og de trodde ikke sine egne øyne når de kom inn i leiren.

Fangene fikk 20 sekunder hver på latrina, og de måtte selv tømme den, for det var ikke noe avløpsystem.

I Auschwitz I sådde man trær for å nekte dens eksistens.