I Norge bodde det ca 1800 jøder før 2. verdenskrig. De aller fleste bodde i Oslo-området og i den jødiske menighet i Trondheim. I Norge ble det ikke gjennomført noen jødegettoer fordi det var for få jøder. Enkelte jøder kom hjem igjen til Norge fordi de trodde de kunne være trygge. Tryggheten varte bare i et år før den jødiske menighet i Trondheim måtte gi fra seg navneliste over medlemmene i menigheten. Nazistene skaffet seg også en oversikt over all jødisk eiendom. Mange jøder ble forferdelige redde da tyskerne angrep Norge 9. april 1940.

I tyskokkuperte land ble deportasjoner og massearrestasjoner av jøder oftest gjennomført av tyskerne selv, men i Norge samarbeidet tyskerne med Vidkun Quisling og hans parti Nasjonal Samling. NS gikk først til angrep på jødene. Jødene måtte gi fra seg radioene sine et år før nordmennene måtte. En del politimenn i Norge advarte jødene før de kom og tok dem, men de fleste gjorde jobben uten å protestere. Over halvparten av Norges politimenn var medlemmer av Nasjonal Samling. 

I januar 1942 ble det bestemt at det skulle stemples en J på alle jødiske legitimasjonskort. Dette førte til at alle jøder i Norge ble grundig registrert. Registreringen ble brukt da jødeforfølgelsene startet for alvor høsten 1942 og i oktober det samme året ble norske jødiske menn arrestert og en måned senere  ble kvinner og barn arrestert. 530 kvinner, menn og barn ble jaget om bord i det tyske skipet "Donau" som reiste til en konsentrasjonsleir på de to månedene.

Da de kom fram til Auschwitz, stod det tyske vakter med pisker og køller og slo løs på dem. Så ble de stilt på to rekker den ene var for kvinner, barn, menn som ikke kunne arbeide og menn over 50 år. I den andre rekken var arbeidsføre menn. Til sammen var det 759 jøder fra Norge som ble sendt til konsentrasjonsleirer, men det var bare 25 av de norske jødene som overlevde.

Etter massearrestasjonene i 1942 ble situasjonen kritisk for dem som hadde unngått å bli arrestert og som fortsatt var i Norge. Det ble organisert en masseflukt til Sverige. Det var ca halvparten av de norske jødene som klarte å flykte til Sverige under krigen, men det var mange som fortsatt ble igjen fordi de hadde en optimistisk tro. De trodde at det snart ville skje noe som kom til å lede landet til frigjøringen.. De som klarte å flykte fikk hjelp av nordmenn som var med i motstandsbevegelsen. De aller fleste jødene som flyktet til Sverige kom tilbake igjen etter krigen, men de kom tilbake til ødelagte hus eller leiligheter. Alt jødene hadde eid hadde blitt beslaglagt eller ødelagt.