Jonas Lauritz Idemil Lie
Forfatterportrett av Jonas Lie
Om Livet hans
Jonas Lie ble født på Hoen gård i Øvre eiker den 6.11.1833. Hans foreldre var Mons og Pauline Lie. Han tilbringte det meste av sin barndom i Tromsø. Der bodde han fra han var 5 til han var 12 år gammel. Her ble faren hans Mons byfogd i 1838. I Tromsø mottok han sterke inntrykk av folkelivet og naturen. Da hans far ble forflyttet til Sunhordaland i 1845 som sorenskriver flyttet familien til gården Undarheim. Og her ble Jonas fortrolig med sjøliv og fiske.
I sin ungdom hadde han et sterkt ønske om å bli sjøkaddet. Han kom inn på sjøkrigsskolen i Fredriksværn (Stavern) i 1846. Der var han i ca 6 mnd som aspirant men han kunne ikke bli noen sjøhelt fordi hans nærsynthet stengte den veien for han. Derfor måtte han på skolebenken igjen. Så i 1847 kom han inn på Bergens katedralskole. Der hadde en av lærerne hatt stor innflytelse på han. Den tidligere bokhateren Jonas Lie hadde nå begynt å dikte. Hans første dikt er:
Jonas Lie ble født på Hoen gård i Øvre eiker den 6.11.1833. Hans foreldre var Mons og Pauline Lie. Han tilbringte det meste av sin barndom i Tromsø. Der bodde han fra han var 5 til han var 12 år gammel. Her ble faren hans Mons byfogd i 1838. I Tromsø mottok han sterke inntrykk av folkelivet og naturen. Da hans far ble forflyttet til Sunhordaland i 1845 som sorenskriver flyttet familien til gården Undarheim. Og her ble Jonas fortrolig med sjøliv og fiske.
I sin ungdom hadde han et sterkt ønske om å bli sjøkaddet. Han kom inn på sjøkrigsskolen i Fredriksværn (Stavern) i 1846. Der var han i ca 6 mnd som aspirant men han kunne ikke bli noen sjøhelt fordi hans nærsynthet stengte den veien for han. Derfor måtte han på skolebenken igjen. Så i 1847 kom han inn på Bergens katedralskole. Der hadde en av lærerne hatt stor innflytelse på han. Den tidligere bokhateren Jonas Lie hadde nå begynt å dikte. Hans første dikt er:
"Hurra, hvor Norge triumfere maa,
naar Oscar Thronen bestiger.
Han skal i Spidsen for folket staa
og kjempe som en Tiger".
Han røpet seg som en vordende dikter på en annen måte også. Stadig vekk fortalte han sine venner merkverdige historier, de handlet om allslags vidunderlige hendelser og opplevelser fra Land og sjø. Men fantasiene hans gikk for langt og de kalte han for løgner. Han forlot skolen i 1850 og kom inn på Heltbergs studentfabrikk i 1851. Der gikk han sammen med Ibsen og Bjørnson. Det var også i Kristiania at han traff sin tilkommende kone Tomasine. De forlovet seg i 1853 på Rudeholmen i Opsagervannet.
Så kom tiden da han skulle velge studium. Det ble bestemt i familien at han skulle bli prest, så han dro lydig og tålmodig tilbake til Kristiania igjen. Da han en morgen skulle gå til Cappelen for å kjøpe bøker til prestestudiet, falt det han inn å bli lege. Derfor stakk han innom noen av sine venner som hadde vakt på anatomikammeret. Men etter at han hadde stått å sett på en stund ombestemte han seg igjen. Derfor gikk han videre til Cappelen og kjøpte et "par alen svartebøker" Dissa hadde han i et døgn før han tenkte: Men ....prest? Derfor gikk han nok en gang til Cappelen og byttet disse bøkene til jussbøker. Han følgte sin fars fotspor og ble embetsmann. Dikte gjorde han utenom kontortiden. Han bosatte seg som sakfører på Kongsvinger sommeren 1859.
Jonas Lie ble gift med sin kusine Tommasine Henriette Lie Pinseaften 1860. I 1862 leverte Jonas Lie festsangen til åpningen av jernbanen fra Kristiania til Kongsvinger.
Jonas Lie gikk konkurs i 1865 og han dro med seg mange i fallet. For han betydde det år med daglig uro og angst. I 1868 forlot han Kongsvinger som en ruinert mann. Det var da han bestemte seg for å bli forfatter på heltid og gi opp jus`en. Men tiden etter krisen var ikke lett for Jonas. En tid hadde han selvmordsplaner og han kjente seg til tider på randen av sinnssykdom. han brukte minner fra denne tiden i romanen "En Malstrøm".
Sammen med sin familie reiste han over Holland til Frankriket og Italia høsten 1871. De ble boende i Roma i tre vintrer. Etter at han kom tilbake fra Italia var han en tid i Tyskland og i 1882 tok han et fast opphold i Paris.
Jonas Lie døde 5 juli 1908 på Fleskum gård ved Sandvika i Bærum. Da var han nesten 75 år gammel.
Da han var i Paris kunne han studere den nye impresjonistiske kunsten hos unge malere. Dermed begynte han å bruke denne stilarten I sine bøker. Særlig I Familien på Gilje. Kjennetegnene på denne stilarten er: det umiddelbare, det raske inntrykket av en stemning, en måte å være på. Eks. enkelte karakteristiske trekk ved personen blir valgt og framhevet. Det kan være slik at personene blir beskrevet slik at vi får et levende inntrykk av hvordan de ser ut og hvordan de er.
NOEN AV HANS VERK:
Den Fremsynte 1870
I denne romanen var alt nytt (komposisjonen, stemningen og stoffet). Den begynner med slutten, og denne romanen ble en stor seier for han. Den har stemningsfylte bilder fra Nordland som virket sterkt på publikum. Og Jonas ble berømt.
Lodsen og hans hustru 1874
Denne romanen gir en frisk skildring av sjømannslivet. Samtidig så er det den første norske ekteskapsromanen. Dette er en fin fortelling om sjalusi og mindreverdighetsfølelse, mistro og taushet.
Livsslaven 1883
Denne står på en plass for seg selv i Jonas Lies forfatterskap. Men romanen har likevel trekk som menneskelig varme og at den er godt fortalt som kjennetegner hele Lies diktning. Romanen har preg av naturalisme.
Familien på Gilje 1883
Denne er ypperlig som et kulturbilde fra ei fjellbygd i 1840-årene. Den er sikker I miljøskildringene og komposisjon. Av og til med ironiske undertorner.
En Malstrøm 1884
Er en foretningsroman. Den bygger på Jonas Lies egne opplevelser på Kongsvinger. Disse skildrer han I et forrykende tempo, et økonomisk krakk.
Naar Jernteppet falder 1901
I denne boken finner du hjerteskjærende scener, angstskrik og kjærlighetsscener. Dette er en moderne roman og det er en kollektivroman. Det er ingen bestemt hovedperson men den har et stort persongalleri med en felles skjebne. (Denne romanteknikken er blitt brukt mye senere i århundret). I denne boken kan vi finne impresjoniske trekk.
Denne boken handler om en oseandamper som er på vei til Amerika. På båten er det 1300 passasjerer. Og leseren bli kjent med noen av passasjerene gjennom opptrinn og samtaler. Etter 8 dager på sjøen får de vite at de bare har ca en halv time igjen å leve. Fra dette øyeblikket viser de fleste hvordan de egentlig er. Noen ber til Gud, noen hyler og skriker og maskene "faller". De avslører ondskap og egoisme mens andre viser godhet.
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst