Jordan er den viktigste elven i Midtøsten, Jordan er også årsaken til mange konflikter rundt omkring den. Elven renner gjennom statene Israel og Jordan og det okkuperte området Vestbredden, ned til Dødehavet. Den hele lengden av elven måler kun 360 kilometer og drenerer om lag 20 000 kvadrat kilometer. Nedbørsmengden i året er fra ca. 50 millimeter til mer enn 1000 millimeter pr. år. Gjennomsnittet er ikke mer enn 200 millimeter pr. år.

 

Nedbørsmengden er meget liten i forhold til det store jordbruksområdet det skal dekke. Den øvre delen får sine vannmasser fra tre andre små elver, Hasbani i Libanon, Banias i Syria og Dan i Jordan. Mest vann kommer fra Yarmukelven som har sitt opphav i Syria og renner som en grenseselv mellom Jordan og Syria og de okkuperte Golanhøydene før den renner inn i Jordanelven.

 

Befolkningsveksten er meget høy i området, og det ser ut til at den ikke vil minke med det første. Denne veksten vil øke presset på det allerede meget sparsomme vannet. Veksten av folk har vært oppe under 3,5 % pr. år. blant de arabiske folkene. Innvandringen av jøder til Israel(de fleste fra sovjetrepublikkene) har vært opp mot 1,5 og 2 % per år.

 

Israel har et dårligere økonomi enn de andre landene i midt-østen, og trenger mer vann. Israel er da det landet i midt-østen med størst vannforbruk.

 

Manglene lovgiving av deling av vannresursene åpner for en politisk kamp om rettighetene i midt-østen. Situasjonen rundt Jordan der Israel, Libanon, Jordan og Syria alle er med, trekker til seg vår oppmerksomhet.

 

I  et område i Syria har tappingen av grunnvannsreservoarene ført til store forbedringer i jordproduksjonen, men så har vannstanden sunket med 10 meter i tidsrommet 1970 til 1985.

Områdene her er meget nedbørsfattige, og vannressursene her har meget stor verdi, og betraktes som internasjonalt felleseie i stor grad.

 

I Jordan er bare 6 % av dyrkbart areal utnyttet uten anvendelse av kunstig vanning.

Og resultatet er store fremskritt, Jordan kan nå utnytte en tredel av vannressursene i landet.

 

Moderne teknologi har medvirket til stor økning av matvareproduksjonen, men nå har midt-østen fått merke det betydelige forurensningsproblemet som har forekommet i kjølvannet.

Landene har begynt å merke misforhold mellom de teknologiske kostnadene og vannets betydning, særlig når dette ikke kan fornyes i samme grad som før.

 

Parallelt med denne utviklingen øker folketallet og gjør situasjonen vanskeligere, når behov for vann til jordbruk, industri og konsum er blitt atskillig større.

Etter det vi vet, er kanskje dette en av de viktigste grunnene til behovet for fred, samarbeid og konstruktiv sameksistens i landene.

 

Krigen ødelegger jo ganske mye for beboerne ved elva, men det må være noe annet også. Folk som bor ved Jordan elven vet jo godt at vannstanden synker, elva blir mer og mer forurenset, og at det til slutt ikke vil være noen Jordan-elv mer. I hvertfall ikke en elv som det kan leves av. Folkene rundt elva er jo nesten helt avhengig av elven, de fleste får jo sitt daglige vann der i fra. En elv kan jo ikke tåle alt, etter så mye elendighet som i Jordan.

 

Fakta om Jordan:

 

Elvens navn	Elvesystemets totale område (i km2)	Land elven flyter gjennom	Området (i km2)	Prosent-andel av de totale området
Jordan	19 850	Jordan Syria Israel Libanon	7 650     7 150     4 100        950	39 36 21   5

 

 

 

 

                                                                    

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kart over Jordan:

 

 

 

Kilder:

http://www.lu.hiof.no/~ron/kampen_om_vannet_i_midt_%C3%B8sten.htm

http://www.dagbladet.no/kronikker/960617-kro-1.html