<bilde>

<bilde>

<bilde>

<bilde>

Jordskorpas historie

 

Forandringer

Jordkloden vår er aldri i ro. Det skjer forandringer hele tiden. Det er drift i alle platene, fordelingen mellom vann og jord endrer seg, fjell dannes, og slipes ned. Det er av disse hendelsene vi finner læren om hvordan jorda ble dannet, om hvilke bergarter den har, og alle de endringene den skal gjennomgå. Allerede har den gått gjennom en masse av endringer. Helt siden det oppsto liv på jorden, har dyr og planter dødd ut. På likt stadiet som det har kommet nye. Grunnen til at vi vet dette er at vi har funnet fossiler av forhistoriske planter og dyr.

 

De første 4 milliarder årene

Undersøkelser og analyser av meteoritter viser at jorda og resten av vårt planetsolsystem ble dannet for 4,6 milliarder år siden. De eldste bergartene vi til nå har funnet på jorda er 3, 8 milliarder år gamle. Først bestod jordas opprinnelige atmosfære av; metan, ammoniakk, vann og hydrogen. Etter hvert dannet det seg også karbondioksid, karbonmonoksid og fritt nitrogen, og det tok minst 2 mrd år før det dannet seg fritt oksygen i atmosfæren.

 

Det var denne gassen som gjorde det mulig for levende vesener å leve på denne jorden. De første levende organismene var encellede. Disse var enten runde, eller så kunne de se ut som tynne tråder. Disse har blitt funnet bevart i bergarter i Australia, og er beslektet med de nå levende blågrønne bakteriene.

 

Platetektonikkteorien

 

Jordskorpa vår består av mange tynne, faste plater som konstant er i bevegelse. Disse platene er havskorpe (i vannet), kontinentalskorpe (på land) eller kontintalsokkelen (kombinasjon.) Disse platene beveger seg ca. 10 cm per år, noen mer, men de fleste mindre. De fleste jordskjelv og vulkaner forekommer i områder der to plater kolliderer eller sklir fra hverandre. Dette har vi funnet ut på grunn av at omtrent alle jordskjelv skjer ved plateskifte. Platenes drift gjør slik at kontinentene beveger og flytter på seg. Dette har ført til at verdenskartet har forandret seg. (les mer på ”Pangea.”) Bevegelsene i jordskorpa skjer så sakte og rolig at vi mennesker ikke merker noe. Denne bevegelsen av jordskorpa kalles platetektonikk. Hastigheten på bevegelsen skjer i forskjellige tempoer, og i nipp og napp. For hvert rykk vil jordskorpa sprekke opp, og dette for oss er det som kalles jordskjelv. De mest utsatte stedene for jordskjelv er Japan og California. Her er bygningene bygget på noen ”fjærer” som virker som støtdempere, slik at bygningene ikke raser, men står bare og svaier. Det kan også komme jordskjelv ved at havskorpene kolliderer, da blir det tsunami. I Norge er det ikke så mange jordskjelv, grunnen til dette er at Norge ligger godt inne på en plate.

 

Bevegelsene i jordskorpa

 

Jordskorpa vår beveger seg hele tiden, enten i hurtige eller sakte bevegelser. Enten vil de kollidere eller så sklir de fra hverandre.

 

Når platene glir fra hverandre vil det komme størknet stein opp fra mantelen som danner en ny jordskorpe, men noen ganger vil trykket fra den smeltede steinen være for kraftig. da vil det sprute lava opp, og det dannes en vulkan. Det finnes to typer vulkaner, den ene heter skjoldvulkan og dannes ved at to jordplater glir fra hverandre. Disse vulkanene har slake sider og har en tyntflytende lava. Den andre typen heter kjeglevulkan. Den blir dannet når to kontinent plater kolliderer eller når en kontinent plate kolliderer med en havbunnplate. Denne vulkanen har en kjegleform. Kjeglevulkanen har en seig lava.

Hvis det er to plater som kolliderer blir det dannet fjell.

 

Grensen der to plater har glidd fra hverandre finnes midt på havbunnen i de største havene. Dette betyr at den nydannede jordskorpa alltid er havskorpa. Noe som vil si at havskorpen er mye yngre enn kontinentalskorpa. Disse grensene der platene sklir fra hverandre blir kaldt midthavsrygger. På disse midthavsryggene er det mange jordskjelv og vulkaner, men det er sjelden disse er voldsomme. Disse vulkanene slipper ut et meget varmt stoff som gjør miljøet

utenfor ryggene spesielt. Det er faktisk bare i det siste at vi mennesker har hatt utstyr til å dykke såpass langt ned. Organismene som lever nede på dypet her er veldig annerledes enn de oppe på jorda, de er ikke avhengig av sollys, men veldig avhengig av varme og de stoffene som kommer opp fra mantelen.

 

   
Pangea

 

Pangea er gresk, og betyr ”all jord”. Pangea er navnet på et superkontinent som eksisterte for ca. 250 millioner år siden. Denne teorien om Pangea var det tyske Alfred Wegner som forsket frem i 1912. Han var en geofysiker. I denne teorien hevdet han at kontinentene helt fram til triasperioden (ca. 200 mill. år siden) utgjorde én enhet, et superkontinent, som han ga navnet Pangea. Dette superkontinentet/Pangea ble dratt fra hverandre etter hvert som platene beveget seg i likhet til hverandre, og det er blitt dannet de kontinentene vi har dag.

 

Først var alt bare et stort kontinent, men ca. 150 millioner år senere ble kontinentet delt opp i tre deler. Da ble det et sørlige; Nord-Amerika og Europa/Asia kontinent. 5O år etter dette ble det sørlige kontinentet delt opp i Afrika, India, Antarktis, Sør-Afrika og Australia. Denne teorien om Pangea bygde på likhetspunkter i de forskjellige verdensdelene, kystlinjenes store likhet på begge sider av Atlanterhavet, likhet hva fossile dyr og planter angikk og like bergarter på begge sider av havene. På bilde (->) kan du se hvor mye kontinentene har beveget seg fra og være Pangea til den dag i dag.

 

Jordskjelvkatastrofen i Øst-Asia (2004)

 

Kl. 01.58.50 26/12/04 skjedde det noe forferdelig i Øst-Asia, det var undersjøiske jordskjelv i India-havet. Det var ikke bare et jordskjelv, men flere. Det første jordskjelvet var det kraftigste og det var vest for øya Sumatra i Indonesia. Dette ble målt 9,0 på Richets skala. Nå i etter tid har forskerne forsket videre på den store naturkatastrofen, og de har funnet at det kanskje var enda kraftigere, 9,3 på Richets skala!

 

 

Richters skala er et måleinstrument som måler hvor kraftig et jordskjelv er og hvor mye energi det inneholder. Denne skalaen ble utviklet av Charles Francis Richter og Beno Gutenberg ved det teknologiske institutt i California, USA, i 1935. Richets skalaen er slik; et jordskjelv som er 2 på Richters skalaen er 10 ganger kraftigere enn et jordskjelv som er 1 på denne skalaen, og et skjelv på 2,2 er altså 5 ganger så kraftig som et skjelv på 2,0.

 

Dette jordskjelvet i India-havet gjorde slik at en tsunami skylte over øyene i Bengal-bukta og kystområder oppover strendene i Indonesia, Malaysia, Thailand, India, Sri Lanka og over Maldivene. Flodbølgene som traff de forskjellige strendene var opp til 10 meter høye, men den vanligste høyden under denne tsunamien var på 3-6 meter høye bølger.

 

 

Høyden på bølgen avhenger av hvor langgrunt det er der bølgen treffer og hvor kraftig tsunamien er.

Etter de kraftigste jordskjelvene var det ikke ferdig. Det var etterskjelv timevis senere, disse var også ganske kraftige til å være etterskjelv. Noen av de kraftigste gav resultater som små flodbølger. Det var også etterskjelv i dagevis etter den store katastrofen, men disse var ikke så kraftige. Jordskjelvet i julen 2004 er det kraftigste skjelvet i verden som har hvert siden 40 år.

 

Den 28. mars 2005 var det enda ett kraftig skjelv med episenter omtrent samme sted. Sonen der dette kraftige jordskjelvet var, er regnet som en sone der faren for kraftige jordskjelv er vurdert som mindre. Her er jordskjelvene med flest dødsofre de siste 30 årene:

 

2004: Thailand - 200.000
2003: Iran - 31.000
2001: India - 20.000
1999: Tyrkia - 17.000
1990: Iran - 45.000
1988: Armenia - 70.000
1978: Iran - 15.000
1976: Guatemala - 23.000
1975: Kina - 655.000
1974: Kina - 20.000