I et jordskjelv foregår det raske bevegelser og rystelser i den faste jordskorpa. Disse kan oppstå på grunn av menneskelig aktivitet som trafikk, industri og spregninger eller naturen selv. Naturlige årsaker til rystelser kan være fosser, storm på havet og brenninger, gruver og lignende som raser sammen eller vulkanutbrydd. De vanligste jordskjelvene kommer av at deler av jorda beveger seg i forhold til hverandre. Disse kalles tektoniske jordskjelv. Ordet ”tekton” betyr oppbygging. Etter tektoniske jordskjelv kommer gjerne et par etterskjelv, som kan oppstå i flere måneder etter hovedskjelvet.

 

Fenomener som kan opptre sammen med jordskjelv

Forkasninger

Ved et tektonisk jordskjelv beveger jordskorpene i forhold til hverandre, skjer en forkastningsbevegelse, som for eksempel San Andreasforkastingen. En slik forsyvning ødela San Fransisco i 1906.

her skjedde det en foryvning på 5 meter som delte veier, gjerder, bygninger og ledninger i området.

Lyd, lys og vannsprut

Jordskjelv kan inneholde lyd. Denne lyden er underjordisk rabalder, men den er blitt beskrevet som brak som kommer ovenfra. Jordskjelv kan også inneholde lys som synsbedrag, lyn eller gnistninger fra elektriske ledninger.

 

Et annet fenomen som kan oppstå under jordskjelv er at vann spruter opp i stråler fra jorda. Dette skyldes at løse jordlag med løst pakket korn blir presset sammen. Man kan da se at jordoverflaten synker et par meter. Mellomrommene mellom kornene kan inneholde vann og ved sammenpressingen blir det ikke plass til vannet. Derfor kan det sprute opp som en stråle fra jorda som er flere meter høye. Hvis det skjer et jordskjelv i havbunnen kan dette føre til trykkbølger i havet. Dette fører til at fisk blir drept og skip kan grunnstøte på grunn av trykkbølgen.

Forplanting av jordskjelvbølger

Ut fra episenterområdet og hyponsenterområdet til jordskjelvet vil det gå mange svingninger med forskjellig svingetid. Svigningene i jordoverflata skjer i alle retninger og fører til kompliserte virkninger. Det finnes tre typer jorskjelvbølger: Primær (P), sekundær (S) og langsbølger (L). Alle disse bølgene har en svingetid på 0,1- 2 sekunder.

P-bølger
Først kommer primærbølgene som kommer med lyd. Disse har en svingetid på 1-10 sekunder. Disse bølgene kan for eksempel presse sammen stein. Bølgene kan også gå gjennom fast stoff, gasser og væsker.

S-bølger
Sekundærbølgene har nesten samme svingningstid som p-bølgene. Disse bølgene har svingninger som går loddrett. Sekundærbølgene blir kalt rystebølger, og kan dele stein. Disse bølgene går kun gjennom fast stoff.

L-bølger

Svingetiden til langsbølgene er 10-100 sekunder og de befinner seg på jordoverflaten, i motsetning til L- og P-bølgene. Disse bølgene har både loddrett og vannrett svingningsretning. Det er L-bølgene som forårsaker de største skadene etter et jordskjelv.

Jordskjelv dreper

Sted	Land	År	Magnitude	Ant. døde	Skader
Shaanxi	Kina	1556	8,3	830 000
Calcutta	India	1737		300 000	Enorme skader
Tangshan	Kina	1976	7,8 - 8,2	250 - 700 000	Største katastrofen i vårt århundre
Gansu	Kina	1920	8,6	200 000	Skader over et område på 450x150km
Nan Shan	Kina	1927	8,3	200 000	Dårlige hus førte til store materielle skader
Honshu	Japan	1923		142 000
Tokyo - Yokohama	Japan	1923	8,3	140 000	Brann ga store skader på trebebyggelsen
Hokkaido	Japan	1730		137 000
Beijing	Kina	1731		100 000
Java		1883		100 000

Kina er det landet i verden som er blitt hardest rammet av jordskjelv.

Charles Richters skala

Jordskjelvstyrke	Virkning	Ant. pr. år
Mindre enn 3,0	Regisstreres bare på instrumenter	900 000
3,0 - 5,4	Merkbart for mennesker. Bare mindre skader.	30 000
5,5 - 6,0	Skader på bygninger	500
6,1 - 6,9	Bygninger styrter sammen. Store ødeleggelser.	100
7,0 - 7,9	Få bygninger står igjen. Jorda sprekker. Jordskred.	20
større enn 8,0	Total ødeleggelse forekommer.	hvert 5. -10. år

 

 

Sekundære virkninger,faktorer som utløses av jordskjelv

Mennesker som omkommer under et jordskjelv dør ikke av selve ristingen, men av selve jordskjelvet:

 

- drukner grunnet flodbølger eller tsunamier

 

- brenner ihjel, kveles av gasser

 

- leirras, jordskred, snøskred

 

- knust under bygninger som raser sammen

 

- blir oppskjært av knust glass fra vinduer, fra høye bygninger eller fra ting i egen stue

 

- Forsvinner ned i sprekker

 

Tsunami

 

Tsunami oppstår på grunn av undersjøiske skjelv eller skred. Ved skjelv vil havbunnen heve seg eller senke seg i løpet av få sekunder, og vannmassene vil heves/senkes tilsvarende da vann ikke kan presses sammen. Vannskorpa vil danne bølger som ringer i et vann. (F. eks. hvis du kaster stein i en sølepytt). Disse bølgene kan ha en bølgelengde på flere hundre meter, og farten på bølgen kan i Stillehavet komme opp i 800 km/t.

 

Brann
Ved flere store katastrofer er det branner som har gjort den største skaden.Jordskjelv kan ødelegge strømnettet og dermed forårsake kortslutning som kan føre til store branner.

Skred
Ristingen i de løse jordlagene får massen til å bli mer flytende, og man får kvikksand. Når jordskjelv oppstår på steder med løs grunnmasse, vil jordlagene komme i sterkere bevegelse enn bergrunnen, og oppi en dalside vil dette føre til at de løsere massene vil skli ut og danne et skred/ras.

Bygningskollaps
Hus som er bygd av leire eller murstein med dårlig bindemiddel og tunge tak, er sterkt utsatt for å rase sammen ved et jordskjelv.

Av Bård M. Hesla 8a