Å leve et liv uten karbohydrater er nesten umulig, et slikt kosthold er skadelig for kroppscellene, nyrer og blodårene i det lange løp. Likevel er karbohydrater også kilde til sykdom og overvekt, men hva er egentlig karbohydrater?

Maten vi får i oss blir spaltet opp i forskjellige næringsstoffer av kroppen, og alle er livsnødvendige for oss. Disse næringsstoffene kan deles inn i to grupper: ikke- energigivende næringsstoffer, vitaminer, mineraler og sporstoff og de energigivende næringsstoffene, proteiner, fett og karbohydrater som jeg har tatt for meg. De ikke- energigivende næringsstoffene er helt nødvendige selv om de ikke gir energi. De, sammen med vann, sørger nemlig for at cellene utfører sine prosesser.

Karbohydrater er altså et av kroppens drivstoff, det gir oss energi til å opprettholde kroppens kjemiske reaksjoner slik at vi klarer hverdagen. Det er også det eneste næringsstoffet som hjernen tar i bruk. Måleenheten for energi er kalori eller joule, og ett gram karbohydrat gir ca. 4 kaleorier (17 kilojoule). Karbohydratene brytes ned til sukker (kommentar: sukker litt for generelt begrep, monosakkarider er mer presist)  i mage- tarmsystemet, og blir deretter sugd opp av blodet. Overskudd av karbohydrater lagres i muskler og lever som glykogen, og glykogenet bruker vi som brennstoff, ikke bare når vi trener, men også hjernen, lungene og andre organer trenger energi for å fungere. Karbohydratene har ogå som oppgave å tilføre kroppen vitminer og mineraler. (Kommentar: Hæ… på hvilken måte da?)

Karbohydratene er også en viktig faktor for å holde blodsukkeret på et nogenlunde normalt nivå. Minimumsbehov et ligger på 50-100 gram per dag og får vi ikke i oss nok karbohydrater gjøres fett og proteiner om til energi som brukes på samme måte som sukkeret. Hvis store mengder proteiner og fett brytes ned, dannes sure avfallsstoffer som kroppen skiller ut gjennom urin og lunger. For lite karbohydrater eller feil type karbohydrater kan også føre til forstoppelse, og spiser man i tillegg mer fett og proteiner påvirker det kroppen enda mer negativt. Fett legger seg inntil blodåreveggene og kan føre til åreforkalkning, noe som igjen gir et høyrere blodtrykk og kan forårsake blodpropp. For mye proteiner er et problem fordi det overbelaster nyrene.

Men det er også visse ulemper ved karbohydratene. Et stort inntak av karbohydrater (kommentar: spesielt de hurtige – hva mener du med det?) fører til at kroppen lagrer karbohydratene som fett og man risikerer å bli overvektig. Andre problemer er sukkersyke (diabetes type 2) og tannråte (karies).

Oppbygning

Alle karbohydrater stammer opprinnelig fra planter. Det er nemlig forosyntesen, en av naturens viktigste kjemiske reaskjoner som danner karbohydrater:

vann + karbondioksid ----> glukose + oksygen

6 H₂O + 6 CO₂ ----> C₆H₁₂O₆ + 6 O₂

Et karbohydrat er satt sammen av karbon, hydrogen og oksygen (karbo- kull; hydro- vann) Karbonatomene i et karbohydrat sitter sammen i ringer hvor det er festet hydrogen og oksygenatomer. Det er dobbelt så mange hydrogen som oksygenatomer (for eksempel: CH2O) En fellesformel for karbohydratene er:

C_x(H₂O)_y

Det er ikke alle karbohydrater som passer inn i denne formellen. Det gjelder blanta annet deoksyribose, C₅H₁₀O₄

Noen andre eksempler på karbohydrater er sukker, stivelse, fruktaner, cellulose, pektin og hemicellulose. Alle karbohydrater er organiske molekyler og finnes i alt levende.

(Kommentar: Denne delen var bra.)

Vi deler inn karbohydratene i tre hovedgrupper:

(* Tallet ”n” kan variere fra noen hundre til noen tusen.)

Monosakkarider       

Monosakkaridene er den enkleste av sukkerartene og består av en enkel sukkerenhet. De består av 3-7 karbonatomer, og indeles deretter: tritoser(3), tetroser(4), pentoser(5), hexoser(6) og heptoser(7). Monosakkaridene går raskt over i blodet så vi får energien hurtig, men denne energien er kortvarig.

Det er funnet over 200 forskjellige monosakkarider i naturen, men de tre vanligste glukose, fruktose og galaktose som består av 6 karbonatomer (hexoser). Alle tre har lik kjemisk formel, C6H12O6 , men ulik oppbygning (struktur).

Til alle karbonatomene unntatt en ? er det knyttet en H og en OH gruppe. Noen monosakkarider inneholder også en aldehydgruppe (en CHO gruppe) og kalles derfor aldoser. Dette tilfellet med galaktose og glukose. Andre inneholder en ketosegruppe (-CO) og kalles ketoser. Fruktose er en ketose. Monosakkaridene glukose og fruktose finner vi i søte frukter, bær og grønnsaker.

(Kommentar: Grundig arbeid – denne delen er det høyt nivå på.)

Glukose  

Glukose er et hvitt, fast stoff som smaker søtt og er vannløselig. Glukose kalles som oftest druesukker i hverdagen fordi det finnes store mengder av det i druer. Det er mulig å lage glukose av stivelse.

Glukosemolekylene er formet som en ring. Glukose er også byggestein i disakkaridene og polysakaridene som jeg kommer innom. Siden glukosemolekylet er byggesteiner i disakkarider og polysakkarider er det lurt å forenkle strukturen:

Fruktose

Fruktose er også et hvitt, fast stoff som er løselig i vann, men fruktose er søtere enn glukose. Monosakkariden kalles også for fruktsukker. Fruktose har kun 5 karbonatomer i ”ringen” og har istedenfor en utstikker med et karbonatom, en OH- gruppe og et H atom.

Disakkarider

Disakkarider dannes som sagt av to monosakkaridmolekyler, og disse bindes sammen. Når dette skjer, blir det frigitt et vannmolekyl. Fruktose og glukose danner disakkarider med kjemisk formel C₁₂H₂₂O₁₁.

Maltose

Maltose er bygget opp av to glukosemolekyler. Vi kan skrive:

Glukose+ glukose ­­= maltose+vann

Her ser vi altså at vi får vann som biprodukt.

Maltose er et søtt stoff som brukes blant annet i produksjonen av øl(malt).

Stivelse kan brytes ned til maltose ved hjelp av enzymer noe som gjør det mulig a framstille etanol fra stivelse. Maltose oppstår når korn brytes ned, for eksempel i produksjonen av øl eller i munnen når man tygger.

Sukrose

Sukrose er den sukkertypen som er vanligst i husholdningen, altså vanlig sukker. Sukrose er også å finne i planter og da først og fremst i sukkerrør. Sukrose er byggd opp av et glukosemolekyl og et fruktosemolekyl:

Glukose+fruktose= sukrose+vann

Laktose

Laktose eller melkesukker som det også kalles smaker ikke så søtt som sukrose. Laktose finnes i melk og melkeprodukter og heter derfor melkesukker. Når melken blir sur, er det melkesyrebakterier som omdanner laktose til melkesyre. Vanlig melk inneholder 4,5- 5% laktose, men det finnes også laktosefri melk som et alternativ for allergikere.

Polysakkarider

Polysakkarider er fra noen hundre til mange tusen monosakkaridmolekyler som er bundet sammen og spaltet av vann. De kalles også langsomme karbohydrater siden kroppen bruker lang tid på å bryte dem ned. Vi finner ofte polysakkarider i matvarer som inneholder andre viktige næringsstoffer, og derfor er den karbohydratkilden vi bør benytte oss mest av. Noen eksempler på vanlige polysakkarider er: stivelse, cellulose og glykogen. Alle disse er bygget opp av glykosemolekyler .

Stivelse er plantenes viktigste energireserve og blir laget i de grønne plantedelene i fotosyntesen. Mye av den hverdagslige maten vår inneholder mye stivelse; blant annet korn, poteter, brødmel og potetmel. Slike produkter er derfor en viktig del av kostholdet vårt. Stivelse er bygd opp av glukosemolekyler der det er spaltet av vann.

Glykogen

Mennesker og dyr lagrer overskudd av glukose som glykogen i muskler og lever. Når musklene arbeider brytes glykogenet ned til glukose, som cellene forbrenner i mitokondriene. Et mitokondrium er ”kraftverket” i cellene. Mitokondriene, som finnes i hver eneste celle, blir tilført næringsstoffer som den frigjør for å forsyne seg med energi som den trenger til sine oppgaver.

Glykogen består av glukosemolekyler bundet til hverandre i en forgrenet kjede.

Cellulose

Cellulose er et hvitt fast stoff som ikke er løselig i vann, og her skiller den seg fra mange andre karbohydrater. Den er derfor ikke fordøyelig og derfor et kostfiber.

Kostfiber er et samlenavn på alle ufordøyelige karbohydrater. De finnes bare i matvarer fra planteriket og man finner de oftest i de ytre delene av plantene. Kostfiber nedbrytes ikke av de vanlige fordøyelsesveskene i magesekken og tynntarmen og kommer derfor ufordøyd over i tykktarmen. Der brytes noen av kostfiberene ned av bakterier som produserer enzymet cellulase. og gir endel energi. De ulike typene kostfiber har ulike fysiske og kjemiske egenskaper, og derfor også forskjellig virkning i kroppen vår. Derfor er det viktig at vi får i oss flere typer kostfiber. Kostfibrene hindrer blant annet forstoppelse. Diabetikeres kost burde inneholde mye kostfibrer.

Cellulose er den vanligste organiske forbindelsen i naturen og den brukes til å lage papir, viskose og sprengstoff. Cellulose er bygget opp av glukosemolekyler som er bundet sammen i en rett kjede uten forgreninger.

(Kommentar: Kan bare si en ting om det over.)

Atkins dietten

Jeg fant ingen diett som var basert på større inntak av karbohydrater, men derimot en slankekur som er basert på ett mindre inntak av karbohydrater, nemlig Atkins.

Atkins dietten er altså en lav karbo diett, der man heller øker inntaket av proteiner og fett. Matvarer som kaker, brus og lignende er derfor forbudt, mens kjøtt, ost, fisk og egg er gode proteinrike matvarer. Man kan kun spise lav- karbo grønnsaker som salat, brokkoli og tomater.

I følge atkins fører et redusert inntak av karbohydrater ( mindre enn 40gram pr. dag) til at kroppen setter igang en reaksjon som kalles ketosis. Ketotis er en tilstand der kroppen bruker fett som brennstoff, noe som påvirker produksjonen av insulin og motvirker at nytt fett blir produsert og lagret.

Det er ikke lett å vurdere om denne dietten er sunn eller ikke. Dette er en av de mest effektive slankekurene og mange millioner mennesker har prøvd den. Men Mange forskere mente at det ubegrensede inntaket av fett ville føre til at kolestrolinnholdet i kroppen ville øke, og dermed føre til åreforkalkning og gi hjerteinfarkt. Etter det jeg har lært ville dette stemme; et høyt fettforbruk vil øke sjansen for hjerteinnfarkt. Men ved universitetet i Pennsylvania i USA gjorde forskere et forsøk der de skulle undersøke om Atkins dietten øker sjansen for hjerteinnfarkt, og med et overraskende resultat. De klarte ikke finne noe økt kolesterolinnhold ved bruk av Atkinson dietten. De klarte altså ikke bevise at dietten er farlig for hjertet. Hvor kaleoriene fra fettet blir av, er visstnok fortsatt et mysterium, i følge Schrødingers katt. Jeg synes dette høres rart ut.

Atkins dietten kan også gi dårlig ånde. Dette har sammenheng med med reaksjonen ketosis som er en maksimal fettforbrenning i følge Atkins. Når kroppen begynner å forbrenne fett pga. fraværet av karbohydrater, skapes biproduktet som kalles ketoner. Noen av ketonene kommer ut av pusten og gir dårlig ånde.

Det finnes flere andre ting som bryter litt med denne dietten. En ting er det at hjernecellene kun bruker glukose som brennstoff. Hjernen er ett av våre viktigste organer, og en slik dramatisk nedgang av karbohydrater kan vel ikke være bra. Jeg vet ikke hvordan dette vil slå ut, men sannsynligvis vil man bli sløvere og mer uoppmerksom. (Kommentar: Et annet problem er det at en av karbohydratenes viktigste oppgave er å tilføre kroppen vitaminer og mineraler – kunne godt ha skrevet hvordan dette fungerer.) Dette vil selvfølgelig ha en dårlig virkning på helsen. Karbohydrater er også det som får fart på fordøyelsen, og derfor kan et for lite inntak av karbohydrater (kostfiber) føre til forstoppelse.

Jeg tror det finnes få direkte sunne slankekurer. Selv om det ikke er påvist at kolestrolinneholdet i blodet stiger, er det likevel mange andre årsaker som gjør dietten usunn. Karbohydratene er nemlig viktige for at kroppen skal fungere som den skal. Atkins dietten er ganske ekstrem i forhold til mange andre dietter, og det virker, men jeg vil absolutt ikke påstå at dette er en sunn diett.

(Kommentar: God og grundig utredning om dietten.)