Problemstilling:

 

Karismatiske religiøse bevegelser:

 

- Hva er karismatiske bevegelser? ; Definisjon

- Bevegelsenes syn på sosialisering og kjønnsroller

- Hvordan er framgangsmåten for bevegelsenes rekruttering?

 

I alle disse punktene vil vi sammenlikne våre funn mellom de tre bevegelsene vi tar for oss (Levende Ord, Jehovas Vitner og Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige).

 

Vi vil også ta for oss statens behandling av gruppene (minsjonsstøtte) og bevegelsenes plass i dagens samfunn.

 

 

Karismatiske religiøse bevegelser:

 

Gruppen vår har valgt å knytte prosjektet opp mot noen av de forskjellige religiøse bevegelsene som eksisterer innenfor kristendommen. Vi kommer til å ta for oss to verdensdekkende menigheter; Jehovas Vitner og Mormonkirken, samt en norsk gruppe, nemlig Levende Ord. Samtlige av disse er organisasjoner som har fått mye forskjellig oppmerksomhet gjennom deres eksistens, og de aller fleste har vel gjort seg opp en mening om dem, på godt eller vondt.

 

Vi har valgt ut noen forskjellige punkter å konsentere oss om (jfr.probl.stilling), de fleste knyttet opp mot faget samfunnskunnskap. For hvert tema kommer vi til å benytte oss av sammenlikning, for å vise klare forskjeller gruppene imellom. Selv om en karismatisk bevegelse bygger på samme religion som basis, hersker det svært mange uoverenstemmelser, på grunnlag av forskjellige tolkninger, som vi skal forsøke å påvise som best vi kan. Vi har sendt et brev med forskjellige spørsmål til alle organisasjonene (se vedlegg), og de opplysningene vi kommer med utover i prosjektet er mye basert på svarene vi har fått.

 

Det første som må tas tak i før en går videre med problemstillingen, er å definere nøyaktig hva en karismatisk religiøs bevegelse er:

En karismatisk religiøs bevegelse kan også referers til som en sekt. Dette blir i visse tilfeller litt uklart, men noen viktige hovedpunkter har de til felles:

Det er en religiøs gruppe eller et samfunn som har brutt ut av et annet religiøst samfunn og opprettholder sitt særpreg gjennom bestemte betingelser for medlemskap.

 

De ytre årsakene til sektdannelsen kan være forskjellige. Ofte dreier det seg om momenter som man med større eller mindre rett mener er forsømt i det kirkesamfunn sekten bryter ut av. Disse momentene blir da gjerne sterkt vektlagt av den nye dannelsen. Skillet mellom sekt og kirke har ofte en sosiologisk bakgrunn. En sekt er aldri en folkekirke, men står ofte i opposisjon til denne.

 

Som nevnt stemmer ikke alt overens mellolm sekter og karismatiske religiøse bevegelser. F.eks. Levende Ord brøt ikke direkte ut av et annet samfunn, men ble egenhendig påbegynt av pastor Enevald Flåten, og ikke flere fra ett og samme trossamfunn. Og nettopp denne individualismen er et viktig poeng i selve definisjonen. Ordet karismatisk viser gjerne til utstrålingen hos én sterk leder som inspirerer og overbeviser meningsfeller. Vi skal også komme tilbake til den sterke lederens rolle i trossamfunnet.

 

Som påpekt i problemstillingen vil vi ta for oss de forskjellige bevegelsenes praktisering av kjønnsroller, sosialisering og rekruttering, samt at vi har valgt å fokusere på et svært samfunnskatuelt tema, nemlig deres standpunkt til homofili. Vi skal også ta for oss disse bevegelsenes posisjon i samfunnet i dag, og også hvordan staten velger å forholde seg til dem.

 

Vi har valgt å først si litt om hver av de forskjellige gruppene vi skal ta for oss, slik at en får et godt bilde av hvem de egentlig er.

 

Jesu Kristi kirke av Siste Dagers Hellige:

 

Innledning:

Mormonkirken ble stiftet 6.april 1830 av amerikaneren Joseph Smith. I dag er det ca. 10,3 millioner mormoner i verden, av dem har vi 4100 i Norge. Kirken driver en intens misjonsvirksomhet, og har ca. 60 000 misjonærer i arbeid. Mange av mormonungdomene i alderen 18-25 gir to år av sitt liv i misjonens tjeneste og betaler selv sine egne utgifter.

 

Lære:

Mormonenes lære skiller seg godt ut fra vanlig kristen tro.

Gud, Jesus og Den Hellige Ånd ansees som tre forskjellige personer som er ett i hensikt og fullkommenhet. Faderen og sønnen har fysiske legemer av kjøtt og bein, og de er like følbare som menneskene. Gud Faderen er Jesu Kristi kjødelige far. Mennesken har levd i en førjordisk tilværelse som åndebarn av Gud, og er komme til jorden som en del av en evig utvikling av fullkommenhet. Jesus forsoning åpnet muligheten for mennesket til å bli Gud lik, under forutsetning av at det holder hans bud. Kirken regner med fire hellige bøker: Bibelen, Mormons bok, Lære og pakter og Den koselige Perle. Jesu Kristi av Siste Dagers Hellige anser seg for å være den eneste rette kirken. Av andre kirker regnes den som et religionssamfunn med kristen bakgrunn og ikke-kristne innslag.

 

Historikk:

Som 14-åring hevdet Smith at han som svar på en bønn om hvilken kirke han skulle slutte seg til, fikk besøk av to himmelske personer; Gud og hans sønn Jesus, som fortalte at han ikke skulle slutte seg til noen av datidens samfunn. Senere fikk han i oppdrag å gjenopprette Jesu Kristi kirke og gjengi fylden av hans evangelium som var gått tapt fra jorden pga frafall fra den rette tro og lære etter Jesu apostlers død.

 

 

Jehovas Vitner:

 

Jehovas Vitner er et religionssamfunn som oppsto på 1870-tallet i USA. De ble grunnlagt av en forkynner som het Charles Taze Russel. Han forkynte og skrev om tidspunktet for Krisi gjenkomst. Bibelen er viktig i dette religionssamfunnet. De som er medlemmer av Jehovas Vitner studerer Bibelen nøye for å setter svar på livets spørsmål. De sier selv at de har innviet seg til Gud for å gjøre hans vilje, og de bestreber seg på å leve i samsvar med sin innvielse. De ønsker å la seg lede av Guds ord og Guds hellige ånd i alt de foretar seg. Det folk flest tenker på når de hører noen nevne Jehovas Vitner er deres aktive dør til dør-forkynning. Noen andre ting som er typisk for de er at de leverer ut en stor mengde trykksaker og at de ekskluderer medlemmer som ikke retter seg etter religionssamfunnets lære.

 

Jehovas Vitner ledes av et styrende råd i Brooklyn, USA. I følge deres egen statistikk er det ca 5,9 millioner aktive Jehovas Vitner på verdensbasis og ca 14 millioner mennesker har tilknytning til religionssamfunnet. Her i Norge er det ca 15.000 medlemmer, hvorav 10.000 av de er forkynnere.

 

 

Levende Ord

 

Levende Ord er en pinsekarismatisk bevegelse, med 2460 medlemmer pr 2002. Gruppen ble startet av pastor Enevald Flåten som en cellegruppe på Jæren i 1978. Flåten har siden den gang etablert en rekke menigheter i Rogaland og Hordaland. Levende Ord har nå hovedsete på Kråkenes i Bergen, hvor menigheten ble opprettet 9. august 1992. Der har Levende Ord, i tillegg til egen menighet, en egen bibelskole, to barneskoler, en ungdomsskole og en videregående skole. Det går totalt ca 400 barn på Levende Ords skoler.

 

Organisasjonen driver også med misjonsvirksomhet i Canada, Ukraina, Asia og Afrika.

 

Flåten har siden opprettelsen av Levende Ord i 1992 gitt ut tre bøker (”Gjennombruddsfolket” i 1994, ”En leder etter Guds hjerte” i 2000, og ”En familie etter Guds hjerte” i 2003).

 

Levende Ord driver for tiden med å opprette en bibelhøyskole i Århus.

 

Organisasjonen har en egen TV-kanal for å spre sitt budskap, og de selger også bøker, CD’er og DVD’er med kristent innhold. Levende Ord har en omsetning på om lag 55 millioner kroner årlig. Pastor og leder Flåten har en årslønn på ca 630 000 kr, og får i tillegg egen bil av menigheten.

 

Levende Ord har siden oppstarten i 1992 mottatt bombetrusler, og et av lokalene deres ble påtent i 1996.

 

 

Bevegelsenes ideelle kjønnsrollemønster:

 

Levende Ord:

Det er ingen hemmelighet at denne bevegelsen er den mest radikale, og også den mest frittalende. Pastor Enevald Flåten er bevegelsens ansikt utad, og det er han som bringer meninger og holdninger til allmenheten. Han har sterke meninger rundt begret kjønnssosialisering og kjønnsroller som kommer til syne i hans siste bok, En familie etter Guds hjerte. I denne boken proklamerer han at ”En kvinne skal ære sin mann, respektere sin mann, være sin manns hjelper og passe munnen sin”. Feminister kan sammenlignes med Den Onde selv, mener Flåten.

”Kjernen i feminismen er den samme som i Lucifers opprør i himmelen.

- Jeg er ikke fornøyd med å være nestkommanderende. Jeg vil være hode”, skriver Flåten.

Han mener at å passe munnen sin er en av kvinnens viktigste oppgaver. Hun skal aldri offentlig avbryte mannen, og heller aldri tale i store forsamlinger.

 

Flåten tar også for seg mannens rolle.

”Mannen er kaptein på skuta, og har både autoritet og ansvar for at den kommer trygt i havn. Det er et faktum at Gud har gittmannen oppgaver som han ikke har gitt til kvinnen.”

Flåten understreker at en mann skal forsørge familien på alle måter. Han skal vise nåde, sette grenser, elske sin kone og gjøre hjemmet om til en oase av kjærlighet. Ut fra uttalelsene fra pastor Flåten kan en dra parallellen til et patriarkat, altså et mannsherredømme. Det innebærer at samfunnet er preget av eldre menns makt over kvinner og barn og i samfunnet ellers. Det som dog avviker er at i et patriarkat er det sentrale farsrollen eller den faderlige autoriteten, og ikke mannen som mann. I Levende Ord er det noe omvendt, etter som det nettopp er mannen som styrer pga hans rolle som mann. Men fortsatt gjelder det patriarkalske organisasjonsprinsippet som preger samfunnets måte å fungere på.

 

Det er liten tvil om at Levende Ord skiller seg ganske kraftig ut i denne samenhengen. Jehovas Vitner som organisasjon stiler i hovedsak menn og kvinner på lik linje.

 

Det er også her mannen som skal fungere som hovedforsørger, men organisasjonen vektlegger lik utdanning for begge kjønn, noe som i hovedsak gjør at begge stiller likt både i internalisering- og sosialiseringsprosessen i samfunnet.

 

Det har likevel vært reist spørsmål om hvorfor ikke organisasjonen tillater kvinnelige ledere. Dette spørsmålet har faktisk ved gjentatte ganger blitt avfeid med svaret om at ”ingen kvinner ønsker å være leder i vår organisasjon”, et svar som sjelden eller aldri har blitt bestridet eller undersøkt.

 

Jesu Kristi kirke av Siste Dagers Hellige skiller seg ikke radikalt ut fra Jehovas Vitner når det gjelder kjønnsroller. De mener at menn og kvinner tilhører ulike grupper som gir alle muligheter til ansvar og tjeneste. Mennene er de som har lederstillingene i kirken når det går på den overordnede ledelsen og andre organisasjoner. Kvinnene har helt spesielle muligheter for utvikling, sosialt samvær og for å ha lederskapsstillinger som styrker kirken. Deres ideelle kjønnsrollemønster bygger på Guds vilje og likeverd for mann og vkinne i kirken.

 

Organisasjonen (som de fleste andre tilhørigheter til religion verden over) tillater likevel ikke kvinnelige prester. Dette er et yrke som skal være forbeholdt mannen mener de, ettersom Gud skapte mannen og kvinnen så forskjellige.

 

 

Sosialiseringsprosessen:

 

I denne delen av prosjektet vil vi heller ikke benytte oss mye av sammenlikning, etter som at alle tre av organisasjonene står ganske samlet i sine meninger.

 

Sosialiseringen er den prosessen der barn blir kjent med og lærer kulturen, normene og verdiene i samfunnet de lever i. I tilknytning til dette har alle bevegelsene spesielle tilbud for barn, og også egne oppfatninger om hvordan sosialiseringen skal foregå.

 

Mormonene mener at etterlikning er en svært viktig del av læringen. Barn skal ha sine foreldre som forbilder, og ta etter deres positive lyter. De har også spesiell tro på det de kaller ”kjærlig irettesettelse”. Altså å gjøre barnet oppmerksom på at det har handlet galt. Dette kan knyttes opp mot begrepet internalisering. Vi innfrir gjerne forventninger om atferd fordi omgivelsene våre forventer det. Dersom vi ikke innfrir de forventningene som blir stilt, blir vi møtt med et sett av sosiale sanksjoner som har til hensikt å justere oppførselen vår. I samfunnskunnskapen snakker en om sosialiseringsagenter, hvor familie, venner, skole og jobb er de viktigste. I karismatiske religiøse bevegelser er Gud den viktigste sosialiseringsagenten, sammen med familien. Foreldrene skal lære barnet Gud å kjenne, ved daglig bønn og andre ritualer.

 

Levende Ord vektlegger barns religiøse bevisstgjøring særskilt, og har flere barnehager, barne- og ungdomsskoler og videregående skoler. Her blir barna opplært i de fleste normale fag, med med en egen vri på undervisningen. Dvs, ingen lærere uten tilknytning til Levende Ord får undervise der, og ingen ”hedenske” skikker blir fremmet i pensum. Per i dag går det til sammen 400 barn i deres utdanningssystem.

 

Mormonene mener det er viktig at barna er venner med andre mormoner, for å kunne dele egne problemer eller erfaringer om Gud med hverandre. Med dette mener bevegelsene at en skal være rustet til å møte hverdagen i fellesskap med Gud, og også for å spre budskapet til andre.

 

 

Statlig støtte og bevegelsenes plass i samfunnet:

 

I denne delen av oppgaven skal vi kort kartlegge statens stilling til disse religiøse gruppene, og også deres posisjon i det norske samfunnet. Her blir det ikke lagt like stor vekt på sammenlikning mellom gruppene, da det blir mer oversiktlig med en overflatisk vinkling.

 

Det er klart at alle religiøse organisasjoner er helt avhengige av en form for finansiell støtte fra stat eller egne medlemmer. De tre organisasjonene vi jobber med, blir alle tilgodesett penger av den norske stat. I det reviderte statsbudsjettet ble det bestemt at 30 millioner kroner skulle bli brukt på å opprettholde og å utvikle de kristne grunnverdiene i samfunnet, og hver av de tre fikk drøyt to millioner kroner ekstra i støtte. Dette skulle være øremerket misjon, og da spesielt de ikke-kristne landene i Afrika får stor oppmerksomhet. Disse pengene skulle også benyttes til humanitert arbeid under selve misjonsføringen. Med denne utvidete støtten til de religiøse grupperingene, ga den norske stat dermed et indirekte signal om at de ønsket å motarbeide den pågående sekulariseringsprosessen som pågår i Norge. Sekularisering er den prosessen der ulike områder av samfunnet og kulturen river seg løs fra kirkelig kontroll og innflytelse. Fra å være den dominerende rammen rundt samfunnslivet blir religionen en sideordnet samfunnsinstitusjon.

 

Studier viser også at Norge er det klart minst religiøse landet i Europa, hvor kirkegjengerne stadig blir færre, og hvor Gud spiller en veldig liten rolle i vårt daglige liv. For første gang siden meningsmålinger ble tatt i bruk, sier nå under 50 % av alle nordmenn at de ikke tror på Gud.

 

Det er nettopp denne tendensen disse bevegelsene ønsker å hindre, ved å intensivere sin rekrutteringsprosess, der misjonen står i sentrum. Når en snakker om religiøse gruppers plass i samfunnet, kan en trekke inn to av de tre forskjellige perspektivene på religion og samfunn.

 

Konfliktperspektivet- religionen tjener makthaverne:

I marxismen mener en at ideologien (en betrakter religion som en ideologi) kan anses som en forklaring til folket om hvorfor de må leve undertrykket av de geistlige. Målet for Marx var å avsløre religionens sanne ansikt som ideologi: Å oppgi religion ville føre til et samfunn hvor de undertrykte ikke lenger ble ført bak lyset.

 

Funksjonalise- religion er viktig for fellesskapet:

Religion blir tillagt funksjoner som å gi menneskene en forklaring på sammenhenger i verden, meningen med livet osv. Følelsesmessig gir religion kulturelt akseptable arenaer for å uttrykke følelser og lengsler på. En kan oppsummere med at funksjonalismen mener at religion bidrar til å opprettholde den sosiale orden ved å tilby felles mening, felles verdier og felles sosiale arenaer innenfor et samfunn.

 

Det er liten tvil om at de karismatiske religiøse bevegelsene er tilhengere av den funksjonalistiske tenkemåten, og det er nettopp denne holdningen også den norske stat er opptatt av å formidle, nettopp fordi de ønsker et samfunn i harmoni.

 

 

Rekruttering:

 

Alle samfunn er avhengige av stadig nye medlemmer for å overleve. Noen faller fra, melder seg ut eller avgår ganske enkelte ved døden, og dermed er det viktig å stadig få nye individer inn for å erstatte de som faller fra. De tre religiøse gruppene bedriver alle en aktiv misjonering, og dette er deres viktigste metode for å rekruttere nye medlemmer.

 

Jehovas Vitner har i alle år hatt rykte på seg for være den kanskje mest aktive forkynnende organisasjonen i verden. Deres arbeid pågår i over 230 land ob glir ledet av det styrende råd ved hovedkontoret i Brooklyn, New York. Den enkelte menighet med dens Rikets Sal utgjør et senter for forkynnelsen av deres budskap på stedet. Hver eneste Jehovas Vitne, enten vedkommende tjener ved hovedkontoret eller et av avdelingskontorene eller i en annen menighet, utfører det som kalles felttjeneste, ved personlig å snakke med andre om Gud. Også

 

Jesu Kristi kirke av Siste Dagers Hellige er aktivt engasjert i å forkynne deres sak. Over 60,000 frivillige misjonærer over hele verden vitner om en stor oppslutning rundt bevegelsen. De fleste av dem er unge, enslige mennesker som virker på heltid i 18 til 24 måneder på egen bekostning.

Mormonene er også i likhet med Jehovas Vitner svært aktive i dør-til dør-misjon, og de deler også ut en rekke trykksaker til tilfeldige forbipasserende på gata.

 

Levende Ord er ikke like aktive på denne fronten når det gjelder aktiv misjon. Men også denne bevegelsen vektlegger å spre sitt budskap til resten av Europa. Både Dramen og Århus i Danmark får nå menigheter inspirert av Enevald Flåten og Levende Ord. Til sammen har Flåten startet opp fem menigheter i Norge. Målet er nå at Levende Ord skal starte enda flere menigheter over hele Europa.

- Det fins 250.000 byer i Europa uten menigheter. Vi opplever ikke den samme vekkelsen vekkelsen i Europa som på andre kontinenter. Derfor ser vi behovet for flere menigheter i Europa, sier Levende Ords pressetalsmann, Bjørn Olav Hammerstad til Bergensavisen.

 

At det er nettopp Hammerstad som sier dette oppleves av oss som litt pussig. Det er nemlig samme mann som svarte på vårt brev, og som i brevet mente at misjon slett ikke var et viktig punkt for Levende Ord. Snarere tvert imot, han mente at organisasjonen skilte seg ut fra andre ved å ta et passivt standpunkt.

 

Folk skulle komme til Levende Ord selv, etter en egen personlig søken de følte. Han gjorde også et poeng ut av at organisasjonen var såpass stor at per dags dato var de ikke avhengig av nye medlemmer, selv om alle selvfølgelig var velkomne. Hva som er fakta, vil ikke vi bestemme her og nå...

 

Men selve poenget med rekrutteringen til deres sosiale gruppe er åpenbar. Alle vil vokse seg store nok til å overleve lenge, og kanskje også få litt innflytelse.

 

 

Bevegelsenes syn på homofili:

 

Grunnen til at vi har valgt å inkludere dette spørsmålet i vårt prosjekt, er ganske enkel. Saken er meget dagsaktuell i skrivende stund (les: Dagfinn Høybråtens pågående taushet), og denne saken er noe som alltid dukker opp på agendan hos religiøse bevegelser.

 

Også her er det Levende Ord med pastor Enevald Flåten i spissen som tar det mest bastante standpunktet. Han har ofte rykket ut og ønsket et ramaskrik mot homofili, som han mener en synd mot Gud. Han sier videre at det er en pervers livsstil og en besmittelse av landet vårt. Flåten ble i 2001 anmeldt for å ha kommet med uttalelsen ”selv griser ved bedre enn homofile”. Saken ble henlagt pga ytringsfriheten.

Flåten ble også i fjor anmeldt da han uttalte at: ”Landet vårt må aldri bli så pervetert at vi går rundt og er redde for å bli voldtatt av homofile og lesbiske på hvert et gatehjørne”. Også denne saken ble henlagt.

Selv om han fordømmer homofili på det sterkeste finnes det fremdeles håp for ”de perverse”.

- Jeg vil si til hele vår nasjon at: Du kan bli fri. Jesus elsker de homofile, vi gjør også dét og vil gjerne hjelpe dem og redde dem. Vi kan tilby alle homofile å bli fri her på Levende Ord. Flåten uttalte dette i Tabloid på TV2 i fjor vinter.

 

Alle disse uttalelsene stammer fra Levende Ords leder, pastor Enevald Flåten. Likevel finner vi motsigelser innad i bevegelsen på grunnlag av svarene på vårt brev som vi fikk av pressetalsmann Bjørn Olav Hammerstad. Hammerstad reserverte seg såpass som til å si at homofili brøt Guds ordinerte pakt, og var derfor ikke en ideell livsførsel. Men også homofile var velkomne i Levende Ord, uten frykt for å bli diskriminerte på noen måte. Så det er tydelig at også her fins det forskjellige meningsytringer innad i menigheten.

 

Mormonkirken tar i hovedsak samme standpunkt til saken som Levende Ord, uten å være fullt så bombastiske i sine uttalelser. De mener at ekteskapet mellom mann og kvinne er selve grunnlaget til lykke i familien når det byger på gode verdier og normer. De tror at ekteskap mellom mann og kvinne er ordinert av Gud, og at de skal elske sin neste som sønner og døtre av Gud selv om noen har homoseksuelle følelser til hverandre. De mener å kunne hjelpe i deres utfordringer, men de kan ikke akseptere at de er umoralske og ødelegger det hellige ekteskap slik Gud har gitt dem for denne hensikten.

 

Også Jehovas Vitner tar et klart standpunkt til saken. De er spesielt opprørte over den offentlige aksepten homofili har fått de siste årene. Vi blir bombadert av liberale holdninger fra media, noe de mener en en forskrudd samfunnsutvikling.

 

De begrunner denne holdningen ved å vise til bibelske sitater, men også til medisinske undersøkelser. AIDS-krisen er noe de utelukkende skylder på de homofile, ettersom ”deres tøylesløse oppførsel kjenner ingen grenser” (sit. Våkn Opp! 22.februar 1999). De forklarer spredningen av AIDS ved å vise til et sitat fra en viss Dr. Joseph Nicolosi:

- At den homoseksuelle livsstilen har elementer av tvangshandlinger og avhengighet er noe mange har dokumentert. En omfattende undersøkelse viser at 28 prosent av alle homoseksuelle menn har hatt seksuell kontakt med tusen eller flere partnere. Nesten halvparten av de hvite homoseksuelle mennene sa at de hadde hatt minst 500 forskjellige seksualpartnere.”

Videre viser Jehovas Vitner til en bok om homoseksuell atferd, som sier at:

”Mange homoseksuelle er redde for bindende forhold, fortrolighet og ansvar. Trangen til upersonlig sex blir noen ganger en ren besettelse. Noen av disse personene kan delta i seksuell aktivitet ti eller flere ganger i løpet av en enkelt dag eller kveld.”

 

Det er ikke vår gruppes oppgave å dømme meninger, eller å ytre våre personlige syn på saker. Men i dette tilfeller må det vel være lov å stille seg litt kritisk til informasjonen. At de ikke oppgir om denne Dr. Joseph Nicolosi er medlem av Jehovas Vitner eller ikke, er vel naturlig, men vi personlig tror kanskje han har overvurdert antallet homofile på planeten. Han må også hatt god tid hvis han skulle ha spurt ”alle homoseksuelle menn” som sitatet sier. Noe spesielt er det også at han deretter kun oppgir tall om hvite homoseksuelle menn.

 

Resten velger vi ikke å kommentere, leseren får heller dømme selv...

 

 

Konklusjon/Resultater:

 

Det er vanskelig å gi en kortfattet konklusjon på prosjektet vårt, etter som vi ikke hadde ett konkret spørsmål å besvare. Men som en oppsummering kan vi likevel si at vi hadde alle våre egne teorier om hva vi ville finne i prosessen da vi søkte etter informasjon. Grunnen til at vi valgte nettopp dette temaet var at vi alle var interesserte i å finne ut mer om det vi trodde vi hadde full oversikt over. Sannheten er nok snarere at vi kunne skrevet flerfoldig hundre sider om hvert av temaene vi har valt å gå inn på, men vi kjenner våre egne begrensninger.

 

Så istedenfor å gjengi mye av de vi har skrevet om i korte fraser, lar vi heller produktet tale for seg.

 

 

Kilder:

www.watchtower.org

www.levendeord.no

www.mormons.org

www.ba.no (søkeord i arkiv ”levende ord”)

www.google.com (søkeord ”karismatiske religiøse bevegelser”)

Norges store leksikon

Våkn opp! (Jehovas Vitners faste tidsskrift)