Innledning

Jeg har valgt å skrive om politi. Jeg har vært sikker på at jeg skal bli politi i ca 1 år nu. Har vært veldig interessert i dette yrket. Valget mitt falt nettopp dette på yrket fordi jeg liker og jobbe med mennesker, pluss at jeg liker spenning i livet mitt, på en positiv måte. Dessuten har jeg både bekjente og slektninger som jobber innenfor denne bransjen, og har derfor kunne brukt dem som hjelp og veiledere underveis. Jeg har valgt å intervjue to polititjenestemenn en i Bodø og en i Oslo. Jeg intervjuet to polititjenestemenn fordi jeg hadde lyst å vite om det var forskjell på di svarene jeg fikk.

 

Dette er et yrke jeg er fast bestemt på å bli. Jeg har valgt å gå på Bodin videregående skole. Og så velge idrettsfag. Jeg er en gutt som liker idrett så det vil passe meg fint å gå på idrettsfag.

              

 

Innholdsfortegnelse

Innledning

Skolegang

Etter videregående skole

Intervju

Om yrket

Distinksjoner i politiet

Stipend og studielån

Konklusjon

Kildehenvisning

 

 

Skolegang

For å bli tatt opp som student ved politihøgskolen kreves det generell studiekompetanse. Generell studiekompetanse kan oppnås på flere måter. Det vanligste er å fullføre og bestå 3-årig videregående skole.

 

Siden jeg trives så godt med sport så ønsker jeg å kombinere almene fag med sport. Hvis jeg velger studieretningsfag fra idrettsfag, har jeg følgende muligheter på VKI:
1) ønsker du å fordype deg i ny idrett, må du velge aktivitetslære Ia (5 t)
2) ønsker du å fordype deg i den idretten du har valgt, må du velge aktivitetslære Ib (3 t)

 

Studieretningen for idrettsfag gir en idrettsfaglig opplæring og generell studiekompetanse, men er også et tilbud til deg som ønsker å kombinere utdanningen med toppidrett. I idrettsfag legges forholdene til rette for å utvikle den enkeltes evne til prestasjoner samtidig som idretten ses i sammenheng med blant annet kultur, norske tur- og friluftslivstradisjoner, helse, etiske normer og verdier. Utdanningen gir deg også ferdigheter og erfaring med ledelse av grupper. Dette gir deg grunnlag for å ta på deg instruksjons- og lederoppgaver innen idrett og friluftsliv.

 

I aktivitetslæren skal du få praktiske erfaringer med, ferdigheter i og kunnskaper om et variert utvalg av idretter, friluftsaktiviteter og en fordypningsidrett. Gjennom egenutvikling basert på planlegging og systematisk trening i fordypningsidretten skal du erfare hvordan du kan utvikle ferdighetene dine. Standpunktkarakter gis på grunnlag av en samlet vurdering der ferdigheter, gjennomføring, innsats og kunnskaper vektlegges likt.

 

I treningslæren undervises det om forebygging av idrettsskader, hovedprinsipper for nerve- og muskelbevegelser, næringsstoffer i energiomsetningen, energifrigjøring og kosthold.

 

I faget idrett, kultur og samfunn får du kunnskap om idrettens utvikling i Europa fra antikkens Hellas og Romerriket og fram til i dag. Det legges vekt på norsk idrett og på sammenhengen mellom organisert idrett, offentlige etater og politiske organer som er sentrale i idrettsarbeidet. Videre skal du forstå hva idretten som kulturbegrep innebærer.

 

I faget ledelse og instruksjon får du kunnskaper om planlegging av aktiviteter for barn og unge. Du skal også kunne gjøre rede for undervisningsmetoder, trygghet og motivasjon blant utøvere, og du skal kunne ta ansvar som treningsleder/-instruktør.

 

For meg er det ikke mulighet og være lærling. Fordi jeg skal inn på idrettsfag. Det er bare yrkesfag elever som må være lærlinger.

 

Grunnkurs idrettsfag

Dette grunnkurset går over et år og har 35 timer/uke:
Felles allmenne fag (23 timer/uke)
5 Engelsk
5 Matematikk
5 Naturfag
4 B-språk eller C-språk
4 Norsk
Studieretningsfag (10 timer/uke)
6 Aktivitetslære
4 Treningslære
Valgfag (2 timer/uke)

 

Kompetanse: Grunnlag for å søke VK1 idrettsfag, IKT-driftsfag (studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag) eller teknisk tegning (studieretning for tekniske byggfag)

 

VK1 idrettsfag

Felles allmenne fag (11 timer/uke)
5 Norsk
4 B-språk eller C-språk
2 Samfunnslære
Studieretningsfag (17 timer/uke)
9 Aktivitetslære
3 Idrett, kultur og samfunn
3 Treningslære
2 Ledelse og instruksjon
Studieretningsfag til valg (5 timer/uke)
Valgfag (2 timer/uke)

 

Kompetanse: Grunnlag for å søke VK2 idrettsfag Timene kan brukes til studieretningsfag fra studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag eller fordypning i idrettsfag etter bestemte retningslinjer

 

VK2 idrettsfag

Felles allmenne fag (12 timer/uke)
5 Norsk
4 Nyere historie
3 Religion og etikk
Studieretningsfag (17 timer/uke)
8 Aktivitetslære
3 Idrett, kultur og samfunn
3 Ledelse og instruksjon
3 Treningslære
Studieretningsfag til valg (4 timer/uke)
Valgfag (2 timer/uke)

 

Kompetanse: Bestått VK2 gir generell studiekompetanse Timene kan brukes til studieretningsfag fra studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag og/eller fordypning i idrettsfag etter bestemte retningslinjer.

 

 

Etter videregående

Etter 3 år på videregående skole ønsker jeg å søke på politihøgskolen. Politihøgskolen ligger i Oslo og i Bodø. Jeg ønsker å studere i en anna by en Bodø, da er Oslo det eneste alternativet mitt.

 

Politihøgskolens oppgave:
Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjon for politiet og lensmannsetaten og er underlagt Politidirektoratet. Politihøgskolen har til oppgave å:

• gi grunnutdanning for tjeneste i politi- og lensmannsetaten
• gi etter- og videreutdanning innen høgskolens fagområder
• drive forsknings- og utviklingsarbeid innen høgskolens fagområder
• drive opplysningsvirksomhet innen høgskolens fagområder

Politihøgskolen skal gjennom undervisning og forskning sikre politi- og lensmannsetaten kvalifisert personell for de arbeidsoppgaver etaten er tillagt. Utdanningen skal styrke og utvikle de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som politirollen krever.

 

Politihøgskolens grunnutdanning er et treårig studium som skal gi praktisk og teoretisk opplæring for tjeneste i politiet og lensmannsetaten. Studiet skal utvikle studentenes forståelse av alle sider ved politiets rolle og oppgave i samfunnet - herunder både den forebyggende, kontrollerende og håndhevende side. Studentene skal tilegne seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter, samt gode yrkesetiske holdninger, slik at de blir vel skikket til polititjeneste. Utdanningen innledes med ett års studier ved Politihøgskolen. Deretter følger ett års praksis ved et politidistrikt og et avsluttende studieår ved Politihøgskolen.

 

Populært
Politiutdanningen er et populær utdanningsvalg. I år har 2399 søkte seg til Politihøgskolen, og konkurransen blant de som kalles inn til opptaksprøver er knallhard. For å komme gjennom nåløyet må søkerne bestå tøffe fysiske tester i blant annet kondisjon, styrke og svømming. I tillegg må de gjennom intervjuer og psykiske tester. 288 fikk til slutt få tilbud om en studieplass i Oslo eller Bodø.

 

Formelle krav

• Norsk statsborger.
• Generell studiekompetanse fra videregående utdanning, herunder minst karakteren 3 i gjennomsnitt for norsk hovedmål, eller tilsvarende nivå i nytt karaktersystem.
• Nødvendig modenhet og personlig skikkethet for tjeneste i politi- og lensmannsetaten.
• Ha tilfredsstillende fysikk, herunder gjennomgå og bestå en fysisk test fastsatt av Politihøgskolen.
• Ha god helse, herunder tilfredsstille de til enhver tid gjeldene helsekrav (bl.a. normalt fargesyn og synsstyrke uten korreksjon på begge øyne som ikke er dårligere enn 5/10, 6/12, 0.8).
• Plettfri vandel.
• Førerkort klasse B.
• Svømmeferdighet.
• Fylt 20 år det året de tas opp.

 

Hvem blir student?

De søkere som nemda har godkjent basert på en totalvurdering av kvalifikasjoner og skikkethet, tas opp etter de poengberegningsregler som følger av gjeldende regler for opptak til høgskoler under universitets- og høgskoleloven. I denne totalvurderingen blir det lagt vekt på:

• Muntlig og skriftlig fremstillingsevne
• Motivert og reflektert i forhold til politirollen
• Modenhet, herunder empati og vurderingsevne
• Naturlig myndighet og naturlig autoritet
• Målbevisst og initiativrik
• Bevissthet om egne positive og negative sider

 

Ved opptaket i 2004 måtte søkerne ha 47 konkurransepoeng for å bli innkalt til opptaksprøver. De som ble tatt opp hadde 51 konkurransepoeng. Konkurransepoeng = skolepoeng + alderspoeng + poeng for høyere utdanning/folkehøgskole og avtjent førstegangstjeneste – karakterpoeng – fordypningspoeng – realfagpoeng. Det er en Politihøgskole i Norge med hovedsete i Oslo og en avdeling i Bodø. Kravene er derfor helt like enten du skal være student i Oslo eller Bodø.

 

Politiyrket leder til mange jobbmuligheter. Du kan jobbe som vanlig politibetjent med den 3 årige utdanningen, eller videreutdanne deg:

 

ETTERFORSKING:
Etterforskning av helsepersonell
IT-kriminalitet
Kriminaletterretning
Kriminalteknikk og brannetterforskning
Miljøsaker
Etterforskning i narkotikasaker
Etterforskning i tegn og symptomer på misbruk av narkotika eller andre rusmidler
Seksuelle overgrep
Trafikketterforsking
Utlendingsrett og kulturforståelse
Økonomiske straffesaker

 

OPERATIVE DISIPLINER:
Arrestasjon- og selvforsvarsteknikk
FN-tjeneste
Fredsbevarende oppgaver
Forebyggende politiarbeid
Hundekurs og -godkjenning
Krise og gisselforhandlinger
Opplæringsansvar leir GU3
Redningstjeneste
Spesiell og generell politiberedskap

 

LEDELSE/ADMINISTRASJON/PÅTALE/SIVILE GJØREMÅL/DIVERSE
Administrativt personell
Lokal påtalemyndighet
Arrestforvarere
Funksjonsrettet ledelse
HMS-rådgivere
Instruktørutdanning
Ledelse og organisasjonsutvikling 1 (LOU 1)
Ledelse og organisasjonsutvikling 2 (LOU 2)

Materielladministrasjon og byggforvaltning
Operativ ledelse
Pedagogiske kurs
Schengenimplementering
Sivile gjøremål
Stabsopplæring
Topplederutdanning - faglig utvikling
Utdanning for administrasjonssjefer

 

 

Her er et intervju med en utdannet polititjenestemann i Bodø.

 

Jeg dro til politistasjonen og intervjuet en utdannet polititjenestemann. Det var veldig lærerikt og interessant.

 

1. Må man ha førerkort for å søke politihøgskolen?

Ja, man må ha førerkort klasse B.

 

2. Hvor lang er grunnutdanningen på Politihøgskolen?

3år.

 

3. I løpet av den 3-årige utdanningen ved politihøgskolen skal man gjennom
et praksisår. Hvilket år?

I det andre studieåret.

 

4. Hvorfor ble du politi?

Jeg bestemte meg ganske tidlig for at jeg ville bli politi, og det blei jeg. Jeg syntes det var et inntresant yrke. Jeg har alltid likt action.

 

5. Hvor studerte du?

Jeg studerte på politihøgskolen i Bodø.

 

6. Har du noen etter utdannelser innenfor politi?

Nei, det har jeg ikke, men jeg har planer om det.

 

7. Hvor jobber du, og hva består dine arbeidsoppgaver i?

Jeg jobber innenfor orden (seksjon for problem orientering). Jeg kjører ut, går i glasshuset. På vakt.

 

8. Er Bodø politikammeret delt inn i flere ulike enheter avhengig hvilke arbeids oppgaver man har?

Ja, det er mange enheter for eksempel orden (seksjon for problem orientering), etterforsking og sivile

 

9. Hva opplever du som spennende i ditt arbeid?

Mangfoldet. Man vet aldri hva som venter, når vi kommer til et åsted. Det er alltid noe nytt.

 

10. Hvordan er mulighetene til å få jobb etter man er ferdig med politihøgskolen?

Det er vanskelig å få jobb i byer generelt. Det er mange som drar til en litt mindre plass og blir lensmann. Så flytter man til noen større byer etter hvert. Bodø, Stavanger, Bergen, Tromsø og Trondheim er de plassene der det er vanskeligst å få seg jobb.

“så legger han til:” men i Oslo er det så mye som skjer at det er ikke så vanskelig å få seg jobb

 

11. Er det mange jenter som velger politiyrket?

På politihøgskolen i Bodø er det 1/3 som er jenter mens 2/3 er gutter. Men det blir flere og flere.

 

12. Hvor mye tjener en polititjenestemann?

Man begynner med en lønn på ca 250 000kr - 300 000kr men det kommer helt an på hvor mye man jobber skift. Det er ikke helt uvanlig å tjene 350 000kr i året uten at man jobber seg i hjel. Men man tjener mer hvis man har en ekstra utdannelse innenfor politi

 

13. Er det mye kriminalitet i Bodø politidistrikt? Hvilken årstid er det mest kriminalitet?

Ja, det er en del kriminalitet her i Bodø. Det er mest narkotika.

 

Om sommeren er det mindre kriminalitet, men det er ikke så lite kriminalitet at alle kan ta seg sommerferie. Det er mer kriminalitet om vinteren. Da er det mest biltyveri og innbrud.

 

14. Har du noen gang vært nødt til å rykke ut med våpen?

Ja, det har jeg. Hvis det er noen som raner en bank/butikk så får vi tillatelse hos sjefen vår til å rykke ut med våpen. Han legger til at det mest brukte “våpnene” politiet bruker er pepperspray.

 

15. Har du noen gang vært redd på jobb?

Nei, det har jeg faktisk aldri vært, heldigvis.

 

16. Hva er mest stressende i politiyrket?

Det er å ikke ha kontroll. For eksempel hvis man går i glasshuset på en lørdags natt, så er vi bare 2 stk som går vakt i lag, så skjer det to hendelser samtidig. Da blir man stressa. Men det kommer helt an på person til person.

 

 

Her er et intervju med en utdannet polititjenestemann, fra Oslo.

Jeg ringte til min fetter i Oslo som er en utdannet polititjenestemann. Jeg fikk et intervju med han. Veldig lærerikt, interessant og viktig informasjon til senere bruk i mitt senere liv.

 

1. Hvorfor ble du politi?

Jeg ble sikker på at jeg skulle bli politi når jeg var ferdig med videregående. Jeg var i militærpolitiet når jeg var i militæret. Jeg liker å jobbe med mennesker, det er et utfordrene yrke. Jeg ville jobbe med et yrke der jeg er trygg og for andres sikkerhet.

 

2. Hvor studerte du?

Jeg studerte på politihøgskolen i Oslo.

 

3. Har du noen etter utdannelser innenfor politi?

Ja, jeg har flere etterutdannelser i politiet. Jeg har etter utanna meg i kriminalitet og narkotika.

 

4. Hvor jobber du, og hva består dine arbeidsoppgaver i?

Jeg jobber i noe som heter politipost, det vil si at jeg er ute med patruljebilen, passer på sikkerheten, drar til skoler og holder foredrag.

 

5. Er Oslo politikammeret delt inn i flere ulike enheter avhengig hvilke arbeidsoppgaver man har?

Ja. Det er veldig mange ulike enheter.

 

6. Hva opplever du som spennende i ditt arbeid?

Jeg jobber morgen og seint om kvelden, det er bra når man har unger og dame. Det er veldig mye skift.

 

7. Hva opplever du som spennende i ditt arbeid?

Det skjer alltid noe nytt på jobb. Det er spennende.

 

8. Hvordan er mulighetene til å få jobb etter man er ferdig med politihøgskolen?

Det er store muligheter for å få seg jobb. Men det er ikke like lett å få seg jobb i Oslo som i de andre byene i Norge.

 

9. Er det mange jenter som velger politiyrket?

Det jobbes med å få flere jenter med i politiyrke. Akkurat nå er det ca 1/3 jenter som studerer på politihøgskolen.

 

9. Hvor mye tjener en polititjenestemann?

Man tjener ca 290 000kr i året. Men man kan tjene mye mer viss man jobber mye overtid, men man trenger ikke å jobbe seg i hjel for å tjene godt i politiyrket.

 

10. Er det mye kriminalitet i Oslo politidistrikt? Hvilken årstid er det mest kriminalitet?

Ja, det er en del kriminalitet i Oslo politidistrikt. Det er den byen med mest kriminalitet, så ja det er det.

Vinteren/høsten. Fordi da blir det mørkt tidlig så da er det lettere og stjele, bryte seg inn i leiligheter/hus.

 

11. Har du noen gang vært nødt til å rykke ut med våpen?

Ja, det har jeg, det var ikke særlig artig.

 

12. Har du noen gang vært redd på jobb?

Ja, det har jeg. Jeg blei redd på min egen sikkerhet.

 

13. Hva er mest stressende i politiyrket?

Det er når vi rykker ut og møter folk med våpen. Det er også mye stress med for mye overtid. Det er mye narkotika bruk i Oslo, så det blir mye jobbing med det.

 

 

Om yrket

 

Spesielle egenskaper/ferdigheter som kreves i yrket

Politiyrket er et utfordrende og aktivt yrke. Alle som ønsker å bli politi, må være motivert for yrket. Det betyr igjen at en må ha lyst til å ha kontakt med alle typer mennesker, og alltid være innstilt på å gjøre en god innsats for publikum og samfunnet.

 

Politiet må forholde seg til ulike mennesketyper, etater, organisasjoner og bedrifter. Dette mangfoldet stiller krav både til toleranse og til samarbeidsevner.

 

Politi- og lensmannsetaten har en viktig funksjon i vårt samfunn. En bør være godt orientert om politiets rolle i en større sammenheng.

 

Polititjenestemenn- og kvinner må regne med forskjellige påkjenninger: Farlige situasjoner, personlige tragedier og konflikter av ulike slag. Det krever snarrådighet og god vurderingsevne.

 

Politiet er avhengig av en god gjensidig kontakt med publikum. Derfor er det alltid like viktig å møte publikum med åpenhet, forståelse og vilje til å hjelpe. Slik skapes tillitsforhold som er av uvurderlig verdi i det daglige arbeidet. Det er øvre aldersgrense og heller ingen høydekrav.

 

Hvilke arbeidsoppgaver

Polititjenestemenn- og kvinner er ansatt i staten, og har derfor ordnede arbeidsforhold og egen pensjonsordning. I dag er det ca. 10 000 stillinger i politi- og lensmannsetaten. Dette er trygge arbeidsplasser. Alle stillingene er opprettet fordi det er viktige oppgaver som skal løses, både i dag og i årene framover. Det vil derfor alltid være behov for medarbeidere med engasjement og positive holdninger.

 

Lønn

Lønnen ligger på ca 300 000kr i året. Men det er ikke noe problem og komme seg opp til en lønn på 350 000 kr men da må en jobbe skift/overtid.

 

Mannsdominert/kvinnedominert

Har tradisjonelt vært mannsdominert yrke. Flere og flere jenter søker seg inn på politihøgskolen. I dag er det: 1/3 som er kvinner på politihøgskolen og 2/3 som er menn.

 

Jobbmuligheter

For tiden er det ganske vanskelig å få seg jobb som politibetjent i de store byene. Men hvis en er villig til å flytte til et mindre sted er mulighetene store.

 

 

Lån og stipend

Elever eller lærlinger i vanlig videregående opplæring kan ha rett til stipend og lån fra Statens lånekasse. Foreldrenes inntekt og formue bestemmer om en får lån/stipend og i tilfelle hvor mye.

 

Det som skiller stipend fra lån er at stipendet ikke må betales tilbake. Det finnes mange forskjellige typer stipend som man kan få ho lånekassen under videregående utdanning. Det er:

- Borteboerstipend

- Reisestipend

- Sykestipend

- Fødselsstipend

Hvis man har mange søsken i videregående utdanning kan stipendet bli høyere enn normalt.

 

Borteboerstipend

Borteboerstipendet kan man få hvis man borte fra foreldrene, og man er i en av situasjonene nedafor:

- Man bor minst 40 km fra hjemmet

- Reisetiden mellom hjem og skolen er over 3 timer tur/retur

- Det er forhold som gjør at man ikke kan bo hjemme under utdanningen

 

Borteboere som er under 19 år og som er under videregående opplæring får et stipend på 3225kr pr måned.

 

Reisestipend

Hvis man går på skole lag borte fra hjemmet kan man få reisestipend. Lånekassens satser gjelder 3 tur/retur reiser i løpet av et undervisninger. En egenandel på 900 kr blir trukket fra.

 

Sykestipend

Hvis man er syk i mer enn 2 uker og ikke kan følge undervisningen kam man hvis man har lån få omgjort det til stipend i inntil 3måneder pr undervisningsår , men man må ha vært frisk da undervisningen begynte. Elever som ikke har lån kan ikke benytte seg av dette tilbudet.

 

Fødselsstipend

Hvis man får barn under undervisningsåret kan man få Fødselsstipend i 3 uker før og 39 uker etter fødselen. Fødselsstipend blir utbetalt selv om man velger å ta permisjon fra utdanningen.

 

 

Konklusjon

Jeg valgte å skrive om yrket politi fordi det virket både spennende og interessant. Jeg har alltid vært glad i å jobbe med prosjekter og samarbeid med andre mennesker, og det er veldig sosialt og jobbe i politiyrket. Igjennom prosjektet har jeg lest, skrevet og lært en hel masse og ting innenfor utdanning som jeg aldri har tenkt på før. Dette er veldig positivt.

 

Politiyrket er et yrke som krever innsats, kreativitet og samarbeid. I begynnelsen av prosjektet var politiyrket et yrke som bare virket spennende for meg. Men under nøyere studering og arbeid med temaet, har jeg bare blitt mer og mer sikker på at det er nettopp politi jeg har lyst til å bli.

 

Uansett hvor jeg ender opp når det gjelder utdanning og yrker, føler jeg at dette prosjektet har hjulpet meg en og del. Jeg har lært masse om utdanning og ikke minst hva politiyrke består i. Dette kommer jeg til å ha glede av når videregående skole nærmer ser også senere i livet.

 

 

Kildehenvisning

www.ped.lex.no

www.google.no

www.phs.no

Intervju med Bjørn-Magne Rafnum og intervju med en polititjenestemann på politihuset i Bodø.

www.bodo.politiet.no