Oppgave A

 

Mellomkrigstiden

Hvordan hadde det seg at kirken og nazismen, som i dag er så forskjellige, arbeidet sammen i årene 1930-1950?

 

På denne tiden ble Adolf Hitler sett på som tyskernes redningsmann, spesielt av ungdommen. De mente at dette var den første gangen i deres liv de ble tatt alvorlig. Nazistene dannet organisasjoner hvor ungdommen kunne samles og snakke om ”frelsen” og de nye tiltakene som var satt i stand for dem. Guttenes ordning ”Hitler Jugend” og jentenes „Bund Deutscher Mäder.“ Her lærte de hvordan det var å være voksen og om nazistene.

 

Den lutherske kirke

Den lutherske kirke ble rammet av en dyp splittelse blant de troende. Fordi mange satte pris på Hitler.

 

Noen var så enige at de dannet sin egen kirkegruppe, ”Tyske kristne”. De ga full og hel støtte til Hitler. Synd og nåde, tilgivelse og ydmykhet ville de erstatte med det tyske folks ære og verdighet, selvhevelse og stolthet. Målet var å omforme troen og bibelen til mer Germansk. I 1934 måtte til og med prestene være av arisk rase. Andre var helt uenige med nazistene om at det fantes noen som var bedre enn andre. I 1934 dannet de ”Bekjennelse kirken.” Dette ble det slått hardt ned på, mange ble arrestert og lederne ble utsatt for nazistenes overgrep

 

Den katolske kirke

Den katolske krike greide seg bedre fordi de hadde dannet en internasjonal organisasjon som var sterke og sto sammen.

 

Før Hitler kom til makten advarte kirken mot nazistene. Men i 1933 inngikk paven en avtale med Hitler der han ble lovet store fordeler hvis alle biskoper og erkebiskoper skrev under på et hyrdebrev der de ønsket Hitler og nazistene velkommen. Men noen år senere måtte paven innse at han hadde blitt snytt som de fleste andre. Adolf hadde ikke holdt sin del av avtalen. Før krigen protesterte de av og til, men reagerte bare når det gikk ut over deres egne.

 

I 1933 oppløste paven det eldste katolske partiet i Europa, dermed hjalp han Hitler til å få all makta. Fram til da hadde katolikkene blitt nektet å være med i nazi- partiet, men nå som de ikke lenger hadde sitt eget parti støttet katolikkene nazist- partiet helt fram til 2. verdenskrig.

 

I 1937 tok paven et oppgjør mot nazistene, han kalte den ”avgudsdyrking” og fordømte raselæren.

 

Nazistenes menneske syn

 

Den lutherske kirke

De fleste likte tanken på raseforskjeller i samfunnet. At den tyske rase (ariske) hadde den høyeste statusen og var ”overhodet” i samfunnet. De likte også at Hitler gikk inn for å ordne opp i samfunnet, satte grenser og bestemte.

 

Den katolske kirke

Katolikkene tok stor avstand fra raselæren. Spesielt dårlig likte de at utviklingshemmede og sinnslidende personer ble drept bare på grunn av at den germanske rasen måtte være ”ren.”

 

Dette ble stoppet offentlig fordi katolikkene gjorde motstand, men det holdt fortsatt på i det skjulte. Galen Münster er kjent for motstanden mot raselæren.

 

Nasjonale hensyn

Hitler hadde også flere positive ideer. Han bygde et enormt veinett som sysselsatte mange arbeidere. Han bygde også fabrikker og skoler. Dette var veldig poppulært hos folket, for det var dårlig arbeidsvilkår. Hitler var selv fra en katolsk familie, men hatet katolikkene og foraktet protestantene. Han inngikk allikevel avtaler med begge to og for å få oppslutning poengterte han av og til at kristendommen var grunnlaget for det tyske folkets moral.

 

Den lutherske kirke

Flertallet i den lutherske og andre protestantiske kirkesamfunn håpet nazistene ville skape en bedre tid og at det igjen skulle være stolte av å være tyske. De lukket øynene for den uretten som rammet svake og mindretallsgrupper i samfunnet.

 

Den katolske kirke

Paven gav fra seg den makta han hadde til Hitler. Det finnes sikkert en forklaring på hvorfor han ga den bort, men jeg har ikke funnet noe litteratur om det. Men jeg tror han ga bort makta, fordi det var det han trodde var best eller følte seg truet av nazistene.

 

I slutten av 1941 etter Tyskland angrep Sovjetunionen, utalte alle biskopene sin støtte til krigen, altså på Hitlers side. Allikevel likte de ikke Hitlers menneskesyn.

 

Kirkens oppgjør mot nazismen

Den kristne kirke har kanskje litt av skylden for anitjødiske holdninger i Europa de også? Jødehatet kom ikke bare med Hitler, men har preget Europa gjennom mange hundre år. Litt på grunn av kirken var jødehatet utbredt blant folk flest. Men aldri før at Hitler kom til makten har det hvert snakk om jøde utryddelse. På tross av dette har det hvert mange opprørere.

 

Den lutherske kirke

Mindretall og opprørsprester stiftet bekjennelseskirken. De var svært imot nazismen og de hadde noen ”store” ledere som formidlet deres meninger. Da presten Niemöller ble fengslet ble dette kirkesamfunnet verdenskjent.

 

Bonhoeffer var en av de mest aktive i Bekjennelse kirken og en flink forsker. Før krigen brøt ut fraktet noen av hans amerikanske venner han over til USA for å berge hans liv, men han ville ikke svikte sine venner i motstandbevegelsen. Han dro tilbake til krigen etter kort tid. April 1945 ble han fengslet og sommeren 1944 hadde de funnet bevis for at Bonhoeffer hadde vært aktiv i Bekjennelse kirken. 9. april 1945 ble han henrettet og drept.

 

Blant det tyske folk var det mange som forsvarte jødene. Høsten 1938 sviktet lederen i den kristne kirke, de tidde om det som hendte.

 

Den katolske kirke

I München var det en hemmelig ungdomsgruppe på seks, som kalte seg ”Den hvite rose” De nektet å bøye seg for Hitler og de formidlet sine meninger til folket. Med stor fare for sine liv fikk de trykt og spredt flere nummer av en avis som skulle vekke folket og se hva de drev med. En dag etter skolen la søskenparet Hans og Sophie ut aviser på skolen når de trodde ingen så dem, men det var to øyne som fulgte med dem. De ble fengslet og halshugd på stedet den 22.2.1943. Rett etter at Sophie ble fengslet, sa hun: ”hva gjør vel det når tusenvis av mennesker vekkes av det vi har gjort?.

 

Oppgave B

Når vi leser om kirkenes holdninger til nazismen og hvor fort de ga etter, tror jeg det er viktig at vi prøver å forstå hvorfor de fort fikk nye meninger om nazistene. For nesten ingenting av tankegangen til Hitler var i likhet med kirkens. Ideene hans fikk raskt stor støtte i folket, og kirken var kanskje redd for å bli upopulær i en vanskelig tid.

   

I skole boka og andre steder står det en hel del om hvor grusomme nazistene var mot jødene, men også mot de som gjorde motstand mot dem. Dette tror jeg var en av grunnene til at kirken byttet side så raskt, de var redde for nazistenes overgrep. Hitlers ideer ble også satt ut i live og gjorde livet enklere for mange familier som også gjorde inntrykk på kirken.

 

Å gjøre motstand mot nazistene i Tyskland var ikke like enkelt som i Norge. I Tyskland ble du sett på som en landsforræder hvis du gjorde motstand mot Hitler. Derfor var det enda færre som turte å ta opp kampen mot nazistene. i Norge var det omvendt der ble motstanderne beundret av det norske folk. De tyske anklagere ga sterke tilbakemeldinger, her er et utdrag gitt til Bonhoeffer ”som forræder mot Tyskland har de utelukket deg selv fra felleskap med det tyske folk.”

 

På denne tiden var det lite kommunikasjon mellom land så mye av det som hendte var lett å holde hemmelig. Det sies også at mange ikke var klar over hva som var i ferd med å skje.

 

Hvis kirkene hadde brukt makta si på en helt annen måte tror jeg mange liv ville blitt spart. Paven skulle for eksempel ikke gitt bort makta si til nazi- partiet, og kirkene skulle vært litt mer frampå i begynnelsen og holdt ut. Da hadde det blitt vanskeligere for Hitler og skaffet seg så stor makt.

 

Kirkesamfunnene var til en viss grad en støttespiller for nazismen. Religion var en viktig del av hverdagen til folket. Hvis kirkene hadde stått imot nazismen kunne historien blitt en annen. Paven og biskopene burde talt til ”folket sitt” og det samme burde den lutherske kirke. Jeg tror hvis alle kirkesamfunnene hadde reist seg opp og stått sammen, ville de ha svekket nazismen. Sammen med motstand fra Storbritannia og Frankrike ville kanskje ikke Hitler fått så stor makt eller klart å skape så stort hat i folket.

 

Alle burde ha reagert MYE før på de fæle hendelsene som hendte!

 

 

Kilder:

 

Bøker:

KRL- boka” midt i vår tid” (Kapitel 4.)

Samfunnsfag- historie (Kapittel 4.)

 

Internett:

http://www.daria.no/skole/?tekst=1395

http://www.utrop.no/temasider/index.html?catid=130

http://mix.hive.no/macarony/a2c/praksis_8.htm