I denne oppgaven skal jeg presentere 1700 tallets litterære periode med bakgrunn i stikkord som bl.a. klassisisme og opplysningsfilosofi. I tillegg skal jeg ta for meg en kjent forfatter fra perioden, da har jeg valgt Ludvig Holberg. Til slutt skal jeg ta for meg ”Jeppe på berget” som han har skrevet.

Denne perioden,1700 tallet, omtales gjerne som opplysningstiden, men strekker seg egentlig fra den engelske revolusjonen i 1688 til den franske revolusjonen i 1789. Handelen blomstret og det ble en økonomisk oppgang. I kjølvannet av dette vokste det fram en ny klasse som ble kalt handelsborgerskapet. Det var blant disse at tradisjonen med bl.a. te-selskap startet. Her kunne de diskutere politikk, kunst og litteratur. Handelsborgerskapet ble en viktig gruppe i samfunnet, og det var de som etter hvert ble publikum til Holbergs’  komedier. De hadde også stor tro på fornuften som var en forutsetning for klassisismen. Klassisismen gikk bort fra barokkens sterke virkemidler, svulmende og billedrike stil. Nå ble det en enklere og mindre følelsesladet stil. Klassisistene var inspirert av kunst og litteratur fra antikken og ved hjelp av særlig Aristoteles fant de fram til regler hvordan litteraturen skulle skrives. Slik kom de fram til de tre enhetene i dramatisk diktning. Det skulle være enhet i tid, sted og handling. Det vil si at: stykket skulle fortelle en sammenhengende, avsluttet historie. Stykket skulle ikke strekke seg over mer enn en dag. Og stykket skulle utspille seg på ett sted. Fulgte de disse reglene mente de at de fikk den ønskede harmoni i diktningen.

I denne perioden oppstod det også nye prosasjangere. De viktigste var epigram, epistel, essay og romanen. Et epigram er et kort, fyndig og ofte satirisk dikt som ofte gir utrykk for en tanke eller beskriver en person. I denne perioden kunne det ta form av en gravskrift. Epistel er et dikt eller en avhandling som er skrevet i brevform. De to siste sjangrene er kanskje mer brukt i dag en de to første. Noen vil si at romanen er borgerskapets viktigste sjanger.

På denne tiden begynte folk å rette kritikk mot stat og kirke. De nye filosofene hevdet at folk måtte mene og tro hva de selv ville. Toleranse var en av de viktigste kampsakene til filosofene, samtidlig som de kjempet for tanke-, tros- og ytringsfrihet. To franske filosofer som het Voltaire og Rousseau var blant de mest kjente. De kalte seg for opplysningsmenn. De støttet seg på naturvitenskapen og la vekt på erfaring og fornuft. Det ble lagt mer vekt på sanser og følelser, og de fant forklaringer på ting uten at det var bundet opp mot noen Gud. Gudsoppfatningen endret retning mer mot deisme. Deisme er en filosofi som hevder at det fins en gud som har skapt alt, men at han ikke styrer verden eller åpenbarer seg. Dette førte til at hvert enkelt menneske fikk muligheten til å utvikle seg selv og tilegne seg kunnskap. Ved å benytte denne formen for opplysningsfilosofi ble folket mer opplyst. De mente at det opplyste menneske er et mer fritt menneske. Klassisismen førte i tillegg til at teateret ble mer

tilgjengelig for arbeiderklassen .

Ludvig Holberg (1684-1754) ble født i Bergen, og var yngst av tolv søsken. Faren hans var bonde , men jobbet seg opp til oberstløytnant. Faren døde da Ludvig var 2 år så han vokste opp hos slektninger av moren. Da han var atten år reiste han til København for å bli tatt opp på universitetet. Som tyveåring tok han avsluttende prøve i teologi og forberedende filosofi. Nå fulgte en periode hvor Ludvig reiste rundt for å studere og jobbe i utlandet. Det var under disse reisene at Ludvig startet med skrivingen. I 1717 slo han seg ned i København. Her levde han av og undervise og han ble etter hvert professor i latin. Ludvig levde for sine bøker og studier. Han ble aldri gift.

Som person var Ludvig liten og puslete og hadde dårlig helse hele livet. Åndelig var han langt foran de fleste. Det kommer sannsynligvis av at han ”levde” på utenlandsreisene sine. Han regnes som den første moderne dikter i Danmark – Norge. I Europa hadde de kommet mye lengre innen litteraturen enn hjemme. Det var mangel på drama, satire ,historieskriving og filosofiske verker så han skrev dette selv.

Hans forfatterskap var preget av tiden han levde i, og han tilhørte selv borgerskapet. De ulike sjangrene han kan deles inn i tre hoveddeler. Historiske og naturrettslige skrifter. Satirer og komedier. Moralfilosofiske verker. Mest kjent er han for sine komedier. Hjemlandet hadde ingen tradisjon med komedier, men han brukte ting han hadde lært på sine mange utenlandsreiser. Han skrev ofte om ting som folk kunne kjenne seg igjen i. Ofte hadde de en svakhet eller en negativ egenskap. Når dette er årsaken til at det blir komisk, kaller vi det en karakterkomedie. Stykkene har ofte en moralsk oppgave i tillegg.

”Jeppe på Bierget” er et slikt stykke. Jeppe er en fattig bonde som drikker for mye. Han får ofte pryl fra kona, Nille. En dag skal han handle for henne, men det går ikke bedre enn at han drikker opp pengene. Han sovner utenfor vertshuset i en møkkdunge. Baron Nilius og hans følge oppdager han og tar han med til baronens hus for å spille ham et puss. De legger ham i baronens seng og får ham til å tro at han er baronen. Jeppe blir overbevist, men han oppfører seg dårlig. Han innehar ikke manerer til et slikt selskap. Det hele ender med at Jeppe sovner igjen. De kler på ham sine egne klær igjen og blir lagt tilbake i dungen. Når han våkner nå, er han minst like forvirret som da han våknet hos baronen. Jeppe blir hentet av væpnede menn og dømt til døden med gift for å ha trengt seg inn i baronens hus og gitt seg ut for å være han. Han blir hengt opp i galgen og Nille er gråtende ved galgen. Hun angrer for at hun var så hard mot ham. Jeppe våkner etter hvert fordi han bare fikk sovemedisin. Først tror de begge at han er et gjenferd, helt til dommeren sier at han virkelig lever. Jeppe blir glad og han får fire riksdaler fra dommeren. Jeppe drar nå til vertshuset for å ta seg en dram.

Dette var et kort sammendrag av Jeppe på Bierget. Handlingen foregår i det vi kaller ”det føydale samfunn”. Her er klasseskillene veldig markerte og de som står over noen, tar det får gitt at de kan herse med de under som de selv vil. Dette stykket kalles en komedie, men det har utvilsomt en moral. Ingen spurte hvorfor Jeppe drakk. Det kommer ikke fram i det korte sammendraget, men Jeppe følte seg sviktet fra flere hold. Kona på sin side som slår Jeppe. I tillegg har hun et forhold til Jeppe’s ”sjef”, som også er far til noen av hans barn. På arbeidet blir han også trakassert av sjefen. Men det er pga. at Jeppe ofte, om ikke alltid, er sen på jobb fordi han kvelden før var full. Det fører Jeppe inn i en ond sirkel. Senere har han baronen som misbruker Jeppe for sin egen fornøyelses skyld.

Men mye av dette foregår også i dag. Menneskers liv og skjebne er lagt i hendene på folk som har makt. Fremdeles dømmes mennesker for forbrytelser de verken kjenner til eller har begått.