Knut Hamsun ble født i 1859 i Lom i Gudbrandsdalen. Men flyttet til Hamarøy i Nordland som tre åring. Han ble for øvrig født Knut Pedersen, men ettersom familien flyttet til gården Hamsund, så ble det Knut Hamsun.

Knut Hamsuns liv var fylt med hendelser, han ble for eksempel tiltalt for landsforræderi etter andre verdenskrig.

Knut levde i Nyromantikken, der de var opptatt av gamle ideer med nytt utgangspukt. Forfattere tror at teknologien skaper et kaldere samfunn. De som var opptatt av nyromantikken, trodde ikke på fremskritt og følte mer og mer at livet var meningsløst. Derfor mente de at tiden var inn til å venne blikket innover i menneskets sjeleliv.

Knut Hamsun skrev mye små fortellinger og artikler. Men han skrev også om egne opplevelser. For eksempel boka Sult, der han skrev, om da han gikk og sultet i gatene i Kristiania. I romanene hans skildrer han ikke bare nervøse og splittede personer; men også vakre naturskildringer.

I 1909 giftet Knut seg med Marie Andersen. Ekteskapet mellom dem kunne utvikle seg på godt og vondt. Hamsun var en egenrådig herre, vis han skulle skrive en ny roman lukket han seg inne på skrive stua si, og ingen måtte forstyrre ham, verken Marie eller barna. Noen ganger kunne han reise bort i flere måneder får å skrive en bok, da måtte Marie ta vare på barna og hjemmet.

I 1918 kjøpte Hamsun gården Nørholm ved Grimstad.

I 1920 fikk Hamsun nobelprisen i litteratur, for boka Markens Grøde.

Hamsun hatet Engelskmennene og tok parti for Nazismen, og da Tyskland okkuperte Norge i 1940 holdt han fast sympati ved Tyskland, og mente at folket måtte gi opp kampen mot Tyskernes overmakt, og bli en del av Tysklands storgermanske rike. I aviser skrev han dette.

Etter krigen fikk Hamsun husarrest, og Nørholm ble beslaglagt. Marie ble satt i fengsel.

Noen verker som han skrev: Markens Grøde, Sult, Pan, Victoria, Børn av Tiden, og Segelfoss by, paa gjengrodde stier.

Her er Knut som ung.

Her er han litt gamlere.