Innledning

Vi har skrevet om konsentrasjonsleirene Auschwitz I og Auschwitz II. Vi synes folk bør huske det grusomme som rammet så utrolig mange uskyldige mennesker. Derfor ønsket vi å lære mer om hendelsene og livsvilkårene i nazihelvete, som fangene har beskrevet det i ettertid. Vi synes det er veldig viktig hvordan folk hadde det i konsentrasjonsleirene, fordi da kan man bruke den kunnskapen til å forhindre at det skjer igjen. Vi har valgt følgende problemstillinger:

1. Hvordan var livet i Auschwitz I og Auschwitz II, Birkenau?

2. Hvorfor satte Hitler fanger i konsentrasjonsleirene?

3. Hvor mange fanger døde i Auschwitzhelvete?

 

En konsentrasjonsleir   

For at dere skal forstå stoffet bedre, vil vi begynne med å fortelle hva en konsentrasjonsleir var. Det var et leir hvor uønskede grupper ble sendt for å arbeide, tortureres eller utryddes. Hitlers leirer bestod av homofile, psykisk og fysisk utviklingshemmede, sigøynere og jøder ble sendt. Det fantes to forskjellige typer leirer; arbeidsleirer, som Ravensbrück og Sachsenhausen, og utryddelsesleirer som Auschwitz I og II, Birkenau.

 

Forskjellige symboler

Når fanger kom til de forskjellige konsentrasjonsleirene ble de tildelt et symbol. Dette symbolet skulle vise ”hvordan” fange du var. De forskjellige rasene hadde forskjellige farger på trekanten.

 

- Rosa til homoseksuelle.           

- Rød til politiske fanger.

- Gul for jøder.

- Grønn for kriminelle.

- Blå for sigøynere.

- Lilla for Jehovas vitne.

- Svart for asosiale.

 

Trekantene ble festet med spissen ned på venstre side i brysthøyde på fangejakken.

 

Auschwitz

1939 okkuperte Tyskland Polen, og Tysklands tredje erobring var ett faktum. De ville derfor lage en ny fangeleir, for fengslene hadde allerede blitt fulle. Tyskerne ville legge leiren i Polen, og da var den polske byen Oswiecim et sentralt punkt. Det var allerede en liten militærleir der, så tyskerne overtok den og gjorde den om til fangeleir. De skiftet også navn fra Oswiecim til Auschwitz. Opprinnelig skulle det være en leir for å sperre inne polakker, men det ble et ”oppholdssted” for sigøynere, jøder, homofile og krigsfanger også. I 1941 ble det bestemt at Auschwitz skulle ”fokusere” på utryddelse av jøder. Øverst kommanderende Rudolf Höss tok i 1940 mot de aller første fangene. Da besto leiren av 14 en etasjers og 6 to etasjers bygg. Men i løpet av kort tid ble det bygd 8 nye to etasjers bygninger. Året senere ble også de en etasjers bygningene gjort om til to etasjers. Fangene ble brukt til forskjellige arbeidsoppgaver, og de som ikke fungerte ble sendt rett til gasskammeret som var lagt i en bunker rett utenfor gjerdene. Etter de var blitt gasset ned, ble de fraktet rett til krematoriet eller likbålet. Det kom fanger fra hele Europa, og da de ankom leiren ble de sortert i grupper etter hvor dyktige de var. Noen ble sendt direkte til gasskammeret fordi de i tyskernes øyne var udugelige.

 

Leveforhold

Leveforholdene i Auschwitz var ekstreme. Fangene sov i køyesenger med 3 etasjer. Det lå 4-6 personer i hver etasje, altså 12 – 18 i hver seng. I de fleste sengene var det høy eller såkalte ”madrasser”. Maten de fikk var lite, ca en liter kokte grønnsaker, 300-350 gram rugbrød, 30 gram margarin, 20 gram pølse og litt te. Det vil si ca 1500 kalorier, så mange døde eller led av matmangel. Fangene hadde samme drakt om sommeren som om vinteren, og den bestod av en tynn tøydrakt og eventuelt et par tynne sko. Under fangedrakten brukte de det samme undertøyet i flere uker, og særlig hygienisk var det ikke med tanke på at mange led av magesykdommer og lignende.

 

Det var mange rotter og insekter i leirene, og i tillegg til den dårlige hygienen forekom det mange epidemier, skabb og lus.

 

Toalettene var kun mulig å anvende i 20 sekunder hver morgen og kveld. Noe særlig privat var det heller ikke, toalettene var mange hull i et slags oppbygd platå og de ble konstant overvåket av SS-soldater. Fangene ble vekket tidlig på morgenen for å utføre enda en dag med hardt arbeid, uten å få noe igjen for det. Selv under tunge løft og mye slit fikk de ikke lov til å ta pause. De som gjorde det kunne risikere å bli sparket, slått, pisket eller i verste fall skutt. Ingen av oss i dag kan forestille seg hvor jævlig de hadde det.. Motet var selvfølgelig ikke på topp blant fangene, og det var så å si ikke kontakt med omverden. Noe mat ble smuglet inn til leiren, og skriftlige historier og bildebevis ble smuglet ut. Ofte på kveldene leste noen fanger opp dikt og forskjellige historier for å muntre opp andre fanger. Det ble også prøvd å sette i gang diskusjoner og religiøse møter.

 

Blokk 11 – Dødsblokken

De forskjellige blokkene var nummerert. Blokk 11, eller dødsblokken, var isolert fra resten av leieren. Fangene som hadde gjort noe ulovlig ble ført hit, noe ulovlig ville si å ta en pause i arbeidet, gjort noe som irriterte SS eller bare å ha gull i tennene. Alle vinduene i blokken var tettet igjen og veggene var lydtette, altså ingen kunne vite hva som foregikk der inne. I den første etasjen var det mange forskjellige celler. Celle nr.18 var en sulte-celle som blant annet ”Maximillian Kolbe”, en polsk munk tilba seg å sitte istedenfor en annen fange som var blitt valgt ut. Celle nr.20 er helt avskjermet uten en eneste rute. Her er det helt mørkt og helt lufttett. Her ble fanger langsomt kvelt i hjel. Celle nr.22 er delt opp i fire ståceller som ble brukt til tortur. Inne i hver celle som var 90x90cm store, måtte fire og fire fanger stå i flere timer, ja kanskje dager. Det var umulig å sette seg ned, altså ren tortur. Disse straffene var nøye planlagt av Hitler og SS, og det var egentlig bare en ”unnskyldning” for å drepe flest mulig.

 

Ny leir?

Bygningene i Auschwitz 1 var egentlig beregnet til 40-50 mann, men det endte opp med omtrent 200 i hver bygning. Etter en stund gikk gassingen for fort i forhold til kremeringen. De to ovnene i Auschwitz 1 kunne nemlig ”bare” ta 350 lik pr. døgn, noe som var altfor lite. Derfor begynte folk å tenke på å bygge en ny leir…

 

Birkenau

I en landsby som lå omtrent 3 km fra Auschwitz, Bzezinka, ble den nye leiren bygget både av SS soldater og fangene selv. ”KL Auschwitz II Birkenau”. Dermed ble Auschwitz I først og fremst arbeidsleir, mens Birkenau ble Hitlers og nazismens nye ”drapsfabrikk”. Birkenau var på et stort område på, ca 90 fotballbaner (!), og hadde over 300 bygninger. De fleste var laget av tre, men også noen av murstein. Brakkene var egentlig en stall for hester, og det pleide i gjennomsnitt å være 50-55 hester i hver brakke.

 

Etter at nazi troppene hadde gjort sitt, var det nå plass til 1000 fanger. Dette var kun en utryddelsesleir, og de hadde bygd 4 krematorier med gasskammer. Leirkommandant Höss mente at 70 % av de som kom til Auschwitz dro direkte til gasskamrene. Det gikk et jernbanespor helt frem til krematoriene, noen ble kjørt helt ut og andre ble sluppet av ved brakkene. De som ble sluppet av ved brakkene, var selvfølgelig de som var fysisk sterkest. Men de ble også, etter mye umenneskelig arbeid, sendt til gasskamrene. Det ble også bygd en tredje leir, ”KL Auschwitz III Monowice”, men denne leiren var ikke på langt nær så stor som de to andre.

 

Leveforholdene i Birkenau

Leveforholdene i Birkenau var ikke så ulik de i Auschwitz I, men dette var jo en utryddelsesleir, så noe verre var det. For det første; sengene. Soveforholdene i Birkenau var forferdelige. I Auschwitz I hadde de i alle fall ”madrasser” eller høy undre seg, i Birkenau sov de rett på de harde treplankene. Sengene bestod av tre etasjer à 1,5 meter bred. I hver etasje lå det 7-9 personer, 21-27 i hver seng. Dette var altså ekstremt trangt! Siden brakkene tidligere hadde vært hestestaller var ikke gulvet av beste sort. Det var gjørme og vått på gulvet året rundt. Tyskerne var ikke akkurat sjenerøse av seg når det kom til fangenes velbehag, så i hver brakke var det to små ovner som skulle varme 1000 stykk. Toalettene var ganske like de i Auschwitz, men her fantes det ikke noe avløpssystem, så fangene måtte tømme toalettene selv. Andre forskjeller mellom de to leirenes leveforhold var maten. I Birkenau fikk fangene mye mindre mat og mye mer arbeid.

 

Krematoriene i Birkenau var større enn i Auschwitz 1, men her greide de heller ikke å jobbe like fort som gassingen ble unnagjort. Dermed ble det lagd enorme likbål utenfor leiren. Fangene har senere fortalt at det var tilfeller hvor noen ikke var omkommet etter gassingen, men likevel ble sendt levende inn i likbålet.

Mange av fangene som opplevde å se slikt, gav opp håpet. Når man først hadde klart og overlevd gasskammeret skulle man likevel i døden. De valgte å ta sitt eget liv ved å hoppe i det elektriske gjerdet, en sikker død...

 

Det er svært vanskelig å fastslå antall drepte. Rudolf Höss mente selv at 70 % av alle som kom til leirene gikk rett i gasskamrene. I ettertid har historikere kommet frem til at mellom 1,2-1,6 millioner menn, kvinner og barn døde i bare Auschwitz-komplekset. Halvparten var jøder. Her er en liste over antall drepte jøder under hele 2. verdenskrig:

- Albania: 600
- Bulgaria: 11 000
- Danmark: 161
- Frankrike og Belgia: 32 000
- Hellas: 60 000
- Italia: 7 600
- Jugoslavia: 55 000 - 60 000
- Luxemburg: 1 200
- Nazityskland: 165 000
- Nederland: 102 000
- Norge: 735
- Polen: 1 700 000
- Romania: 211 000
- Sovjetunionen: 1 100 000 - 1 200 000
- Tsjekkoslovakia: 143 000
- Ungarn: 502 000
- Østerrike: 65 000

 

Konklusjon

Hvorfor satte Hitler fanger i konsentrasjonsleirene?

Hvor mange fanger døde i Auschwitzhelvete?

 

Hitler bygde konsentrasjonsleirene fordi fengslene ellers var fulle av fanger. Han mente at polakkene måtte sperres inne, så derfor bygde han Auschwitz I. Men det var bare en unnskyldning. Det han egentlig ville oppnå med konsentrasjonsleirene var å utrydde først og fremst jøder, men også sigøynere, fysisk og psykisk utviklingshemmede og homofile. Hitler og Nazi-Tyskland så på disse menneskene som mindreverdige, og de ville ha dem utryddet.

 

Hvordan var livet i Auschwitz I og Auschwitz II, Birkenau ?

I løpet av denne prosjekttiden har vi funnet mye ut om det grusomme ”livet” i konsentrasjonsleirene. Den kunnskapen vi har oppnådd har ført til at vi har dette inntrykket av hvordan ”livet” i konsentrasjonsleirene var:

For det første vil vi understreke at noe liv i dets normale betydning, fantes ikke. Man legger merke til, når man leser i bøker skrevet av tidligere fanger, står alltid ordet liv i anførselstegn.

 

Å beskrive hvordan det var i en konsentrasjonsleir er rett og slett umulig, men vi gjør ett forsøk : Fangene jobbet umenneskelig arbeid fra morgen til kveld, hele året. De var alltid overvåket av SS-soldater, så å ta pauser i slitet var ikke en mulighet. Fangene bodde i iskalde brakker med kun steinharde senger som inventar. De ble herset med og utnyttet på det groveste. Konklusjonen vår er derfor : Det var ikke noe liv i konsentrasjonsleirene.

 

Hvor mange fanger døde i Auschwitzhelvete ?

Som det sto ovenfor, det er svært vanskelig å fastslå antall drepte. Historikere har kommet frem til at mellom 1,2-1,6 millioner mennesker døde i Auschwitz I og II. Halvparten var jøder.

 

Kilder :

- http://home.c2i.net/osaltnes/auschwitz/

- http://www.crimelibrary.com/serial_killers/history/mengele/research_5.html

- http://no.wikipedia.org/wiki/Auschwitz_%28konsentrasjonsleir%29

- http://www.aktive- fredsreiser.no/biblioteket/1940_45/auschwitz2/utryddelsesleiren_auschwitz.htm

- http://library.thinkquest.org/28260/norsk/leirene/birkenau.html