Inkubasjonstid: 7-17 dager (Gjennomsnittlig 10-12 dager).

Symptomer: Innledningsvis så klager klager koppe-pasienter over kronisk      hodepine, ryggsmerter og feber. Etter 2-3 dager framkommer det rødflammende farge på tungen og i slimhinnen, hvoretter det kommer et rødprikkete utslett på kroppen. Utslette ”utvikler seg” fra og være væskeholdige blærer, til å bli uttørkede blemmer med skorpedannelse. Etter hvert blir det også arrdannelser hos 65-80% av den smittebærende. Utslettet synes først i ansiktet, og på armer/ben, og etter hvert også resten av kroppen. I spesielle tilfeller kan det også komme små utslett på hornhinnen, du kan få leddproblemer og til og med hjernebetennelse.

Kopper kan klassifiseres i 5 grupper ut fra symptomer, og du kan se de fem gruppene i tabellen i tabell 1.

Kopper viruset er Lineært Dobbeltstrenget DNA holdig virus som tilhører Genus Orthopoxvira i Poxviridae familien.

Synonymer: Variola major eller minor, kopper, smallpox(Engelsk).

Forekomst: Kopper finnes kun hos mennesker. Etter 10 års Vaksinasjonskampanje forekom det siste naturlige tilfellet av kopper i Somalia i 1977. I 1980 erklærte WHO(World Health Organisation) Kopper for utryddet. Man forsøkte etter 1980 og begrense antallet laboratorier som tar vare på kopperviruset, og siden 1984 har kopperviruset offisielt bare vært oppbevart i Atlanta(USA) ved Centers of Decease Control and prevention og Institute of Virus Preparations i Moskva(Russland). Det russiske lageret av Kopperviruset ble flyttet til Vektor Instituttet i Novosibirsk i 1994. Det er fortsatt uvisst om andre laboratorier eller terrorgrupper har klart å anskaffe seg kopperviruset.

Hvordan bli smittet:

Kopperviruset spredes ved hjelp av dråpesmitte, det vil si at det holder med og puste inn luften som en smittet person har pustet ut, eller å komme i kontakt med infisert tøy. Smittebærere er smittsomme fra fremkomsen av utslettet, of frem til blemmen har tørket ut og falt av. Det betyr at personer som blir smitte bør isoleres.

Biologisk våpenbruk:

Britiske styrker var de første som brukte Kopper som biologisk våpen i kampen mot Indianerne i Nord-Amerika i 1754-1767. Man utdelte sengetøy fra kopperpasienter som ledet til utbrudd av kopperviruset blant Indianerne med en dødelighet på opp til 50%. I 1970 testet Sovjetiske forskere Kopper Viruset i friluft på ei øy i Aralsjøen i det tidligere Kasakhstan, hvilket resulterte i 3 dødsfall, og 43000 mennesker ble vaksinert for å stoppe en stor smittespredning. Fra 1980 begynte man i det Sovjetiske biovåpenprogram å produsere kopperviruset i industriskala, som kunne plasseres i bomber og langdistanse raketter. Men de forsket og forsøkte å utvikle mer smittsomme og skadelige koppervirusstammer enn de naturlige stammene. I det Irakiske Våpenprogram var det også bruk og forskning/utvikling av kopperlignende virus.

Virusets utvikling i kroppen:               

Etter at slimhinnen i luftveiene er blitt smittet, infiseres lokale lymfekjertler, og viruset sprees videre med blodet til resten av kroppens lymfevev. I løpet av 4-14 dager har viruset formert seg slik at det begynner neste fase, med påvirkning av slimhinner og utslett på huden som beskrevet ovenfor.

Viruset finnes konsentrert i hudblærene, øyedråper, urin, milt, lymfekjertler, lever og nyrer.

Diagnose:

Den gangen som det var en stadig forekomst av Kopper, kunne diagnosen stilles av lege når pasienter kom inn med symptomene beskrevet ovenfor. Ved mistanke om smitte av Kopperviruset i disse dager blir prøvene sendt til laboratorium. PCR kan påvise spesifikt DNA. Celle kulturer kan brukes til virusisolasjon. Måling av antistoffer kan være vanskelig på grunn av kryssreaksjon med andre i Orthopoxvira familien.

Andre diagnoser:

Brennkopper, Helvetesild, insektbitt, medikamellt utslett, kukopper.

Bioterror mistanke:

Det finnes ingen Kopperviruslager i Norge, og ethvert tilfelle av Kopperviruset må i utgangspunkt i at det kan være resultatet av Biologisk terror, eller krigsaktivitet. Et utbrudd av Kopper skal betraktes som en internasjonal sunnhetskrise, og skal omgående rapporteres til Senter for Biologisk beredskap.

Behandling:

Ved tidlig diagnostikk, kan man med fordel vaksinere pasienten og kanskje mildne sykdomsforløpet. Vaksinen er basert på levende kukoppevirus, som etterlater en kryssimmunitet med Kopperviruset. Behandlingen er for øvrig symptomatisk i form av væsketerapi og tilstrekkelig næring.

Man opphørte med vaksine av barn for rundt 25år siden, vaksinasjon gir ingen sikker beskyttelse utover 3år. Opp til 3 dager etter Koppesmitte beskytter vaksinasjonen til en viss grad mot utvikling av alvorlig sykdom.

Isolasjon av smittebærere:

Pasienter skal isoleres på sengestuer, gjerne med eget ventilasjonsanlegg, og i egne innrettede avdelinger. Smittebæreren kan lett smitte andre ”pasienter”, og/eller pleiepersonale. Ved større utbrudd kan pasienter også med fordel behandles i hjemmet for å unngå ytterligere spredning. Det skal være streng luftvei og kontakt isolasjon med Koppepasienter. Personer som har vært i kontakt med Koppepasienter, skal vaksineres og det skal måles kroppstemperatur, hvis den er over 38 grader, skal personen isoleres i de neste 17 dagene. Pasienter er smittsomme helt til den inntørkede blemma har falt av. Viruset dør senest etter to døgn i friluft, eller umiddelbart av Hypoklorit 0.5%.

Tabell 1:

Over: Eksempler på Koppeutslett på armer og bein, etter 3-7dager.

Over: Eksempel på Koppeutslett etter ca. 7 dager i ansiktet og på overarmen.

Over: Elektromikroskopisk bilde av Kopperviruset.

Over: Eksempel på forskjellen mellom Kopper(øverst), og Vannkopper(nederst), etter ca.5 dager.