Korsettets historie
Innholdsfortegnelse
Problemstilling
Innledning
Hoveddel
- Opprinnelse
- Middelalderen
- Renessansen
- Barokken
- Rokokkoen
- Empire
- Det 19. århundret
- Det 20. århundret
- I dag
- Helseskader
Avslutning
Kildehenvisning
Problemstilling
Hvordan oppstod korsettene, og hvordan har de forandret seg opp gjennom historien?
Innledning
Korsettet har helt siden antikken spilt en viktig rolle i motebildet og det er fortsatt i bruk i dag. Selv om det ikke har den samme rollen som den gangen. Grunnen til at jeg vil skrive om korsetter er fordi jeg interesserer meg for motehistorie, og korsetter har vært sentrale innenfor dette temaet i mange hundre år. Dessuten er det et plagg nesten alle vet hva er, men få har noe særlige kunnskaper om.
Opprinnelse
Til høyre: slange prestinne med korsett rundt livet. Ca 1550 f.kr.
Middelalderen
Ordet korsett stammer fra det franske ordet for brystplate, for i begynnelsen av middelalderen hadde de ikke korsetter. Grunnen til at jeg nevner denne tidsperioden er fordi de første korsettene sannsynligvis tok utgangspunkt i brystplater fra denne tiden.
I denne perioden ble krigsvåpnene utviklet og med det fikk vi det vi kjenner som rustninger. Brystplaten skulle beskytte mot personskader og var derfor i et metall, de satt også stramt inntil kroppen for ikke å gli ut av posisjon. Dessuten hadde kvinne moten utviklet seg, før 1200-tallet hadde det ikke vært noe skille mellom kvinne og herre mote.
Brystplate.
Begge kjønn gikk med kjoleliknende plagg, med unntak av at mennenes plagg var kortere (tunika) og hadde tights. Disse plaggene skulte kroppen, men dette begynte nå å forandre seg, selv om det tok lang tid før klærne begynte å bli figurformet.
Renessansen
Selv om ordet renessanse betyr ”gjenfødelse” gjelder dette ikke for moten. I motsetning til antikkens ledige plagg, bekom nå moten skreddersydd. De importerte silke fra kina, og pels fra øst-europa. Draktene ble brodert med edelstener og de brukte nye metoder innenfor veving og farging, men innenfor mannsmoten var det fortsatt svært in å gå med brystplater. Disse var av jern og rikelig dekorerte, og det var dem de rike kvinnene i Spania tok etter når de for første gang begynte å gå med korsetter.
Disse korsettene var først av jern, noe som gjorde dem utrolig tunge og upraktiske. Det var kun de aller rikeste som kunne gå med dem, da disse kvinnene ikke hadde noen form for fysiske oppgaver. Korsettene sprede seg snart til andre deler av Europa, blant annet til England og Frankrike, utviklet seg derfor, mot siste halvdel av renessansen, til den mer kjente typen folk flest har erfaringer med. Brukt til å støtte den nye typen var gjerne materialer som hvalbein, bein, tre, og jern. Disse materialene var lange, tynne, og ble festet i stoffet med jevne mellomrom.
Det som kanskje kjennetegner korsettene fra denne perioden best er at de skapte et veldig tynt liv (lengre ned mot hoftene enn senere korsetter), de var lange, og de skapte en gutteliknende rett og smal figur.
Dronning Elisabeth 1 av England skapte moten ved å he en guttete figur.
Barokken
Mot slutten av renessansen/begynnelsen av barokken ble den moteriktige figuren mer kvinnelig. Korsettene ble de fleste steder i Europa litt kortere, livet ble løftet opp, og det ble gitt mer plass til brystene.
Ved å gi mer plass til brystene ble ikke lenger brystet helt flatt, og siden livet var løftet kom hoftene mer til syne. For å skape enda mer kvinnelige former begynte kvinene å gå med runde skjørt, disse kunne ha en omkrets på opptil 5 meter.
Rubens og hans kone. Selvportrett ca 1610.
I korsettene var det vanlig å ha et stykke av tre, eller metall i fronten dette var for å skape et flatt bryst, for utenom oppe da det var litt viere for å løfte brystene litt, i stedet for å presse dem flate. Disse platene kunne også tas ut hvis det ble for ubehagelig å ha dem på, slik som ved store overdådige middager.
Stoffene i korsettene hadde siden begynnelsen vært flotte stoffer av for eksempel silke eller brokade, og det var fortsatt ikke noen endring i valg av materiale. Dette gjorde at en måtte ha en del penger for å kunne kjøpe korsetter.
Mot slutten av barokken kom de første kvinnelige skredderne, noe som gjorde at kvinnenes behov, spesielt når det gjaldt undertøy, ble bedre fulgt opp. Korsettene ble ved andre ord tilpasset kvinnekroppen, så langt som det går an å tilpasse et korsett.
Dessuten kom det for første gang skreddere som spesialiserte seg på kun å lage korsetter, dette kan beskrive starten på den populariteten de kom til å få.
Rokokkoen
Rokokkoen varte fra ca 1720 – 1770, og startet ved Ludvig XVs hoff i frankrike. Denne nye stilen hadde mye til felles med barokken, men den tunge og litt dystre stilen som hadde preget barokken ble byttet ut med en lettere og mer leken stil. Spesielt kjent fra rokokkoen er s og c kurvene og de dekorative blad/blomster mønstrene.
I rokokkoen gjaldt disse tingene korsettene også. Mønstrene på korsettene var gjerne de samme som på veggene, og de var laget i dyre eksklusive tekstiler slik som silkebrokade.
Slik som i renessansen ble korsettene igjen smalere rundt brystet, slik at de fikk en rett og flat overkropp, som stod i stil til den nå moderne firkantete utrigningen. For å få til dette krevde utringningen stropper (noe som ikke hadde vært brukt før), og det ble brukt opptil 100 tynne hvalbein rundt korsettet for å stive det opp. Rundt hoftene var korsettene også designet slik at de fikk en jevn overgang til skjørtene som kunne ha en omkrets på hele 7 meter.
I tilegg til at skjørtene fikk kvinnenes midjer til å se utrolig smale ut, fikk de kammerpikene til å snøre dem inn slik at de nesten ikke kunne gjøre annet enn å sitte og brodere eller spasere rundt i hagen. Kammerpikene måtte derfor også være tilgjengelig døgnet rundt for å utføre alt ned til de minste oppgavene, fordi kvinnene i korsett ikke kunne bevege seg.
Korsett fra rokokkoen. Laget i silkebrokade, og har den firkantete utrigningen.
Empire
Empire stilen ble innført etter den franske revolusjonen, fordi folket i Frankrike ville ha vekk alt som kunne forbindes med monarkiet, som de just hadde styrtet. Derfor er stilen i denne perioden helt annerledes enn i tidligere stiler. De store skjørtene og tynne livene ble byttet ut, med smale kjoler og livet ble løftet opp til rett under brystene. Kjolene hang fra livet rett ned. Disse tingene førte til att korsettet ikke ble nødvendig, men det skulle ikke vare lenge.
Det 19 århundret
Etter den korte perioden med empirestil, kom korsettene tilbake for fult.
I den første delen av 1800-tallet var kjolene store. Denne tiden har ofte blitt kalt senrokokkoen, fordi skjørtene var like store som før empiren. Den eneste forskjellen var at det ikke var så mye dekorasjoner på antrekkene og livet var høyere.
Fordi livet var høyt oppe ble ikke lenger korsettene snørt fra livet og ned, noe som førte til at de ble litt mer komfortable å gå med.
I denne perioden ble også for første gang hemper på fronten av korsettet innført, dette gjorde det lettere å ta dem på seg fordi en ikke trengte å snøre dem helt opp når de skulle av eller på.
Rundt 1850 hadde den industrielle revolusjonen begynt å gjøre seg gjellende i Europa. Med den kom også utviklingen av stålproduksjonen, vi fikk billigere stål, og rustfritt stål ble også oppfunnet. Ved den økte produksjonen av dette metallet, sank prisene, og det tok plassen til det dyre hvalbeinet som tidligere hadde vært brukt som støtte i korsettene. Dessuten hadde symaskinene blitt oppfunnet, og nå ble korsettene en masseprodusert billig vare som de fleste hadde råd til. Men det var fortsatt bare de aller rikeste som snørte dem ordentlig, de fleste andre kvinner hadde kanskje oppgaver i huset og brukte dem bare til det formålet som vi bruker BHer til i dag.
I noen få år var korsettene korte i livet, noe som gjorde dem mer behagelige å ha på, men stålspilene i dem gjorde det enklere å snøre dem strammere, det var her timeglassfiguren for første gang ble brukt.
Rundt 1880 forandret moten seg igjen, og skjørtene ble den rene motsetning til dem brukt i første halvdel av århundret. Skjørtene var nå helt stramme over hoften, og hadde en kø bak. Fordi skjørtene var stramme var det viktig å ha en flat mage og å forme hoftene, korsettene var derfor lange og rakk ca ned til rett under hoftene
Mot slutten av århundret hadde korsettene igjen gått tilbake til å være flate i fronten, slik som i rokokkoen, bare lengre.
Det 20 århundret
Korsettet skiftet fasong flere ganger opp gjennom 1900-tallet, men de kanskje mest markante korsettene vi finner fra denne tiden er de på begynnelsen av 1900-, 20-, og 50-tallet.
Ved overgangen fra år 1800-1900 hadde moten der kvinnene skulle ha et flatt forparti gått av moten, og blitt erstattet av et nytt helsefarlig alternativ; duebrystet.
Ca 1905
Korsettene var lange og rakk ned til hoftene, men i motsetning til tidligere korsett typer var det snøring i sedene. Ved å stramme korsettene bak fikk en den silhuetten som hadde vært vanlig, men ved å stramme dem i sidene kunne en snøre mer igjen fra livet og ned. Ved denne type snøring ble brystet presset fram, og hofter og mage presset bakover, de hadde oppnådd det vi kjenner som s-silhuetten. Ofte ble brystet også fremhevet ved å ha draperinger eller store blonder på skjorter og jakker.
Moten med duebrystet varte i ca 24 år, før den ble overtatt av en helt motsatt stil kjent som ”garconne”. Grunnen til at den er blitt kalt dette er fordi kvinnene skulle ha en tynn og rett gutteformet figur. Var en ikke en av dem som var så heldig å bli født slik, snørte en seg inn i et korsett.
Disse korsettene var ”underbust”, noe som betyr at de starter under brystene. Grunnen til at de ikke lenger rakk over brystene var fordi en nå hadde funnet opp BH-en. Korsettenes oppgave med å støtte opp brystene var derfor ikke lenger nødvendig.
Dagantrekk ca 1920.
Men de hadde nå blitt lengre enn de noen gang hadde vært, helt ned til rundt midten av lårene. Fordi kjolelivene nå lå på hoftene var det viktig å være flat også nedover lårene, slik at ikke noe ble presset ned og bulte ut der korsettene sluttet.
Korsett ca 1920.
Den flate gutteaktige figuren var mer eller mindre på mote i forskjellige fasonger fram til Dior presenterte ”The new look” i 1947.
Kvinneidealet skulle igjen være feminint med skrå skuldre, rundt byste-, og hofteparti, samt en smal midje som ble framhevet ved omfangsrike skjørt, og av og til et magebelte. Korsettene i denne perioden var ofte korte og begynte ved enden av ribbeina, eller var kombinert korsett og BH.
Denne stilen holdt seg gjennom 50-årene, og er en av de siste ordentlige stilene der korsettet har vært viktig for den moteriktige silhuetten.
Korsett ca 1950.
I dag.
Siden 60-årene har det ikke vært vanlig å bruke korsett, da dette ble sett på som et symbol på undertrykkelse av kvinner. Det er ikke før i de siste ti årene at det faktisk har vært en oppgang i korsettenes popularitet. Nå brukes de som alt fra undertøy, hverdagsantrekk, til fest tøy. De kommer i alle farger og fasonger, og et vidt spekter av materialer. Det er bare opp til hver enkelt å sette grenser for hvordan de skal brukes, enten du har dem løst på, eller er en ”Tight lacer” som Cathie Young.
Hun er en av dagens mest kjente ”tight lacere” og har brukt korsett døgnet rundt siden 1983. I dag har hun Guinness rekorden med verdens smaleste liv (levende person) på 38 cm. Men bruken av koresett fører også til helsskader.
Helseskader.
Helt fra barokken har kvinner vært klar over at bruken av korsett kan føre til helseskader. De hadde ikke klare vitenskapelige beviser på dette ved starten men de var ganske sikre og det er laget flere tegninger for å illustrere dette. Men det som var litt spesielt med disse tegningene var at den kvinnen som hadde korsett på seg ofte var tegnet med et mer alvorlig uttrykk, håret var satt opp, og holdningen var slik en forventet seg at dannede kvinner skulle være, mens den kvinnen som ble framstilt uten korsett ofte hadde et innbydende smil og håret var løst. Dette var sikkert for å vise at det bare var fattige udannede kvinner som ikke gikk med korsett.
I dag vet vi med sikkerhet at korsettbruk over lengre tid fører til skader, noe vi lett kan se på røntgen bilder fra før og etter personer begynte å bruke korsett.
På bilde 1 er organene slik de skal være, men hvis vi ser på bilde 2 ser vi at organene, blant annet hjertet, er presset oppover og ribbeina er presset mer sammen og nedover. Dessuten er trykket på brystet så stort at lungene ikke kan utvide seg på normal måte, noe som fører til minsket oksygenopptak.
I tilegg til at organene plir presset opp, eller ned gjør støtten korsettet gir til ryggen, at musklene i mage og rygg ikke brukes. Hvis en da går med korsett slik at dette skjer blir til slutt musklene så nedbrutte at en er avhengig av å gå med korsettet for ikke å få alvorlige smerter og ryggskader.
1. Før korsett
2. Etter korsett.
Avslutning
Korsettene er nok et av de plaggene som har vært mest brukt opp gjennom historien, og har hatt en viktig rolle i motebildet i formingen av kvinnesilhuetten.
Selv om både form og materialer har forandret seg er det alltid det samme målet de skal oppnå; skape silhuetten, minske og fjerne ting som ikke skal være der, og å skape et tynt, eller flatt liv. Og selv om det en stund så ut som om korsettbruken skulle avta tror jeg de nå bare kommer til å bli mer og mer populære, men en vil aldri kunne oppnå den samme bruken av dem som tidligere. I motsetning til tidligere har de fleste kvinner oppgaver og jobber å ta vare på, dette gjør det nesten umulig å gå med korsetter på heltid.
Kildehenvisning
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst