De fleste som rammes av kreft er eldre mennesker. 75% av de som blir rammet er eldre enn 60 år. Det er sjelden barn rammes. Bare 1% er yngre enn 20 år.

 

Blant menn er prostatakreft vanligst, med 2300 nye tilfeller pr. år.

 

Blant kvinner er brystkreft vanligst, med 2100 nye tilfeller pr. år.

 

Lungekreft krever flest liv, ca. 1500 pr. år.

 

Av dem som dør av kreft er 55% menn og 45% kvinner.

 

De tre store gruppene av kreftfremkallende stoffer og påvirkninger (karsinogener) er: kjemiske, fysiske og biologiske.

 

Generelt om kreft

 

Hva er kreft?

 

Kreft er en sykdomsgruppe som kjennetegnes ved at abnorme celler vokser ukontrollert og uordnet. Kreft kan forårsake stor skade hvis ikke veksten bringes under kontroll. Vanlige celler jobber enten for å lage et organ i fosterutviklingen, eller for å reparere et utslitt eller skadet vev (samling av celler). Kreftcellene vokser derimot ukontrollert. De fortrenger og ødelegger vanlige celler. Hvis kreftcellenes vekst ikke bringes under kontroll, kan de spre seg til andre deler av kroppen.

 

Det er mange typer kreft. Kreft kan oppstå i alle kroppens organer. De forskjellige typene vokser med forskjellig hastighet og reagerer på forskjellig behandling.

 

Kreft sprer seg ved at kreftcellene vokser inn i vevet som ligger rundt den. De kan spre seg i blod- og lymfeårer, der kreftcellene blir fraktet rundt i kroppen, der de danner noe som kalles dattersvultser.

 

Lymfeårer minner om små blodårer, men inneholder ikke røde blodlegemer. Derimot inneholder de lymfe, som er en klar væske som er oppsamlet fra de forskjellige vevene i kroppen. Fra lymfeårene ledes væsken til lymfeknuten, der den renses. Til slutt tømmes lymfen ut i blodårene.

 

Kreft har varierende veksthastighet. Noen kreftsvulster vokser mere på noen uker enn andre gjør på flere år.

 

Det finnes to typer svulster: godartede og ondartede.

 

En godartet svulst vokser bare til en viss størrelse, og sprer seg ikke til andre deler av kroppen. En ondartet svulst, som også kalles kreftsvulst, fortsetter å vokse. Hvis den ikke blir behandlet, kan den spre seg til andre deler av kroppen.

 

Man kan ha kreft uten om å vite om det. En kreftsvulst forårsaker som regel ikke symptomer før den har en viss størrelse, eller sprer seg til det vevet som ligger rundt. Det finnes likevel enkelte krefttyper som kan oppdages ved visse rutineprøver allerede før de forårsaker symptomer.

 

Hva er «premaligne lidelser»

 

Såkalte «premaligne lidelser» er et tegn på ondartet svulst. Symptomer kan være hvite flekker på leppene, tørre, flassende og kløende flekker på huden, føflekker som irriterer, sår på livmorhalsen og sår forårsaket av skadede tenner eller dårlig tilpasset tannprotese. Hvis en føflekk eller vorte forandrer størrelse eller farge, må en straks gå til lege.

 

Hva skyldes kreft?

 

De fleste krefttyper har ukjente årsaker. Visse kreftfremkallende faktorer er likevel påvist, som for eksempel sterk radioaktiv stråling, røyking og kontakt med visse kjemikalier. Overdreven soling kan skade celledelingen til hudceller og pigmentceller grunnet de ultrafiolette strålende. En arvelig faktor kan også spille inn.

 

Kreft er ikke smittsomt.

 

Virus kan forårsake kreft.

 

Både hos dyr og mennesker er det påvist at visse virusarter kan være en av flere faktorer som fører til kreftutvikling. Virus infeksjonen kan være smittsom, men selve kreftsykdommen smitter ikke.

 

Øker luftforurensingen i storbyer faren for å få kreft?

 

Flere dør av kreft i storbyer enn på landet. Forskjellen mellom by og land er imidlertid svært liten sammenlignet med forskjellen mellom røykere og ikke-røykere.

 

Kan matvarer forårsake kreft?

 

Det er en sammenheng mellom kosthold og kreft. Nedgang av kreft i mavesekken skyldes bedre konserveringsmidler, mens øking av kreft i tykktarmen har sammenheng med redusert fiberinnhold og mer eggehvitestoffer i kosten. For mye fett i maten er heller ikke bra. Det øker risikoen for både hjertesykdommer og visse kreftformer. Stort sett kan vi si at det som er godt for hjerte er også sunt for resten av kroppen.

 

Frisk som en fisk - trenger du da oppsøke lege?

 

Kreft i tidligere stadier kan forekomme hos personer som føler seg friske. Smerte gir vanligvis ikke varsel om kreft før det er for seint. Selv om du føler deg frisk bør du oppsøke lege regelmessig.

 

Kan radioaktiv stråling forårsake kreft?

 

Ja, men ikke når leger og tannleger bruker strålingen på en ansvarlig måte. Røntgen og andre former for stråling er bare farlig i store doser, og kan da forårsake kreft, særlig leukemi.

 

Er kreft arvelig?

 

De aller fleste kreftformer er det ikke. Når det gjelder enkelte av de mer vanlige typer kan man imidlertid finne en «familiær tendens», det vil si at en bestemt kreftsykdom opptrer hyppigere hos medlemmer av noen familier enn hos befolkningen som en helhet. En slik arvelig tendens har man funnet for kreft i bryst, eggstokk og tykktarm. Dersom det er grunn til å mistenke arvelig kreft, kan en bli henvist til nærmere undersøkelser.

 

Hvordan oppdages kreft?

 

Hvordan avgjør legen om en svulst er ondartet?

 

Legen foretar en legeundersøkelse og eventuelt røntgenundersøkelse. Diagnosen bygger på vevsprøve (biopsi), celleprøve eller i noen tilfeller blodprøver.

 

Biopsi er en liten vevsprøve som undersøkes mikroskopisk av en spesialutdannet lege (patolog).

     

 

Hvordan helbredes kreft?

 

Kan kreft helbredes?

 

Ja. Halvparten av dem som får kreft blir friske. Kreft kan helbredes ved kirurgi, strålebehandling, cellegift eller hormoner.

 

Hva er et hormon?

 

Et hormon er et kjemisk stoff som produseres av spesielle kjertler, føres med blodstrømmen og påvirker funksjonen av andre organer. Noen hormoner kan fremstilles kunstig.

 

Kreft som utvikler seg i organer som normalt reguleres av hormoner som for eksempel bryst og prostata er noen ganger hormonfølsomme og kan da behandles med hormoner.

 

Flere undersøkelser viser at hormonbehandling etter brystkreftoperasjon kan øke sjansen for helbredelse for mange pasienter. Også ved spredning kan hormoner kan hormoner forlenge livet og dempe smertene hos mange brystkreftpasienter. Hormonbehandling ved kreft utgått fra prostata kjertelen er først og fremst en smertestillende behandling. Det er usikkert om behandlingen kan forlenge livet.

 

Kreftcellenes vekst vil hemmes dersom man «tar bort» et hormon. Det er utviklet medisiner som kan blokkere effekten av hormoner på cellene. En hormonreseptortest kan gi svar på hvor effektiv en slik behandling kan være.

 

Finnes det vaksiner mot kreft?

 

Ja, men bare på forsøksstadiet. Det er mulig at man en gang i fremtiden vil kunne forebygge og kanskje behandle visse typer kreft ved hjelp av vaksiner.

 

Det finnes håp om forebyggelse og helbredelse av kreft.

 

Faresignaler ved kreft.

 

• Enhver langvarig forandring i avføringen eller i urinen. Dette gjelder både diare og forstoppelse, svie ved vannlatning eller blod i urinen.

 

• et hvert sår som ikke gror til vanlig tid.

 

• Enhver uvanlig blødning eller utflod i urin, avføring, blødning etter overgangsalderen, Blødninger fra slimhinner i nese og munnhule.

 

• Enhver fortykkelse eller klump i brystet eller andre steder. Særlig bør kvinner være oppmerksomme på kuler i brystene.

 

• Enhver forandring i en vorte eller i en føflekk. Dette gjelder om den begynner å vokse, klø eller det blir sår på den, og den begynner å blø.

 

• Langvarig hoste og heshet. Dette gjelder særlig røykere og folk som jobber ved støvfylte industrier.

 

• Vekttap uten kjent årsak.