Kroppen har et imponerende lager av våpen mot sykdom, med huden som infeksjonsbarriere, syre i magesekken som dreper bakterier, slim i åndedrettssystemet og urinveiene som fører bort skadelige partikler, for bare å nevne noen. Men det mest spesielle er de som gjemmer seg i blodet og lymfekjertler. De hvite åtselcellene og blodets såkalte antistoffer er immunsystemets krigere, rede til å bekjempe og uskadeliggjøre farlige inntrengere.

 

Men likevel kan bakterier og virus kan trenge inn i kroppen og gjøre oss syke. Immunforsvaret skal beskytte oss, sånn at vi ikke blir syke. De viktigste sykdomsfremkallende stoffene organsimene vi kommer i kontakt med er bakterier, sopp, virus og encellede organsimer (amøber). Bakterier og sopp gir oss sykdommer gjennom at de kan produsere skadelige stoffer, de kan gi sår og de kan formere seg så mye at de forstyrrer de naturlige reaksjonene som foregår i kroppen. Virus regnes ikke som levende. Et virus består bare av et arvestoffmolekyl med en kappe rundt. Virus formere seg ved at de får levende celler til å lage nye virus.

 

Kroppen har to forsvarsmekanismer mot mikroorganismer og fremmedstoffer:

 

Det ytre forsvaret:

Formålet med det ytre forsvaret er å beskytte oss mot at mikroorganismer kommer inn i kroppen vår. Det ytre forsvaret er som en vaktpost for kroppsåpningene våre som er: nese, øregangene, munnen, urinveiene, og øyehulene. Snørr og ørevoks er forsvaret i nesen og ørene. Flimmerhårene i luftveiene er en mekanisk transport som ”feier” ut mikroorgansimer og støvpartikler. I tillegg fungerer tårer som forsvar i øyehulene, pluss at tårene konstant fukter øyeeplet. Disse stoffene inneholder enzymer som blir kalt lysozym. Disse bryter ned bakteriens cellevegg. Spyttet inneholder også enzymer som dreper bakterier. Vårt viktigste ytre forsvar er huden. Det ytre hudlaget består av døde hudceller som stadig blir fornyet av levende celler lengre nede. Hudens pH-verdi er lav på grunn av nedbrytingsprodukter som talg og svette som dekker overflaten. Den lave pH-verdien gjør det vanskelig for fremmedlegemer å trenge igjennom.  På huden lever det også mange ”snille” bakterier som hindrer farlige bakterier i å fremkalle sykdommer, ved at de konkurrerer om plass og næringsstoffer. Magesafta i magen forsvarer oss mot skadelige stoffer vi har fått i oss gjennom mat og drikke. På grunn av magesaftas lave PH (på ca 2) som inneholder saltsyre, og enzymer, blir det vanskelig for mikroorgansimene å overleve. Hvis de allikevel skulle kommet seg helskinnet igjennom magesekken, blir de angrepet fordøyelsesenzymer i tarmkanalen. Så sjansen for en bakterie å overleve i magen, er ganske liten. Spiserøret, magesekken og tarmkanalen regnes som en del av det ytre forsvar, siden det bare et hull gjennom kroppen.

 

En hvit blodcelle har funnet en gruppe kuleformede bakterier.

 

Det indre forsvaret:

Når bakterier, virus eller sopp slipper gjennom det ytre forsvaret og kommer inn i kroppen, bekjemper det indre forsvaret fremmedstoffene og mikroorganismene. Det indre forsvaret består av lymfevev og hvite blodceller. De hvite blodcellene spiser bakterier og andre fremmedlegemer, og hjelper til med å produsere antistoffer. Det finnes mange forskjellige hvite blodceller med forskjellige oppgaver. De to største gruppene er fagocytter og lymfocytter.

 

Fagocytter:

De hvite blodcellene som er i stand til å ”spise” celler kalles fagocytter. De utgjør 75 % av det totale antall hvite blodceller. Disse dannes og modnes i knokkelmargen. Noen fagocytter beveger seg rundt i kroppen, mens andre ligger fast i lymfeårene. Fagocyttene kan spise både mikroorganismer, ødelagte celler, fremmede celler og utslitte celler fra egen kropp.

 

Lymfocytter:

Det er spesielt lymfocyttene som utgjør det spesifikke immunforsvar. Lymfocyttene dannes i beinmargen og modnes i lymfesystemet. Det finnes to hovedtyper lymfocytter:

 

B-lymfocytter: B-lymfocyttene står for produksjon av antistoffer bundet til overflaten av cellemembranen. Antistoffene er spesifikk. Det dannes et spesielt antistoff mot hvert antigen. Antigener er de fremmedstoffene som antistoffene skal bekjempe. Antistoffene slippes ut i blodet og sirkulerer rundt i hele kroppen. En viss del av de antistoffproduserende B-lymfocytter slutter å produsere antistoff og går over til å bli hukommelsesceller. Slike celler ”lagres” i blodet, og kan kjenne igjen sitt antigen ved senere kontakt. Dette fører til en rask immunreaksjon slik at inntrengerne ved senere infeksjoner uskadeliggjøres før de har fått gjort noen skade. Vi sier da at vi er blitt immune.

 

T-lymfocytter: T-lymfocyttene kan kjenne igjen, binde seg til og drepe fremmede celler. De er spesielt effektive mot virus. Når vi får virusinfeksjon, trenger viruset inn i cellene i kroppen. Disse cellene får virusantigen på overflaten. Derfor kan lymfocyttene kjenne igjen og drepe de cellene som har blitt rammet av virus. Hvis kroppens utsettes for det samme antigenet på ny, vil kroppens lymfocytter huske antigenet. Det er derfor vi for eksempel bare får vannkopper og røde hunder en gang i livet. Når lymfocyttene har bundet seg til en fremmed celle, sender den ut signalstoffer som varsler andre hvite blodceller om inntrengerne. Dermed starter de hvite blodcellene å bekjempe de nye inntrengerne. Måtene fremmedcellene blir bekjempet på kalles immunreaksjoner.                 

 

Bilde: Lymfocytt og fagocytter (granulcytter og monocytter)