Kvikksølv (Hg) er hovedsaklig bundet i svovelholdige malmer. Mest kjent er sinober, som kan inneholde opptil 70 % kvikksølv. Kvikksølv har vært utvunnet i flere tusen år. Fortsatt er det fire store kvikksølvgruver i Europa, to av disse har vært drevet kommersielt siden romerrikets dager. Utvinning skjer ved å brenne malmen, hvor svovelet går av som svoveldioksid, mens det metalliske kvikksølvet kan kondenseres ut.

Områdene rundt tidligere og eksisterende kvikksølvgruver er miljømessige katastrofeområder, delvis grunnet svovelutslippene, men det er også ekstremt høye verdier av kvikksølv i jordsmonn, vegetasjon og vilt i store landområder rundt gruvedriften. Kvikksølvs kjemiske egenskaper gjør det i stand til å spre seg lettere enn alle andre metaller. Dette er en hovedårsak til store utslipp fra gruvedriften. Denne effekten er så stor at i gruvene som ble drevet under romerriket (bl.a. i dagens Italia, Spania og Slovenia) var det forbudt å bruke slaver; det skulle kun brukes straffanger. Romerske borgere hadde forbud mot å entre gruvene. Årsaken var den korte levetiden på arbeiderne i slike gruver.

Nåtidens omsetning av kvikksølv kommer særlig fra gjenbruk og gjenvinning, og omfatter for det meste metallisk kvikksølv. Det meste av de nivåer organisk bundet, og langt giftigere, kvikksølv som finnes i miljøet er laget av forskjellige mikroorganismer fra metallisk kvikksølv. Norzink produserer kvikksølv i Norge som biprodukt fra sinkproduksjonen.

Kvikksølv er et meget anvendelig metall, og brukes derfor over hele verden til en rekke formål, og i en rekke forbindelser. Kvikksølv har historisk vært myteomspunnet, og brukt i alt fra alkymistenes forsøk på å lage gull, til bruk som medisin mot lepra, syfilis og tarmslyng. Endel av bruken som medisin ga større skade enn hjelp. Det brukes fortsatt i enkelte vaksiner og kremer. De viktigste bruksområdene i dag er som katode i kloralkaliproduksjon, i forskjellig elektrisk utstyr, i speil, i malinger og måleinstrumenter, som plantevernmiddel, katalysator i industrielle reaksjoner. Mest kjent er kanskje bruken i tannfyllingsmaterialet amalgam.

Til tross for årtusenlang kjennskap til skadelige effekter finner kvikksølv stadig nye anvendelser, bl.a. i lap-top PCer, i energisparepærer og annet elektrisk/elektronisk utstyr. I Brasil og en rekke andre land hvor gull vaskes ut av elvesedimenter og andre gullførende forekomster brukes kvikksølv av fattige gullgravere for å fange mikroskopiske gullpartikler som gull-amalgam. Dette amalgamet varmes så opp for å få frem det rene gullet. Denne bruken fører til dramatiske eksponeringer av så vel mennesker som miljø.

En viktig tidligere anvendelse som har ført til betydelig forurensning i Norge var bruken av kvikksølvforbindelser som soppdrepende middel i produksjonen av tremasse og papir. Internasjonalt har det vært en rekke alvorlige forgiftningstilfeller som følge av bruk av kvikksølv, i noen tilfelle med tap av flere tusen menneskeliv. Dette har særlig vært knyttet til bruk av kvikksølv som beisemiddel på såkorn.