1. Innledning og valg av tema

Jeg har valgt religionen Islam, og som tema har jeg "Kvinner i Islam".

Jeg velger å fokusere på hva islam sier om kvinner og ekteskap. I den senere tiden har det vært en stor debatt knyttet til nettopp disse temaene. Det jeg syns er interessant å se nærmere på er i hvilken grad tvangsekteskap kan forsvares ut i fra hva islam mener. Kan dette forsvares med begrunnelse i religionen eller må det forstås med utgangspunkt i kultur ?

 

Måten jeg vil belyse temaet på er at jeg først skriver om:

2. Kort beskrive hva islam er.

3. Redgjøre for hva koranen sier om kvinner, forholdet mellom kvinner og menn, og spesielt hva koranen sier om tvangsekteskap.

4. Jeg vil ta for meg drapet på Fadime i Sverige og se nærmere på hvordan de involverte argumenterer.

5. Konklusjon.

 

2. Hva er islam?

Islam er en stor verdensreligion, som startet i Arabia. Islam er basert på Allahs åpenbaring for Muhammed, som blir kalt for profeten.

 

En person som praktiserer islam kalles for en muslim. Det finnes ikke noe nøyaktig tall for hvor mange muslimer det er i verden, men det anslås til å være over en milliard. I Europa er islam den nest største religionen etter kristendommen, og religionen vokser fort i USA.

En muslim følger koranen, som er muslimenes hellige bok, som tilsvarer vår Bibel.

For å være muslim må man tro på én og samme Gud, Allah, og på at Muhammed er Allahs siste sendebud.

 

Ordet islam betyr fred, underkastelse eller hengivelse, og det betyr at mennesket skal underkaste seg guds vilje, og overgi seg til ham.

 

Islams historie

Islams historie blir ført helt tilbake til Adam, det første mennesket på jorden. Muslimene tror at Adam var en av mange profeter som de anser som Allahs sendebud. Disse profetene skal lære muslimene hvordan de skal ta vare på Allahs skaperverk, og hvordan de skal be til Allah. Profeten Abraham levde for 4000 år siden. Han lærte folket at det var galt å dyrke avguder, og sammen med sønnen Ismael bygde han et Allahs hus i Mekka der alle mennesker var velkomne for å be til Allah. Etter hvert som tiden gikk, glemte menneskene hva Abraham hadde sagt, så derfor sendte Allah flere profeter. Hver gang glemte menneskene hva profetene hadde sagt, eller forandret det til fordel for dem selv.

 

Profeten Muhammed

Muhammed var den siste profeten ifølge muslimene. Han ble født i Mekka rundt år 570. Da han ble født, hadde folket glemt Allah, og i gudshuset i Mekka, var det nesten 360 bilder av avguder hengende på veggene og de tok imot betaling fra pilegrimene. Muhammed fikk mange åpenbaringer fra Allah, og disse er senere skrevet ned i Koranen.

 

Sunni- og shia-muslimer

Den viktigste splittelsen innen islam går mellom sunni- og shia-islam. Shia-islam ble til på 600-tallet, og mener at Ali, Muhammed’s fetter, var Profetens rettmessige etterfølger som muslimsk leder (imam), og at denne stillingen er arvelig. Dette ble ikke godtatt av de fleste muslimer. Derfor er det bare 10% av alle muslimer som tilhører denne retningen. De tror at det har vært 12 immaer, og den siste immaen ikke døde, og at han vil komme tilbake for å gjenopprette rettferdighet. Den viktigste shia-gruppen er Tolv-sekten som har vært statsreligion i Iran siden 1501.

 

Etter Muhammed’s død, valgte noen av hans tilhengere Abu Bakr som Muhammed’s etterfølger. Disse muslimene kalles sunni-musliner og er i klart flertall i dag med 90% av alle troende. Etterfølgeren til Abu Bakr, og stillingen kalif, het Umar, og nestemann der igjen het Ali. Derfra går det ingen direkte linje til nestemann, og forskjellen mellom shia- og sunni-islam ble tydeligere.

 

3. Kvinner og Islam

Familien betyr alt for muslimene, ektefellene i et muslimsk ekteskap har rettigheter og plikter ovenfor hverandre. Disse er ikke felles for mannen og kvinnen. Mannen har forsørgelsesplikt og hustruen har rett til underhold. Å være mor blir sett på som en svært viktig oppgave, morsrollen prises i koranen.

 

Kan muslimske kvinner gifte seg med hvem de vil ? Nei, ikke i følge koranen. I Islam er det slik at menn kan inngå ekteskap med muslimske, jødiske og kristne kvinner. Mens muslimske kvinner kun kan gifte seg med muslimske menn. Ofte har foreldrene også noe å si.

 

Det står ikke noe i koranen om at familien har rett til å inngå ekteskapsavtaler på vegne av barna.  

 

I koranen står det : "Menn er kvinners formyndere pågrunn av det som Gud har utstyrt noen av dere med framfor andre, og pågrunna de utgifter de bærer. Derfor skal rettskaffene kvinner være lydige og bevare det som er hemmelig, fordi Gud ønsker det bevart, dem, fra hvem dere frykter oppsetsighet, skal dere formane, gå ikke til sengs med dem og gi dem stryk".

 

Dette betyr at menn er kvinners dommer. En kvinne trenger ikke å ha gjort noe galt engang. Det er nok at mannen frykter at hun har gjort noe galt for at han skal gi henne juling.

 

Det er imidlertid ikke enighet om hva koranen sier om forholdet mellom kvinner og menn. Fatima Mernissi er en muslimsk feminist som har studert koranen (kilde : Dagbladet 27.01.02) viser til at Allah likestiller kvinner og menn, men at Muhammed bøyde seg for mannselliten i sin tid. Siden den gang har menn tolket koranen til fordel for seg selv. Hun mener at dette har noe med at menn har ønsket å kontrollere kvinnen.

 

I Islam har kvinnen en lydighetsplikt overfor mannen, det betyr at kvinnen skal tilfredstille mannens ønsker og behov. Sørge for alt som har med hjem og gjøre og ta ansvaret for å oppdra hans barn. Kvinnen er underlagt mannens vilje når det gjelder seksualitet, men hun har ikke plikt til å godta en vær form for seksualitet.

 

Kvinner og økonomi

Før mannen og kvinnen gifter seg, ber koranen mannen betale en brudepris til den kommende hustruen. Det mannen betaler i medgift blir kvinnenes eindom. Islam garanterer kvinner egen eindom når de er gifte. I koranen kalles dette Qayma.

 

Koranen garanterer visse rettigheter for kvinner, i Islam har både kvinner og menn like rettigheter til formue og eindom. Men når det gjelder arv er det forskjeller mellom kvinner og menn. Kvinner arver bare halvparten av det menn gjør.

 

I følge koranen har mannen rett til å ha flere koner, men en kvinne kan kreve å ha sin mann til sengs hver 4. natt, og alle kvinnene skal behnadles likt og med lik respekt.

Dette har i praksis gjort at det mest vanlige har vært å bare ha en hustru, for det er vanskelig å behandle flere koner helt likt. Kvinner har ingen rett til å ha flere ektefeller.

 

Kvinner og arbeid/utdanning

I følge Tove Dahl (1992) plikter en gift kvinne å jobbe i hjemmet, dersom hun skal være noe annet sted en hjemme skal hun ha tillatelse fra sin ektemann. Dette praktiseres veldig forskjellig i de ulike muslimske land. I noen land, foreksempel Afghanistan, har kvinner ikke lov til å ta utdanning eller lønnet arbeide utenfor hjemmet. Kvinnen får ikke lov til å være en selvstendig person, hun skal bare være til for mann og barn. I andre land praktiseres dette annerledes. der har kvinner mulighet til å ta seg arbeide utenfor hjemmet og utdanning. 

 

I følge lydighetsplikten kvinner har, er det mannen som også bestemmer om hun skal få utdannelse. Alle kvinner skal imidlertid få opplæring i husstell og omsorg for barn. De moderate muslimene mener at kvinner skal få studere, mens andre mener de hører til i hjemmet. Men det er en veldig viktig forskjell mellom gutter og jenter, faren har en plikt til å forsørge guttene under utdanning, men dette gjelder ikke for jenter.

 

4. Fadime-Saken

21. januar 2001 ble Fadime Sahindal drept. Den unge kurdiske kvinnen ble i 1997 kjæreste med Patrik, en 25 år gammel vanlig svensk gutt. Hennes far, Rahmi Shaindal, mente at forholdet førte skam over familien. Derfor likviderte han henne hjemme hos hennes søster om kvelden.. Familiens uskrevne regler tilsa at Fadime skulle leve i stillhet i påvente av å gifte seg med en kurder. Det ville hun ikke.

- Hun har brutt med familien gjennom ikke å følge dens regler, har faren fortalt i retten.

 

For fem år siden måtte Fadime flykte fra sin familie. Etter at hun 22 år gammel ble kjæreste med Patrik, måtte hun leve med drapstrusler og mishandling fra sin far og bror. Fordi hun selv valgte hvem hun ville leve sammen med.

 

 Faren og broren ble dømt for truslene. Under rettssaken kalte broren henne en «jævla hore».

Broren, som stadig vekk truet henne, hadde selv en svensk kjæreste. Faren til kjæresten, Patrik gikk i januar 1998 til Fadimes far for å fri på sønnens vegne. Etter at familien hadde rådslått, sa de nei.

- Min far ringte meg og sa jeg var utstøtt fra familien. Jeg fikk ikke komme tilbake til Uppsala. Hvis jeg kom tilbake, skulle jeg ikke forlate Uppsala i live, har Fadime forklart i politiavhør.

 

I Fadime-Saken ble Fadime drept fordi hun brakte skam over den muslimske familien, fordi hun valgte en kjæreste foreldrene ikke kunne godta. Som vi har sett sier koranen at kvinner kun kan velge ektemenn som har muslimsk opprinnelse. Fadime valgte en svensk gutt og familien hennes mente dermed at hun brakte skam over familien.

 

På den andre siden sier koranen ingenting om at man ikke fritt kan    velge ektefelle så fremt han er muslim.

 

Kari Vogt er en relgionsforsker ved universitetet i Oslo som har forsket mye på Islam, hun sier at æresdrap ikke er noe som skjer i muslimske miljøer, men at slike drap kommer fra skikker i det førmoderne samfunn der mannen bestemte alt og var familien sitt overhode. (Kilde : Verdens Gang 27.01.02)

 

Vogt viser også til at det finnes store variasjoner innenfor den muslimske verden (kilde : Dagsavisen 26.01.02). Den tradisjonelle muslimske verden har ikke noen tanker om likestilling, mens den velutdannende moderne muslim forfekter full likestilling mellom kvinner og menn. Vogt viser til at det samme gjør seg gjeldene i det tradisjonelle kristne samfunn. Det betyr at det har noe å gjøre med religion, men også mye med tradisjon og kultur.

 

I Dagbladet (27.01.02) står det om Islamsk råd og deres møte etter drapet på Fadime. Der tok de avstand fra æresdrapet i Sverige, men sa ikke noe klart om kvinners mulighet til selv å velge ektefelle. De konkluderte med at det var vanskelig å gi ekteskapsråd til muslimske kvinner. I samme artikkel tar Faiz Alam til ordet for at foreldregenrasjonen trenger veiledning. Alam sier at religionen må åpne seg og fornye seg. Hvis en jente velger en ikke-islam er dette en sak mellom Allah og henne og ikke en sak for foreldrene.

 

5. Konklusjon

På noen måter er kvinners stilling i Islam fremmed for oss i dagens norske samfunn. Det er en selvfølge for oss at vi har like rettigheter som menn når det gjelder arv, utdanning og valg av ektefelle. Samtidig er det lett å glemme at nok er mange norske foreldre som heller ikke ville akseptert at sitt barn kom hjem med en muslimsk kjæreste. Har det med den Lutherske kirke å gjøre eller er det kultur (fordommer)?

 

Når det gjelder Fadime-saken er det mer komplisert enn å bare henvise til religion. Som vi har sett gir ikke koranen adgang til å drepe noen for dens valg. Samtidig gir koranen mulighet til å begrense kvinners valg av ektefelle. Kari Vogt viste til at dette har vel så mye med tradisjon å gjøre.

 

Jeg syns at det er vanskelig å akseptere at religion skal stå over grunnleggende menneskerettigheter. I menneskerettighetserklæringen Artikkel 16, ledd 1 sies det:

 

"Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning".

 

 

Litteraturliste

Abdulati, Hammundah. Introdusksjon til Islam. International Islamic Federation of Student Organizations. 990

Dagbladet 27.01.02

Dagsavisen. 26.01.02

Mawdudi. 1983, Islams Fundamenter, Universitetsforlaget.

Verdens Gang. 26.01.02

Verdens Gang. 27.01.02

http://www-lu.hive.no/krl/kv-islam.html, atikkel av Siri Bergfald